NRK melder at konsertarrangører i Stavangerområdet dropper avisannonser til fordel for f.eks. Facebook, og opplever kraftig økning i besøket:

I hovedsak skal annonser bruke for å nå et publikum som vi ønsker skal komme hit. Vi opplever ikke at vi har sett noen som helst effekt av avisannonsene. Samtidig er det relativt dyrt og vi fant ut vi ville spare disse pengene og kuttet ut all markedsføring i avisene.

God nyhet 1: Forslaget om å overlate til plateselskapene å avgjøre om du skal få beholde nettforbindelsen din eller ei, er avvist av Europaparlamentet. Så spørs det om Trond Giske, som i sommer uttrykte sympati for forslaget, får med seg dette…

God nyhet 2: Den svenske regjeringen gir etter for presset, og gjør store endringer i den omstridte FRA-loven. Eposten din vil ikke (i alle fall ikke offisielt) bli lest og lagret av svenske myndigheter fra nyttår av.

God nyhet 3: Platekompaniet starter nettbutikk, og selger alle filene i DRM-fritt MP3-format. iTunes blir enda mer alene på markedet, og argumentet om at det er platebransjen som tvinger Apple til å låse brukerne fast til Apples løsninger, virker stadig hulere.

I år som tidligere år arrangeres det et lokalt standupshow med forskere på scenen i Oslo. Åstedet er Frokostkjelleren bak Universitetsbygningen i sentrum, tiden er 20:00 og programmet er som følger:

Alexander Fosså, Radiumhospitalet, dr.med:
Kreft hos barn. Mer helse med mindre behandling?
Henrik Svensen, geolog, seniorforsker, UiO:
Ti personer. Ti tilnærminger til masseutryddelser og global oppvarming.
Bjørn Samset, post.doc, UiO/CERN:
LHC - skaper den dommedag? Og hvis ikke, hva er vitsen med den da?
Solveig Flock, dr. scient og seniorrådgiver, Forskningsrådet:
Fra blomsterplukking til molekylmekking

Det blir DJ, salg av passende drikke og generelt høy stemning om tidligere års erfaringer er noe å gå etter. Alle ønskes hjertelig velkommen!

New York Times skriver vettugt om den mye omtalte Atlantic-artikkelen Is Google Making Us Stupid, som hevder at datamaskinene har fratatt oss evnen til å lese langt og grundig. Artikkelforsfatteren gjør et (høyst tilsiktet) småironisk forsøk på å oppsummere Atlantic-artikkelen i Twitter-format, det vil si på maksimalt 140 tegn, og resultatet er faktisk riktig vellykket:

Google makes deep reading impossible. Media changes. Our brains’ wiring changes too. Computers think for us, flattening our intelligence.

Det fikk meg til å fundere på om ikke metoden kunne brukes på norske artikler. Som den strålende kronikken om forskere og Wikipedia i dagens Aftenposten, der Olav Anders Øvrebø og Torgeir Uberg Nærland oppsummerer intervjuserien de har hatt på Vox Publica:

     Forskere må forstå hvor viktig Wikipedia er blitt, og lære seg hvordan
     man gjør det bedre. Eller lære studentene sine å gjøre det.

Eller hva med denne konsentrerte versjonen av Finn-Erik Vinjes kronikk om arbeidet med en ny utgave av grunnloven på moderne, normalisert bokmål:

     Vi trenger en mer lettlest bokmålsversjon av Grunnloven. Man har modernisert
     språket i lovteksten før, så hvorfor ikke gjøre det igjen?

“Grosvold” på NRK mister seere så det står etter, og er nå mest populært hos de eldste, melder VG Nett. NRK leter etter en annen forklaring enn at Fredrik Skavlan var flinkere til å få et forlengst ihjelpisket gammelt øk til å framstå som levende, og presterer følgende:

Det er ikke overraskende at «Grosvold» trekker flest seere i det høyeste alderssjiktet. Det er gruppen 60 pluss som er den største befolkningsgruppen og også dem som ser mest TV, påpeker Tolonen.

Tror vi foregriper eldrebølgen en anelse her. SSBs tabell over folkemengde etter alder og fylke for 1. januar 2008 kan nemlig berette at gruppen over 60 år omfatter rundt 970 000 innbyggere, av et samlet innbyggertall i Norge på litt over 4,7 millioner. Grupper som 0-19 og 20-44 er enn så lenge mye større. Dersom “Grosvold” fremdeles skulle fylle fredagskvelden med spas og moro i 2030, vil forklaringen stemme langt bedre med virkeligheten.

Hva skjedde med Guro Bruun Hansen? framstår som en kriminalfortelling i bloggform, med foreløpig elleve kapitler som postinger offentliggjort siden begynnelsen av denne måneden. Utgangspunktet er forsvinningsnummeret til den fiktive (?) kvinnen Guro Bruun Hansen fra Horten, som det tydeligvis ikke går så veldig godt for:

Jeg gikk og tenkte på det som var kjernen i saken. Guro hadde fått saget av seg bena mens hun etter alt å dømme selv var i live. Kanskje levde hun ennå mens vi uten spor og uten fremgang lette etter henne. Et eller annet sted, i en kjeller, en låve eller i et lydtett rom som alt i forveien var forberedt til henne, lå hun kanskje bakbunnet med fantomsmerter i bena, kald og skitten.

Ideen er god og teksten lett og ledig skrevet, synd bare at fortellinger som inkluderer avsagde bein ikke helt er min greie. Men så snakker vi om en leser som la vekk Stieg “burde ha hatt en mye strengere redaktør” Larsson fordi han ble kvalm av den sadistiske voldtektsscenen i første bok.

Det er Forskningsdager, og jeg har blant annet stått på Forskningstorget på Universitetsplassen i Oslo og presentert prosjektet Fremtidskloden, et tegneserieverktøy som kan brukes til å tenke konstruktivt på fremtiden i bl.a. skolesammenheng. Lørdag ble kronikken Norge i 2050, som blant annet omtaler dette verktøyet, publisert i Dagbladet:

Mellom fiksjonens monotone budskap og den presise spådommens umulighet er det også et landskap. Det er her vi finner prognoser, som klimamodeller, befolkningsstatistikk eller beregninger av framtidig oljeproduksjon. Her er de brede trendene som former samfunnet i dag, og kommer til å gjøre det i lang tid framover, det være seg innen teknologi, familieforhold eller globale migrasjonsmønstre. Det finnes et verktøy som lar oss kombinere prognoser, trender og andre skriftlige, muntlige og visuelle kilder til å tenke konstruktivt rundt framtida. Det kalles scenariebygging, og har vært brukt i offentlig sektor og næringslivet i flere tiår.

Og ja, jeg ser også ironien (men intet overraskende) i at Dagbladet har annonser med spåkoner ved siden av min kronikk.

Idag er det Talk Like A Pirate Day - avast, ye scurvy swabs! - og da passer det godt å introdusere dagens mest ufrivillig ironiske. For mens platebransjen prøver så hardt den kan å bygge opp fiendebildet av piratkopiereren, satser Cappelen Damm og Leselystaksjonen på å gjøre piraten til en talsmann for leselyst og ansvarlig bokkjøp i din nærmeste Norli-bokhandel. Selvsagt har aktørene et visst behov å rydde unna enhver tvil om at man prøver å surfe på kjølvannet av en annen piratsuksess:

Hvordan ser en Lesepirat ut? Slik som kaptein Sabeltann? Nei, han er sjørøver. Og vi pirater er ikke så jålete som han og går rundt med sjørøverhatt, blondeskjorte og snurrebart. Pirater har en helt annen stil. Det er jo vi som jobber om bord i en sjørøverskute.

Etter å ha dissa Sabeltann som femi og gitt en særdeles forvirrende beskrivelse av arbeidsfordelingen i seilskutetiden, avslører den rotekte representanten for de arbeidende masser at han heldigvis klarte å flykte inn i hvitsnippenes rekker. Idag har han lagt svaberen til side og er blitt lesekompis på heltid:

Lesekompis, ja. Vet du hva det er? Jo, det skal jeg fortelle deg. Jeg er en lesekompis. En som hjelper deg med å bli glad i bøker. Og når du blir glad i bøker, blir bøkene på en måte gode kompiser. Det betyr at du alltid har en kompis i nærheten.

Jeg vet det er fysisk umulig for markedsførere å rødme av sine egne påfunn, uansett hvor pinlige og flaue de måtte være. Derfor går mine tanker i denne stund til alle de andre der ute - bibliotekarene, lesestimulererne, bokhandlerne og lærerne - som må leve med Lesepiraten en god stund framover. Vit at jeg føler med dere…

Tore Renberg går til frontalangrep mot Torgrim Eggen i Dagsavisen, fordi Eggen nylig tok til orde for at flere forfattere burde vurdere å selge bøkene direkte på nettet (som Espen allerede gjør, med andre ord). Nå vil jeg tro at en som hater internett neppe har det beste utgangspunktet for å uttale seg om nettdistribusjon av tekster, og det bekreftes da også av denne mildt clueløse uttalelsen:

Jeg slipper ikke noe ut på det digitale markedet før det er 100 prosent kopibeskyttet. Om så forlaget mitt skulle finne på å gå heldigitalt, blir det uten meg, om ikke mine bøker kan sikres mot uautorisert kopiering og fildeling. «Charlotte Isabel Hansen» kommer på lydbok nå, og om dette ikke sikres ordentlig, blir det min siste lydbok.

Jeg skal la den vanlige argumentasjonsrekka om kundeuvennlig og teknisk poengløs DRM-beskyttelse ligge i denne omgang, og isteden bare nyte - ja nyte, sier jeg eder - ironien i at Tore Renbergs “Charlotte Isabel Hansen” naturligvis ble sluppet som vanlig lyd-CD. Hva mer er: mange av hans tidligere bøker er utgitt i samme Piratebay-vennlige format, og for dem som er for slappe til å rippe finnes “Mannen som elsket Yngve” til og med som MP3-bok.

Dobbelt ironisk er det at Renberg i Dagsavisen-intervjuet framstår som en nesegrus forlagslojalist. Mens det altså er stadig mer som tyder på at forlagene i praksis ikke gjengjelder den rørende lojaliteten. Ikke bare utgir de et økende antall lydbøker på CD og som nedlastbare MP3-filer, men forlagseide Bokklubben har altså nå startet salg av DRM-fri musikk i stor skala.