Bare for å gjøre det helt klart at min manglende tro på leseplaten ikke har fratatt meg troen på ebøker: via Welcome to the Revolution! fant jeg en sak fra BuzzMachine. Den oppsummerer noen av de dårligste egenskapene til trykte medier:

It’s expensive to produce for it. It’s expensive to manufacture. It’s expensive to deliver. It limits your space. It limits your timing. It’s stale when it’s fresh. It is one-size-fits-all and can’t be adapted to the needs of each user. It comes with no ability to click for more. It has no search. It can’t be forwarded. It has no archive. It kills trees.

Punktet med at trykte bøker ikke kan tilpasses hver enkelt brukers behov, opptar meg stadig mer som leser. De siste to ukene har jeg pendlet mer eller mindre regelmessig mellom Oslo og Lillehammer, med en siste avstikker til Valdres. Bilfri som jeg er, har jeg lagt vekt på å få plass til alt i ett kolli – jeg vet av erfaring at sjansen for å glemme noe er stor når man skal av og på busser og tog.
PC, projektør, mobil, fjernkontroll, ladere, ekstrabatterier og annet nødvendig tilleggsutstyr, samt toalettsaker og klesskift fikk plass i én liten sekk. Men da hele hjemmekontoret var på plass i sekken var det ikke tale om å presse ned en bok i tillegg (og altså heller ingen leseplate, om jeg hadde hatt en). Lesestoff hadde jeg imidlertid masse plass til, for mobilen er utstyrt med Symbian-versjonen av Mobipockets Mobireader. Vanligvis plukker jeg med meg en fritekst fra Manybooks, men denne gangen hadde jeg lyst på en kjøpebok.

Følgelig stakk jeg innom Mobipocket-sjappa og glante litt i hyllene. I utgangspunktet var jeg lysten på Ken Folletts oppfølger til fabelaktige The Pillars of the Earth, World Without End, men den latterlig høye prisen ($35, som er $14 over Amazon-prisen) gjorde det uaktuelt. Isteden falt valget på langt rimeligere Mars Underground av William K. Hartmann. For knappe 25 norske fikk jeg helt passabel science fiction-tidtrøyte, levert til epostkassa på et minutt.
Siden Nokiaen også er en utmerket mp3-spiller, kunne jeg lytte til passende stemningsmusikk fra samme maskin som jeg også leste på, uten at jeg risikerte å miste viktige telefonsamtaler eller tekstmeldinger underveis, selvsagt. Den samlede verdien av denne kombinasjonen gjør at jeg til og med kan leve med Mobipockets DRM-løsning, så lenge det dreier seg om billige titler jeg ikke har planer om å lese igjen om noen år. Støtten for mange ulike plattformer, sammen med muligheten til å legge til nye maskiner etterhvert, gjør Mobipocket til det nærmeste DRM med et menneskelig ansikt jeg har vært borti.