Dagbladet kan berette at en skribentkollega har holdt engleskole for barn, og at det der tydeligvis gikk hett for seg:

Englene åpenbarte seg for barna. De lærte å se skytsenglene til kuer, sauer og hester. I tillegg lærte barna å se auraen rundt mennesker.

Her snakkes det bare om store dyr, men hva med alle de små? Nå er det velkjent at katter kan være skytsengler for mennesker, og det finnes til og med dem som selger små utgaver i keramikk. Men som katteeier krever jeg altså et svar: hvem vokter over våre pelskledte venner?

Ja, bortsett fra den hellige Gjertrud, da. Men det blir vel altfor katolsk for et medlem av familien som er statskirkens øverste beskytter og religionens håndhever…

Det er siste dag av skriveoppholdet på Utsira, som som vanlig har vært befordrende for skrivetrang og skrivelyst. Bokmanuset jeg satte meg fore å fullføre på fyret, er mer eller mindre fullført og klart for forlagsrundene. Det blir en fin astronomibok, som seg hør og bør til Astronomiåret 2009.Men før jeg setter kursen hjem fra kolonien, vil jeg gjøre opp status for postingen jeg la inn for fem dager siden.

Jeg la nemlig inn en skjermdump av yr.nos langtidsvarsel for Utsira, og siden har jeg hatt rik anledning til å sammenlikne det med det virkelige været. Jeg vet ikke hvordan det har vært på resten av Utsira, men her på fyret har det stemt ganske bra. Mandag var så preget av regn og iskald vind at jeg frøs på meg både muskelsmerter og hoste. En stor “R” der, altså. Likeledes på tirsdag, onsdag og torsdag.

Men idag sprakk det, gitt. Ikke tegn til regn og liten kuling, derimot vindstille, klart og pent. Velvel, 4 av 5 er sannelig ikke verst. Så er det bare å forberede seg på dagens vanskeligste oppgave: kommer MS Utsira til å klappe til kai i Nordevågen eller Sørevågen? Det skal nesten bli godt å komme hjem til et sted der man slipper å ta så vanskelige avgjørelser…

Det har de ikke på OSL Gardermoen, der man kan se langt etter strømuttak og betaler det hvite ut av øyet for å koble seg til noen skarve minutter. Det har de heller ikke i SAS, som verken tilbyr strøm eller wifi. Samme sorgen på Haugesund flyplass. Og så går man ombord i solide, trauste MS Utsira, og hva finner man? Strømuttak i overflod, og fri wifi. Som det blogges gyngende fra i dette øyeblikk. Landets største transportnettverk har mye å lære det som må være et av landets minste. Verden er flatere enn noensinne, folkens.

Det er på tide å ta turen tilbake til Utsira, min faste base for kontemplasjon, filosofering og skriving. Det er en ny bok (muligens den siste i karrieren) som skal fullføres, og da finner man ikke konsentrasjonen bedre enn i den gamle fyrvokterboligen. Oppe ved fyret spiller været en anelse større rolle enn på Tøyen, så yr.no vil bli besøkt flittig (jada, man har wifi på fyret også…)

Ta også dette som et varsel om tilstundende sommer i bloggen. Det vil bli stillere framover, mens aktiviteten i framtidsbloggen nok vil være høyere. Det kommer til å handle mye om 2050 til høsten, for å si det slik…

Jeg må stille meg det spørsmålet, etter å ha returnert en splitterny Linksys WRT160N. Etter fire mislykte installasjoner på to forskjellige Windows-maskiner, fullførte endelig installasjonsprogrammet med et “Congratulations!” Hvorpå routeren var usynlig eller utilgjengelig på Windows, OS X, Linux og Series 60. Selvsagt prøvde jeg Langbein-metoden som er så velkjent for router-eiere: når ingenting funker som det skal, skrur man burken av og venter i et minutt før restart. Uten at det hjalp i det hele tatt.

Bedre ble det ikke da Datakjeden, som jeg var dum nok til å kjøpe av, oppførte seg arrogant og uhøflig mot Jorunn da hun forsøkte å levere den defekte varen, og feilaktig påsto at det manglet en installasjons-CD. Det tvang meg ned til butikken igjen, og denne gangen leverte de tilbake pengene uten slengbemerkninger. For sikkerhets skyld stakk jeg innom Digital Impuls, nabobutikken til Datakjeden i Møllergata i Oslo, og som noen dager i forveien bedyret at de ville ha inne en annen Linksys-router som støtter n-standarden. Det hadde de selvsagt ikke.

Linksys-routeren var en erstatning for vår ni måneder gamle Airport Extreme, som har gitt oss så mye trøbbel i det siste at vi i perioder har kjørt med god, gammeldags modemfart. Enkel å ha med å gjøre har den aldri vært: Airporten har ikke snakket særlig pent med Linux og Series 60-telefonen min, og nettverksdiskfunksjonen via USB (som var et hovedargument for kjøpet av denne modellen) har vært ustabil fra dag én. For øyeblikket funker routeren ene og alene fordi all kryptering er skrudd av.

Airport Extreme var i sin tur erstatning for en eldre Linksys-router som også ga oss mye hodebry, som f.eks. programvareoppdateringer som lukket OS X-maskiner ute og WPA som ikke snakket med Linux. Derav mitt spørsmål i tittelen: er det bryderiet verdt? Må det virkelig være så vanskelig å finne en router som er trøbbelfri over tid, eller finnes det en god, stabil modell? Eller kanskje vi rett og slett burde bite i det sure eplet og borre hull i veggene?

moar funny pictures

The original series documenting Linus’ hitherto undocumented veganism is flickred, of course…

(Via BoingBoing)

Nokia er i ferd med å lansere noen nye businessmodeller, og E71 ser ut som en interessant arvtaker til min nåværende E61i. Et hovedpoeng er tydeligvis at telefonen er blitt enda mindre og lettere.

Den er, som alle telefoner i E-serien, svært rikt utstyrt og har det jeg trenger (tastatur, ikke minst), pluss én ny godsak: GPS. Hver gang jeg er ute og farter, blir jeg minnet om hvor dillete det er å gå til et kartnettsted, finne destinasjonen og skrive ut kartet. Eneste problem: vi snakker Nokia her, hvilket betyr solid. Forleden dag gikk E61′en i asfalten fra ørehøyde med et smell. Det har skjedd flere ganger (mitt mellomnavn er “butterfingers“), men så langt er den eneste synlige skaden på telefonen en ripe i skjermen den pådro seg i India. Det kan med andre ord gå endel tid før jeg med god samvittighet kan svitsje…

Lite annet å si til dette enn: kool.

Oppdatering: Ikke likevel, nei. Så går det altså ikke an å stole på nettet likevel. Tsk, tsk…

For en som har brukt mye tid i det siste på å komme seg rundt i Norge med kollektive transportmidler, har Rutebok.no vist seg å være et uvurderlig hjelpemiddel. Her er man i ferd med å samle det som er av ruter for tog, buss, ferje og fly under ett grensesnitt, og resultatet er at jeg kan søke etter en passende reiserute til Utsira (som jeg ska en tur til i nær framtid) og få resultatet nedenfor:

Nettstedet har fremdeles en del barnesykdommer - det hender jeg får feilmelding når jeg prøver å generere en personlig reiserute som PDF, for eksempel. Men alt i alt er dette en lovende start på et tilbud som vil bli stadig viktigere, i takt med at transportkostnadene stiger…