Andrew Keen, mannen som skapt litt oppstuss i andedammen med sin bok om amatørbarbarenes inntog i mediene, har også en blogg – med det talende navnet The Great Seduction. Budskapet hans er velkjent nok for de av oss som har holdt på en stund, likeledes dobbeltstandarden som alltid blir gjeldende når man snakker om nettet. Keen presenterer et slående eksempel på dette i en posting om Tom Friedman, forfatteren av boka The World is Flat, som tydeligvis hadde en åpenbaring under en reise i Midt-Østen:

The climax of Friedman’s talk focused on the flattening of truth and fiction on the Internet. He told the story of Muslim woman in the Middle East who was against Al Gore because he was Jewish. When he tried to correct her, she refused to believe him: “But I read it on the Internet,” she insisted. Friedman has got the species right, but the body part wrong. It’s not dog’s hearing that we’ve acquired — but a canine soul. I read it on the Internet has become the equivalent of a dog’s faith in their master’s voice.

Så, altså: når tusener av mennesker i samme verdensdel for ikke så veldig lenge siden demonstrerte mot ikke-eksisterende Muhammed-karikaturer etter oppslag i lokale aviser, er det ikke et bevis for at aviser er grunnleggende upålitelige. Tyskere som lot seg overbevise av Mein Kampf, eller for den saks skyld kinesiske rødegardister som viftet med Maos lille røde, demonstrerer selvsagt ikke at bøker er farlige. Ei heller amerikanere som har sett for mye Fox og tror Saddam Hussein sto bak 911. Men en arabisk dame som har latt seg feilinformere på nettet, derimot – QED!
Jeg lurte litt på om jeg skulle lese boka, om ikke annet så for å kunne svare på spørsmålene om den som ganske sikkert vil dukke opp i plenumsdebatter i månedene fremover. Men jeg orker det simpelthen ikke, og nøyer meg med å lese på de gode argumentene som Scalzi kommer med. Dobbeltmoral, elendig anatomikunnskap (sjelen er ikke en kroppsdel – vi får anta Keen leste det på nettet) og sommervarme er en dårlig kombinasjon.