Hørt på radio ikveld (fritt etter hukommelsen): “før vi aner ordet av det, er vi alle pusekatter.” Altså, er det dette vi skal sitte igjen med etter Valla-saken - katter som metaforer for noe som er snilt og mykt og ettergivende? Folk som sier slikt, har ikke lekt med Ada eller Linus. Jamfør bildet nedenfor, som Jorunn tok forleden. Såret som disse klørne etterlot seg på høyre lillefinger har ennå ikke grodd ordentlig…

Okei, okei - etter denne postingen er jeg programforpliktet til å blogge denne meget presise oppsummeringen av bloggingens historie, bragt til meg av Jorunn, som ble tipset av Elisabeth.

Vi får et nytt veksthus i nabolaget vårt! Kjøttetende planter!! Whee!!!

Er på Dagsnytt Atten idag og snakker om Creative Commons. Visstnok litt etter 18:30.

Oppdatering: Selv om jeg hadde sagt fra i forhåndsintervjuet at Wikipedia og Creative Commons ikke var en og samme sak, dukket det opp. Sammen med et spørsmål som egentlig handlet om DRM. Det hele på tre minutter. Heh.

Aftenposten skriver om avtalen som er inngått mellom Nasjonalbiblioteket og Faglitterær forfatterforening, som gjør det mulig å sette igang et prøveprosjekt med en norsk versjon av Google Book Search:

Aftenposten vet at det i første omgang er snakk om et pilotprosjekt med bøker fra nordområdene. Bøkene skal gjøres søkbare og kunne leses via bibliotekets nettside nb.no.

Etter å brukt Google Book Search et års tid merker jeg at min entusiasme har kjølnet betraktelig: jeg har oppdaget at det nå engang ikke er så mye av interesse å hente i forlengst glemt litteratur, og GBS’ grensesnitt er så fattig på funksjonalitet at det kvalifiserer til betegnelsen “begrensesnitt”. Om NBs prosjekt skal ha en sjanse, kommer mye til avhenge av hvordan man tilrettelegger stoffet. Et nødtørftig databasegrensesnitt er ikke veien, om målet er å gi kulturarven til hele folket.

Cory Doctorow har fått en meget anerkjent (og i mine øyne langt mer talentfull) kampfelle. Salon Books snakker med Jonathan Lethem (reklamevarsel), forfatteren av geniale Fortress of Solitude, om hvorfor han har gått ut mot copyright-lobbyen, og valgt å lisensiere sin siste roman under svært liberale betingelser. Som profesjonell forfatter har Lethem en autoritet i disse spørsmålene som juristene og aktivistene mangler, og han svarer innsiktsfullt på spørsmål som absolutt ikke er uproblematiske:

You received a $6,000 advance for three years of work on your first novel, which is, sadly, pretty typical. Clearly, if you were still making that kind of money, it would be pretty tough to continue making art at all, much less conduct this kind of social experiment.

Sure, but it wasn’t strengthening of copyright control that allowed me to make more money after that; it was because I found some readers. Even if my rights were Kryptonite and lasted 1,000 years, if no one read my books, they wouldn’t be worth a penny. The economy of human attention is a very precious one, much scarcer than any other. I’m lucky to be in the position of having anyone notice that I’ve given something away in the first place.

De romslige støtteordningene til norske forfattere begrunnes ofte med at det gir dem frihet til å eksperimentere og tenke. Til å være bedre intellektuelle, om man vil. Settes nivået på dette intervjuet, gitt av en forfatter som skriver i verdens frieste bokmarked, opp mot det som har kommet fra norske forfattere i det siste, er det all mulig grunn til å spørre seg om vi får valuta for pengene.

Det er dagens oppfordring fra Trude, og jeg er selvsagt helt enig. Hvis du ikke skal drive avl eller har et nettverk av personer som garantert tar imot de små nøstene når de kommer, er det ofte ensbetydende med dyreplageri å la være. Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus har engasjert seg særlig i denne saken, med en liste over veterinærer med kampanjepriser, og illustrerer det med et bilde jeg tok av Trude med Ada og Linus. Så får det heller være at designet suger og blåser i Opera og Firefox.

Rock Your Google Calendar in 18 Ways har mye kjekt å by på for alle oss som er blitt avhengige av nettkalenderen.

Jeg blir spurt om min holdning til Creative Commons, og mitt syn - at dette i hovedsak handler å rydde opp i lisensforholdene på nettet - kommer godt fram. Hvis noen var i tvil om hva rettighetsorganisasjonenes motstand mot CC-baserte prosjekter som NDLA egentlig handler om, stiller Yngve Slettholm i Kopinor villig opp:

Våre største inntekter kommer fra kopiering av materiale i utdanningssektoren. Verk lisensiert under Creative Commons som kan kopieres fritt til ikke-kommersiell bruk, vil ikke generere inntekter fra utdanning og offentlig administrasjon. Derfor vil det bli færre midler å dele ut til stipender og vederlag hvis denne typen lisenser blir vanlig.

Jeg blir sitert på at dette er en kulturkamp (bruken av uttrykket stammer fra denne artikkelen), men det er nødvendig med en oppdatering. Dette er også en verdikamp. Det handler om mektige, pengesterke miljøer som gjør det de kan for å knuse en grasrotbevegelse. Det ironiske (men akk så typiske) er at miljøene i fråga er organisasjoner som i sin tid ble skapt for å bekjempe genuin urett.

Restemat med en kardiologisk vri: fritert, hjemmelaget ostepølse rullet inn i bacon. Det fins bilder!