Idag skjedde det som måtte skje før eller siden: en av harddiskene mine tok kvelden. Etter at det hadde tikket stygt noen minutter i kabinettet kom meldingen “HD Slave Fatal Error” på skjermen da jeg bootet, og dett var dett. Som feilmeldingen antyder var det ikke hoveddisken, men min andre harddisk, propp full av bilder, rippede CDer, og arkiverte filer av allehånde slag, som røk. Her snakker vi altså først og fremst om gigabyte på gigabyte med data, som helst skulle være sikkerhetskopiert. Og det er de, takket være den usannsynlig snasne Linux-kommandoen rsync.

Som navnet antyder kan rsync blant annet synkronisere filer og mapper, og dermed skape et “speil” av en harddisk på f.eks. en ekstern harddisk. Fordelen sammenlignet med en del backup-programvare jeg har prøvd, er at man ikke trenger å kjøre et eget program for å hente tilbake dataene sine. Man behøver heller ikke bekymre seg for at komprimerte backup-filer ikke kan åpnes (store zip-filer kan være stygge sånn) - man forholder seg rett og slett til det samme filtreet man hadde på den døde disken. Noe plass taper man selvsagt på den måten, men diskplass er billig i våre dager. Finnes for OS X og Windows - anbefales varmt. Ikke minst nå.

Over sees mine besteforeldre på farssiden, som i sin ungdom var varietéartister. Det er meget mulig at jeg ifjor høst ble den første i slekta til å danse i kjole og hvitt siden min farfars glansdager på 1920-tallet. Dansekurset går det forresten framover med - igår gjorde vi store framskritt på sambafronten.

I det siste har jeg lagt merke til at det har dukket opp fotografier av gater i forbindelse med kartsøk på Kvasir, og jeg har lurt på hvem som tok disse bildene. Idag ga Østlandssendingen svaret. Det er pensjonisten Arill E. Andersen fra Brobekk i Oslo som har dokumentert byens mer enn 3000 gater, frivillig og fullstendig gratis:

Arill E. Andersen tar bilder utelukkende for å glede seg selv og andre. Derfor er det en bonus at Kvasir nå bruker bildene hans i sitt kartsøk på internett . Slik får enda flere glede av arbeidet. Men Andersen ser flere verdier ved foto-prosjektet. - Det er moro om 50 år også, for det finnes ingen lignende oversikt over Oslo-gatene, tror pensjonisten.

Kudos til Arill, som har skjønt at poenget med deling av informasjon i sin tid ble oppsummert av Arnulf Øverland:

Der er en lykke i livet som ikke kan vendes til lede: Det at du gleder en annen, det er den eneste glede.

Klikk her for å si farvel til Microsoft. Nå.

…i forbindelse med lanseringen av Windows Vista formuleres veldig godt av Joy of Tech.

For alle som er lei av å klikke seg møysommelig gjennom bildestrømmer, er Flickr Leech tingen. Pluss nok et strålende eksempel på hvordan firmaer som slipper APIer, får andre til å løse irriterende problemer for seg. For deg som ennå ikke har kikket på Flickr er det også en fin måte å bli kjent med fotostrømmer på, som f.eks. min egen eller til Flickr-kontakter som Jorunn, Elin eller Elisabeth. Liten tvil om hva som opptar fotografene, når man får denne oversikten. Mjau, mjau.

Ja, vi snakker om produsenten av de søte togsettene i nordisk bjørk, som ifølge Brio Sucks har klart å låse forbrukerne helt fast i sin løsning ved å gjøre noe så enkelt som å utstyre produktene sine med proprietære skruer det ikke selges skrutrekkere til:

Thomas the Tank Engine is held together with truly unique Fuck You screws. The significance of the triangular recess in the head of these screws is that nobody apart from Brio has the tools to unscrew them. Like I said, Brio Sucks. I suppose the Nordic solution would be to send Thomas back to the manufacturer for servicing. But, hell, all we’re talking about are furballs and carpet hair. And I do so object to not being able to clean it myself. The implications of the Open Source revolution have quite bypassed Brio.

Hadde jeg visst at det ville ende opp på denne måten, ville jeg kost meg mye mindre med Brio-settet mitt som barn. Garantert.

Olav Anders Øvrebø blogger om hvordan Unge Høyre-bladet Xtra har brukt et Flickr-bilde uten fotografens tillatelse. Det er ikke første gang at en publisist tar en spansk en i spørsmålet om bildebruk, og det blir sikkert ikke siste, så får heller ironien i at det er Unge Høyre som forgriper seg på den private eiendomsretten ligge. Fotografen har ifølge BT lagt inn et krav på noen titusener, som ikke er en unormalt stor sum når man tar Xtras opplag på 20 000 eksemplarer i betraktning.

Det interessante er måten dette ble oppdaget på: den norske Flickr-brukeren Kaare Sandvik kom over bildet mens han sorterte blader på jobben, avfotograferte det med kameratelefonen sin og lastet det opp til sin Flickr-konto. Deretter varslet han den tyske fotografen i kommentarene til hennes bilde, som så satte igang prosessen som hun blogget og startet en diskusjonstråd om på Flickr. Nettet brukes ikke bare til piratvirksomhet, men kan også avsløre den - og viktigere - drøfte dens konsekvenser på direkten, med dem det angår.

Olav Anders peker på forvirringen som ofte oppstår når folk flest fortolker opphavsretten. I tilfellet med det opprinnelige bildet er saken krystallklar: enhver publisist plikter å sjekke om det hefter begrensninger på bruken, og copyright-symbolet med “All rights reserved” er lett synlig til høyre for bildet. Men hvordan stiller det seg med Flickr-Kaare? Han publiserte også bildet, vel vitende om opprinnelsen og tilsynelatende uten å spørre om tillatelse først. Når han så oversetter BT-artikkelen om saken og så gjengir den på Flickr, gjøres det selvsagt i beste hensikt. Men har han ikke spurt opphavsmannen om tillatelse (og lite tyder på at det er gjort), er det et like klart lovbrudd som Unge Høyres overtramp.

Olav Anders har rett: det er kronglete med opphavsrett. Men her er en enkel hovedregel: såsant en kilde ikke merket med en CC-lisens (som dette nettstedet og mine Flickr-bilder) bør du spørre om tillatelse. Det vil i praksis si nesten alltid. Jeg har gjort det talløse ganger i forbindelse med innhenting av illustrasjoner til bokprosjekter, og takket være kjekke oppfinnelser som epost, IM og mobil er det lettere enn noensinne (fotografens profesjonelle nettsted med epost og mobilnummer er faktisk førstetreff i Google).

Det er til og med lov til å forklare omstendighetene rundt bruken, og be om spesielle vilkår hvis bruken er til opplysnings- eller utdanningsformål. Uttrykket “educational purposes” er nyttig i så måte, selv om Unge Høyre nok ikke hadde sluppet unna med det.
Oppdatering: Dette er også blitt en sak på tysk TV. Spørsmålet blir da uunngåelig: hvem la ut Google-videoklippet med reportasjen, og har vedkommende bedt om tillatelse fra TV-selskapet?

Eposter som sendes til meg idag vil sannsynligvis ikke bli besvart før mandag, bloggkommentarer som trenger godkjenning må vente og fastlinjetelefonen er død. Årsaken er Telenor-trøbbel - nok en gang. De siste dagene har linja inn til leiligheten vært ustabil, og den er nå helt nede (at jeg kan skrive dette, skyldes at jeg bor i et borettslag med mye unge folk - og så snakker vi ikke mer om den saken, OK? Jeg skal ikke plage dere med en beretning om arrogant service og total mangel på vilje til å innrømme at tre år med varierende stabilitet på linja muligens kan være Telenors ansvar, men isteden fortelle en liten historie som viser hvordan det kan gjøres.

Forrige lørdag ettermiddag sendte jeg avgårde vår snart fire år gamle Thinkpad T40 til reparasjon hos IBM - etter mange års bruk var laderinngangen på PCen blitt slarkete, og batteriet trengte å byttes ut. Torsdag formiddag hadde jeg en gemyttlig telefonsamtale med en ansatt i IBM TSS som ble avsluttet slik:

- Maskinen er ferdig, så da sender vi den til deg imorgen. Adressen din - det ser ikke ut som en bedriftsadresse?
- Nei, det er en privatadresse, men jeg har hjemmekontor.
- Normalt leverer vi ikke til privatadresser, men hvis du er hjemme på dagtid kan vi gjøre det.
- Hva koster det?
- Å, det koster ingenting. Vi kjører den ut imorgen.

I dag tidlig kom vår reparerte Thinkpad på døra, avlevert av en hyggelig budbilsjåfør. Selv om Jorunn kommer til å gå for en MacBook Pro i nær framtid, er jeg ikke i tvil om hvor min neste bærbare vil komme fra. At Thinkpad-serien er god nok til å være verdt å reparere etter så mange år er bare en del av svaret. Det handler vel så mye om at god service gir meg følelsen av å være en smart forbruker.

Oppdatering: Nettforbindelsen er nå fikset. Ifølge reparatøren skyldtes det en dårlig loddet kontakt i sentralen (og jeg som ikke ante at det fremdeles fantes sentraler med kontakter som kunne loddes ;-), noe som kunne forklare hvorfor nettet har falt ut med ujevne mellomrom. Krysser fingrene for at dette er løsningen, men uansett er det hyggelig å få bekreftet vår versjon av historien - igår nektet Telenors saksbehandler å tro på at linjen oppførte seg slik…

Forfatteren Berit Bertling treffer spikeren på hodet i sitt innlegg i dagens Dagbladet:

Får en bok en større verdi først når det kreves et visst dannelsesnivå for å lese den? Man snakker om lesekunst og skrivekunst, og jeg vil hevde at nettopp kunstbegrepet er med på å trekke litteraturen tilbake fra det offentlige rom og gjøre den irrelevant for det brede lag av lesere. Når litteratur og litterære debatter ikke finner et hjem hos bredden av leserne kan man heller ikke rekruttere nye lesere til den viktige litteraturen.