…kom tydelig til uttrykk igår, da vi hadde Singstar -konkurranse i heimen. Elisabeth dokumenterer at jeg er en like dårlig vinner som taper, og at jeg er villig til å gjøre alt som er nødvendig for å vinne over et barn. At barnet i fråga knuste meg i duell-avsyngingen av “Sweet Home Alabama”, er en heeelt uvesentlig detalj..

Dagens sitat kommer fra en strålende artikkel om Windows Vista av Robert X. Cringely (har du ennå ikke lest Accidental Empires må du sette den på leselista for 2007 med én gang):

Digital Rights Management is really just an ecosystem for selling our own stuff to us again and again.

Cringelys stykke er et motsvar til en analyse av Peter Gutmann ved University of Auckland, som mener at DRM-teknologien i Vista i praksis vil fungere som et selvmordsbrev for selskapet. Gutmann går i detalj gjennom håndteringen av lyd og bilde på Vista, og demonstrerer ganske overbevisende hvordan forsøket på å beskytte “premium content” (kopibeskyttet lyd og bilde) kan ta oss tilbake til de dårlige, gamle dager, før IBMs åpne standard la grunnlaget for dagens PC-marked:

As a user, there is simply no escape. Whether you use Windows Vista, Windows XP, Windows 95, Linux, FreeBSD, OS X, Solaris (on x86), or almost any other OS, Windows content protection will make your hardware more expensive, less reliable, more difficult to program for, more difficult to support, more vulnerable to hostile code, and with more compatibility problems.

Cringely tar utgangspunkt i at det nye operativsystemet først og fremst er ment å få folk til å kjøpe nye PCer, liksom hensikten med fremtidens standarder for TV, radio, musikk og spill er å få oss til å kjøpe nye maskiner og gammelt innhold om igjen. Dermed er det ikke bare Microsoft som vil tjene mer enn noensinne på overgangen til Vista - det vil også økosystemet av hardwareprodusenter, programvareleverandører og mediaselskaper. Økonomisk vil det bli en suksess, men målsetningen om en gang for alle å hindre tyvkopiering vil ikke nås:

For one thing, Windows Vista will fail as both a preserver of digital rights and a maintainer of pristine end-to-end DRM’d content. Vista will fail because the job it is attempting to do is too hard, because Microsoft isn’t especially good at these huge integration jobs, and because there is a smart hacker community determined to break Vista over and over again, which it will.

…hvis du bare kjenner meg fra bloggen min er nok et bloggmem som svirrer rundt for tida. Jeg har fått det av Jorunn, og i likhet med henne gjør jeg det mer spennende ved å ta med en bløffeopplysning (gjett gjerne hvilken om du vil).

1. Eple er frukten i mitt liv, og har vært det siden jeg var en neve stor
2. Jeg har opplevd at et grønt romvesen synger til meg
3. Jeg unngår krokodillekjøtt, fordi jeg syns det smaker som en blanding av steinbit og svinekoteletter
4. Jeg har hilst på Neil Armstrong
5. Jeg har eid to skilpadder, og antagelig gravlagt den ene levende

Jeg sparker memet videre til Rune, Thomas, Ellen, Lasse og Atle.

“How to give a pill to a cat and a dog” er sikkert en klassiker for erfarne katteeiere, men ga oss en god latter etter katteviderverdighetene denne romjula (nevnte det ikke i postingen om Linus, men Ada var hos dyrlegen og fikk fjernet et glasskår i poten tirsdag kveld). Via kommentar i Ilmys lille hjørne.

De snart 2000 bildene jeg har lagt ut på Flickr er lisensiert på samme måte som teksten i denne bloggen - som bruker har du full frihet til å kopiere og viderebruke tekst og bilder, såsant du krediterer meg som opphavsmannen. Denne Creative Commons-lisensen innebærer også at det er unødvendig å spørre meg om tillatelse eller for den saks skyld si fra at en tekst eller et bilde er brukt (selv om jeg selvsagt ville sette pris på det). Derfor er det ofte rent tilfeldig at jeg (eller Jorunn, i dette tilfellet) snubler over eksempler som Llama Llama Duck, der mitt beste andefoto noensinne (jeg hadde en andefase før vi fikk Ada og Linus) er behørig kreditert som en del av en fotocollage. Bildet deltar forresten i en Photoshopkonkurranse på Fark, så dermed har min lille stokkand fra Akerselva virkelig fått vinger å fly på. Det hele takket være interveven og CC-lisensen…

Det skal så lite til: et øyeblikks uoppmerksomhet, et vindu som står på gløtt, og så er det gjort. Det er i alle fall slik vi tror det skjedde da Linus forsvant for oss igår. Vi hadde gjester, og derfor gikk det litt tid før vi skjønte at han sannsynligvis hadde hoppet ut fra kjøkkenvinduet, ned på balkongen og derfra ut i den svarte vinternatta. Sammen med gjestene begynte vi å gå manngard i nærområdet. Men allverdens roping, risting av krus med tørrfor (en sikker Linusmagnet) og gjennomlysing av busker var fånyttes. Linus var som sunket i jorda, og vi begynte virkelig å bekymre oss for hvordan en kattunge som bare hadde vært innendørs til da, skulle klare seg i møtet med biler, enn si holde varmen i årets kaldeste natt.

Neste naturlige skritt var å sette opp plakater i nabolaget, i håp om at noen hadde tatt ham med inn. Det som talte for den hypotesen, er at Linus er en tillitsfull og menneskekjær fyr. Men vi kunne ikke unngå å legge merke til hvor folketomt det var - det er tross alt romjula. Vi prøvde også å la være å tenke på at Linus ennå ikke er blitt merket (han får ID-brikke om et par uker). Så var det bare å vente på at noen reagerte på plakatene. Det er sikkert unødvendig å legge til at det ble en veldig lang natt. Imorges var vi ute igjen så snart det var lyst nok, og nå utvidet vi søkeradien. Vi gikk så langt som det var realistisk å tro at en skremt katt kunne tenkes å løpe, satte opp flere plakater og spurte alle hundeeiere vi møtte om hundene deres hadde fått ferten av noe. Etter å trasket rundt i kulda i halvannen time uten resultat, gikk vi hjem med synkende hjerte.

For sikkerhets skyld ville Jorunn ta en ekstra runde rundt blokka vår, og etter et minutt kom hun stormende inn med Linus på armen. Hun fant ham liggende på en vinduskarm på baksiden av huset, som om ingenting hadde hendt. Ikke bare virket han tilfreds og rolig, han var også tørr og varm. Med tanke på at minimumstemperaturen var -5, gir dagens mysterium seg selv: hvor var Linus inatt? Dagens gladeste: Jorunn, Eirik og Ada (som har gått rundt i leiligheten og lett etter broren sin, og klaget sårt). Dagens hyggeligste oppgave: å sykle rundt og rive ned de av etterlysningsplakatene som Jorunn ikke fikk med seg. Dagens gjensynsgledefoto finnes på Flickr, selvsagt. Jula er reddet, takket være en usedvanlig smart liten katt. Eller som vår gjest Susan sa igår: “Remember, cats are resourceful.” QED.

…må utvilsomt være Jack fra West Milford, New Jersey, som tross manglende klør (!) jaget en bjørn opp i et tre: sjelden har et kattebilde sagt mer.

En riktig god jul og et godt nytt år ønskes til alle mine lesere, det være seg på papir eller skjerm. En særlig takk for innsatsen til dere som har kommentert her i året som gikk - det er dere som gjør denne bloggen - og nettet i sin alminnelighet - til et så interessant sted å være.

Kjekke tips å ha in mente før man begynner å knipse løs i juleselskapet, og kanskje særlig dette:

One of the most common mistakes I see in Christmas photos (or any party/even photography) is that people often end up with shots of their subjects off in the distance on the other side of a room with lots of space around them. Fill your frame with your subject either by using your zoom or getting up and moving yourself closer.