Hun skal ha det at hun selv innrømmer sin naivitet, Anne B. Ragde. I dagens Dagbladet (papirutgaven) erklærer hun at hun ikke lenger vil blogge i Forfatterbloggen. Her handler det ikke om Forfatterbloggens dårlige tekniske løsning, men om at journalister også leser bloggpostingene og lager saker med utgangspunkt i dem. Utgangspunktet var Torgrim Eggens posting om selvsentrerte forfattere, som for en dreven bloggleser fremstår som helt streit og normal lesning. Men det var altså Dagbladets omtale og oppfølging av saken som fikk Anne B. Ragde til å dra ut stikkontakten:
Det har vært innmari artig å skrive på bloggen, men jeg har ikke lyst til at Dagbladet skal sitere fra den.
Ragde skal ha én ting til: i motsetning til et forbløffende antall av sine medskribenter, er hun klar over at Dagbladet er i sin fulle rett til å sitere fra blogger. Sitatretten er en del av åndsverkloven, og gir oss alle rett til å gjengi korte utdrag av offentliggjorte verk. En åpen blogg er (i motsetning til et passordbeskyttet forum) ikke bare et offentliggjort verk i lovens forstand, men er også lettere tilgjengelig enn analoge publiseringsmedier. En forfatter som blogger, gjør det dermed enklere for journalister å finne gode historier. Dog ikke så enkelt at journalister gjorde noe ut av en posting Ragde publiserte 28. juli 2006:
Tenk hvis noen hadde begynt å se på et israel-utspill jeg hadde der, som var mye verre enn Jostein Gaarder sitt. Men nå er alt slettet.
Kanskje er det der hunden egentlig ligger begravet: en bestselger som så smått kan begynne å tenke på et internasjonalt gjennombrudd bør vokte seg for å gjenta Jostein Gaarders flause. Problemet er at den metaforiske hunden aldri blir ordentlig begravet på nettet. Postingen “Politisk misbruk av forfatterbloggen” finnes fremdeles i Googles cache, og den ble sitert (minst) to steder i bloggosfæren. Hele teksten ble gjengitt av document.no, selv holdt jeg meg klarere innenfor sitatrettens rammer i min kommentar. Jeg er antagelig bedre bevandret udi Åndsverkloven enn mange av mine kolleger, men vet ikke hvordan sitatretten fungerer når det opprinnelige verket er trukket tilbake. Det vil si: jeg vet hva som skjer i den analoge sfæren. Når en bok makuleres fordi den er full av feil, blir ikke artiklene som påpeker feilene, krevet slettet i etterkant. Sesam gir fremdeles rikelig med treff på artikler om Nils Johan Ringdals Norske ikoner.
I Ragdes tilfelle er tannpastaen grundig ute av tuben, og om noen skulle gripe fatt i denne saken igjen har hun sin egen teknologiske uvitenhet å takke for det. At denne siste utviklingen startet med en posting av Torgrim Eggen er imidlertid ingen tilfeldighet. Han er noe så forfriskende og frigjørende som en teknologisk kompetent forfatter med virkelig lang fartstid på nettet. Mens Cory Doctorow ennå skrev bøker som advarte folk mot å legge ut tekster på den skumle Internetten, publiserte Eggen romanen Hilal i HTML-format. The Egg Files var lenge det mest snasne forfatternettstedet der ute, og nå blogger han ikke bare på Forfatterbloggen, men også i en Blogspot-blogg.
Torgrim Eggen er i tillegg en skarp avisdebattant, og forfatterne som sutret over omtalen i bloggen angret nok da de leste svarinnlegget hans i Dagbladet. Hadde Ragde, Elstad og Obrestad skjønt filla av mediet Eggen opprinnelig publiserte i, hadde de holdt kjeft da Dagbladet-journalisten ringte og isteden lagt inn en kommentar i en av Eggens blogger. Så kunne man fått saken ut av verden på skikkelig bloggervis, og høyst sannsynligvis uten å skape bruduljer på kultursidene. For er det noe journalister av erfaring sjelden leser, så er det kommentarer til annet enn egne artikler. Om de i det hele tatt strekker seg så langt. 😉
26/11/2006 at 09:42
Jeg er nysgjerrig på hva Anne B Ragde tenkte.
Har hun ikke trodd at andre enn forfattere var innom? Har hun tenkt at andre ville se på det som et privat rom? Hun kan jo umulig ha tenkt at det ikke var journalistisk interessant det hun f.eks skrev om Israel, hun har jo lang erfaring med medier.
26/11/2006 at 09:56
Si det. Alltid farlig å psykologisere på avstand, men det ville jo ikke være første gang folk med bakgrunn i etablerte medier har undervurdert leserkretsen til “pysjamasmediet”. Hva angår den journalistiske interessen tror jeg hun var heldig med tidspunktet for postingen. De journalistene som ikke allerede halset etter Jostein Gaarder, var travelt opptatt med å skrive om agurker. 😉
26/11/2006 at 12:31
“For er det noe journalister av erfaring sjelden leser, så er det kommentarer til annet enn egne artikler. Om de i det hele tatt strekker seg så langt. ;-)”
Høhøhø, eridnrer en viss Syphilia Morgenstierne-kåring av de verste bøkene i sommer – publisert på damens egen blog/nettsted og videreforedlet av Dagbladet.
Dama fikk mer oppmerksomhet enn om folk skulle lett seg fram til hennes egen blogg.
Takker for Ringdal-link. Er det grunnen til at han ikke har gitt boklig lyd fra seg på så mange år?
Etter min mening er hans “Gal mann til rett tid” noe av det bedre skrevet om okkupasjonstida – vinklet på Quislings egen justisminister Sverre Parelius Riisnæs.
Da lærte jeg et nytt ord i dag også – blogging aka “pysjamasmediet”.
26/11/2006 at 12:54
Litt morsomt at Anne B. hadde “Angrer intet” som undertittel på bloggen sin da?
26/11/2006 at 13:30
Jeg ser at fr. martinsen lurer på hva anne b. tenkte. Vel, det har hun skrevet i en bloggkommentar her:
http://www.forfatterbloggen.no/roller/page/pulverheksa?entry=en_underskriftskampanje_for_anne_b#comment17
Jeg slenger like godt inn teksten også:
“Kjære Ingunn og takk for initiativet.:-)))) Men sånn er det: bloggen har vært et fristed. Alle har kunnet lese, alle har kunnet kommentere. Jeg har hatt det så gøy her! Selvsagt har jeg visst at avisene har lest også. Og i min naivitet har jeg tenkt at da ville de plukke opp tanker og ideer og tema som de kunne spille VIDERE på. Men å publisere en nesten hel blogg uten skrupler, samt begynne å ringe rundt til forfattere Eggen har nevnt bare for å spa opp dritt?? Da blir det veldig takk for meg. Det var HELT Se&Hør, og jeg hater Se&Hør. Og når Dagbladet synker så dypt, DA slår min selvsensur inn.
Jeg hater sensur av alle slag, spesielt den selvpålagte. Jeg hater å veie ord på gullvekt. Å bli SITERT DIREKTE fra denne bloggen er grunnen til at jeg forlater den. Jeg har skrevet her i fryd og gammen, uten impulskontroll, kost meg skikkelig, virkelig NYTT å kunne være tilstede for forfattere in spe, og alt mulig annet tull og tøys og full rulle og Bristol, for faen.
Eggens blogg på trykk i Dagbladet igår ga min naivitet et skudd for baugen. Selvsagt leser mange forfatterbloggen. Toms abdiksjon fra journalistjobben ble plukket opp først HERFRA. Men da var det INNHOLDET i bloggen som var en nyhet, ikke selve teksten, ordrett. Vi har faktisk copyright. Trodde jeg. Men det har vi åpenbart ikke.
Følger magefølelsen min, jeg. Det er ikke moro når Dagbladet kan finne på å fylle spaltene ordrett med hva vi skriver her. Det sier veldig mye om Dagbladet, at de må slikke bøtta på denne måten. Men jeg er altså IKKE selvhøytidelig eller innbilsk eller whatever, jeg bare syns ikke det blir særlig moro lenger. Med selvsensur og gullvekt. Ingen av de to greiene der passer MEG, liksom… Sorry! :-/
Skrevet av annebe , 25. november 2006, 01:41 #”
26/11/2006 at 15:21
Jeg er ikke overrasket over at Forfatterblogg-boblen sprakk. Har vært innom nå og da, og det har slått meg at enkelte av deltakerne neppe kan ha skjenket en tanke på at det å blogge er å likne med å legge seg ut på fortauet (sjansen er der, eller risikoen, i alle fall). Private pinligheter florerte, uha. Dessuten er jo greia med Forfatterbloggen at den er satt opp og sponset av De norske bokklubbene, og avstanden mellom tilsynelatende naivitet i forhold til oppdragsgiver og den grimme virkelighet ble i blant pinlig tydelig.
Kjersti S.
26/11/2006 at 19:37
Jeg har riktignok visst om forfatterbloggene, men jeg har ikke brukt noe tid på dem før i dag, og på en måte er det jo et fint tiltak? Det er greit for oss ikke-forfattere som allikevel liker å leke med ord å observere at forfattere er i stand til å skrive minst like dårlig som oss.
Egentlig hadde jeg tenkt å flåse noe på bloggen min om at vi kunne gjøre en deal: Hvis forfatterne lar bloggerne blogge så skulle jeg til gjengjeld gjemme mitt uutgitte mesterverk langt inne i skuffen og aldri tenke mer på det. Men etter å ha lest en del forfatterinnlegg i dag så tror jeg jammen jeg skal hente opp igjen romanen min, her må det da være håp i hengende snøre!
Uff…nå var jeg teit!
27/11/2006 at 00:36
Anita: Jeg vet ikke hvorfor det er blitt så stille rundt Ringdal. Jeg leste også “Gal mann til rett tid”, og har hatt stor glede av flere andre av bøkene hans. Men fikk litt problemer med ham som forfatter etter bråket rundt “Norske ikoner”, Forfatterforeningens historie og Nationaltheatrets historie.
Goredom: Takker for kommentaren, som nok gjengir mer av Ragdes kommentar enn det som strengt tatt er lov ifølge sitatretten, men som også bekrefter inntrykket av en forfatter som ikke skjønner nettskriving. En blogg må ikke være en dumpeplass for tekster forfattere ikke ville ha drømt å bruke andre steder. Om man frykter konsekvensene av å få bloggpostinger sitert i aviser, er alternativet til å trekke seg fra nettet ganske enkelt: skriv så gode postinger at man ikke skjemmes over å få dem sitert i aviser.
Kjersti: Du har så rett, så rett. Det som forundrer meg er at disse forfatterne må ha fått samme informasjon fra Bokklubben som jeg fikk da de ringte (og jeg takket nei). Det fremgikk klart av samtalen at Forfatterbloggen også var ment å være en del av Bokklubbens markedsføring. På planeten jeg kommer fra er målet med markedsføring å få oppmerksomhet fra bl.a. aviser, så hvordan forfatterne som blogger der kan tro at det er en isolert “lekeplass” er hinsides min forstand.
Hjorthen: LOL!
27/11/2006 at 21:54
“Det fremgikk klart av samtalen at Forfatterbloggen også var ment å være en del av Bokklubbens markedsføring.”
Nettopp den koblingen synes jeg er litt merkelig at ikke flere opplyste mennesker har tatt seg ad notam.
En garde – spiss korden, dette blir morsomt å følge med på videre. 🙂
27/11/2006 at 22:03
Svisj-svisj-svisj! (I z-form, må vite 😉
28/11/2006 at 08:33
Nå ble jeg glad! Det var da utrolig hyggelig å finne denne bloggen som resonnerer logisk om det som har skjedd på Forfatterbloggen i det siste. For meg var det en frustrerende opplevelse å oppdage Forfatterbloggen og dermed få forventninger på interessante diskusjoner mellom forfattere med erfaring – forventninger som i løpet av den siste tidens debatter der inne har blitt forvandlet til en følelse av at jeg ikke vet om jeg skal le eller gråte. Men nå ler jeg i hvert fall igjen, for her inne finnes det håp, har jeg følelsen av. 🙂
28/11/2006 at 10:04
Du hadde tydeligvis rett når du frekt og freidig påstod at du var mer bevandra i åndsverksloven enn mange av dine kollege, Eirik. Ragde trodde at ho hadde copyright, og at “copyright” betydde enerett på sitering, publisering og distribusjon. Greit, greit, billig retorisk poeng. Jeg tror likevel det viser at mange forfattere (og andre åndsutøvere) tror dei har mer rett på sine verk enn dei i virkeligheten har.
Synd igrunn, for jeg tror forfattere kunne hatt mye smart å si om opphavsretten. Er det riktig at Google STJELER bloggtekstene deres? I min verden er det viktig at opphavsretten faktisk diskuteres. Både i forhold til den eksakte lovteksten som i fjor sommer, men også i mer prinsipielle vendinger. Kanskje vil forfatterne heller ha patent på bøkene sine så ingen kan stjele dei nyskapende ideene deres om forfylla kjederøykende og misslykka forfattere(lol).
Dette ble litt utafor tema gitt, bær over med meg 🙂
28/11/2006 at 15:38
Hei Doh, hyggelig å se deg her. Jeg så noen av dine bra kommentarer i Forfatterbloggen. Et trist poeng med at Ragde, Holt og Lindell slettet sine blogger fremfor bare å “fryse” dem, er at de samtidig slettet kommentarene. Det er de i sin fulle rett til å gjøre, men det vitner om liten kunnskap om sosial skriving at de ikke engang gadd å anerkjenne dette som et problem.
Vegard: Du ville bli sjokkert over hvor lite mange forfattere vet om grensene for opphavsrett og ytringsfrihet. Eksempel: ifjor spurte en forfatter meg om hva hun skulle gjøre med en nettside hvor noen skoleelever hadde skrevet noe negativt om en av bøkene hennes. “Ingenting,” svarte jeg. “Vi har ytringsfrihet her i landet, så hvis det som står der ikke er ærekrenkende kan du ikke gjøre noe.”