Hun skal ha det at hun selv innrømmer sin naivitet, Anne B. Ragde. I dagens Dagbladet (papirutgaven) erklærer hun at hun ikke lenger vil blogge i Forfatterbloggen. Her handler det ikke om Forfatterbloggens dårlige tekniske løsning, men om at journalister også leser bloggpostingene og lager saker med utgangspunkt i dem. Utgangspunktet var Torgrim Eggens posting om selvsentrerte forfattere, som for en dreven bloggleser fremstår som helt streit og normal lesning. Men det var altså Dagbladets omtale og oppfølging av saken som fikk Anne B. Ragde til å dra ut stikkontakten:

Det har vært innmari artig å skrive på bloggen, men jeg har ikke lyst til at Dagbladet skal sitere fra den.

Ragde skal ha én ting til: i motsetning til et forbløffende antall av sine medskribenter, er hun klar over at Dagbladet er i sin fulle rett til å sitere fra blogger. Sitatretten er en del av åndsverkloven, og gir oss alle rett til å gjengi korte utdrag av offentliggjorte verk. En åpen blogg er (i motsetning til et passordbeskyttet forum) ikke bare et offentliggjort verk i lovens forstand, men er også lettere tilgjengelig enn analoge publiseringsmedier. En forfatter som blogger, gjør det dermed enklere for journalister å finne gode historier. Dog ikke så enkelt at journalister gjorde noe ut av en posting Ragde publiserte 28. juli 2006:

Tenk hvis noen hadde begynt å se på et israel-utspill jeg hadde der, som var mye verre enn Jostein Gaarder sitt. Men nå er alt slettet.

Kanskje er det der hunden egentlig ligger begravet: en bestselger som så smått kan begynne å tenke på et internasjonalt gjennombrudd bør vokte seg for å gjenta Jostein Gaarders flause. Problemet er at den metaforiske hunden aldri blir ordentlig begravet på nettet. Postingen “Politisk misbruk av forfatterbloggen” finnes fremdeles i Googles cache, og den ble sitert (minst) to steder i bloggosfæren. Hele teksten ble gjengitt av document.no, selv holdt jeg meg klarere innenfor sitatrettens rammer i min kommentar. Jeg er antagelig bedre bevandret udi Åndsverkloven enn mange av mine kolleger, men vet ikke hvordan sitatretten fungerer når det opprinnelige verket er trukket tilbake. Det vil si: jeg vet hva som skjer i den analoge sfæren. Når en bok makuleres fordi den er full av feil, blir ikke artiklene som påpeker feilene, krevet slettet i etterkant. Sesam gir fremdeles rikelig med treff på artikler om Nils Johan Ringdals Norske ikoner.

I Ragdes tilfelle er tannpastaen grundig ute av tuben, og om noen skulle gripe fatt i denne saken igjen har hun sin egen teknologiske uvitenhet å takke for det. At denne siste utviklingen startet med en posting av Torgrim Eggen er imidlertid ingen tilfeldighet. Han er noe så forfriskende og frigjørende som en teknologisk kompetent forfatter med virkelig lang fartstid på nettet. Mens Cory Doctorow ennå skrev bøker som advarte folk mot å legge ut tekster på den skumle Internetten, publiserte Eggen romanen Hilal i HTML-format. The Egg Files var lenge det mest snasne forfatternettstedet der ute, og nå blogger han ikke bare på Forfatterbloggen, men også i en Blogspot-blogg.

Torgrim Eggen er i tillegg en skarp avisdebattant, og forfatterne som sutret over omtalen i bloggen angret nok da de leste svarinnlegget hans i Dagbladet. Hadde Ragde, Elstad og Obrestad skjønt filla av mediet Eggen opprinnelig publiserte i, hadde de holdt kjeft da Dagbladet-journalisten ringte og isteden lagt inn en kommentar i en av Eggens blogger. Så kunne man fått saken ut av verden på skikkelig bloggervis, og høyst sannsynligvis uten å skape bruduljer på kultursidene. For er det noe journalister av erfaring sjelden leser, så er det kommentarer til annet enn egne artikler. Om de i det hele tatt strekker seg så langt.

Brua på MS Utsira. Kult!