I Flickr-strømmen Augneblinken har Joar Klette lagt ut fine bilder, og flere av dem er fra settet til “Skal vi danse”. Han har spurt om han kan legge ut bilder av meg, og det sa jeg selvsagt ja til. Minner meg om at det er en stund siden jeg har hatt tid til å ta bilder, og det finnes da vitterlig nok av gode dansemotiver rundt meg. Hmmmm…

Newth-navnet dukker ofte opp i media for tiden, og det er i stor grad min søsters fortjeneste. Som sjef for Bjørnsonfestivalen, som åpner i Molde idag, er søster Hege enda travlere enn undertegnede for tiden, men har likevel tid til å stille på nettmøte i Dagbladet imorgen. Stå på, sis!
Oppdatering: Selvsagt klarte Hege nettmøtet på en utmerket måte. Hun taklet til og med de obligatoriske ekstremistene som dukker opp her gang M-ordet nevnes. Jeg hadde neppe hatt tålmodighet til å gjøre noe annet enn å kalle dem ved deres rette navn: trangsynte moller/klabbetasser/naut.

Espen mener at dans ikke er en sport for nerder, og jeg sluker selvsagt det åtet med krok og snøre. Jeg kunne søke dekning bak det utvidete nerdebegrepet, og peke på at jeg daglig omgås sportsdansere som oppviser et laserfokus på oppgaven mang en sysadmin ville ha misunt dem. Men la oss gå rett på sak og den aktuelle situasjonen: er det jeg driver med akkurat nå, dvs å lære cha-cha-cha, noe i nærheten av nerdete?

Diagrammet til høyre burde gi en antydning. Det er en utvidet versjon av grunntrinnene i dansen, hentet fra en enkel innføring. Å lære seg grunntrinnene handler ikke bare om å plassere føttene på riktig sted, men også til riktig tid og i takt med musikken. Det i sin tur fordrer at man klarer å gjenkjenne 4/4-takten som er utgangspunktet for flertallet av selskapsdanser, og bl.a. vet at cha-cha-cha starter når man teller 2. Jeg spurte en av proffdanserne om hvordan vi på så kort tid skulle lære oss å gjennomføre en hel dans på halvannet minutt, med så mange takter og trinn å huske. Han så rolig på meg og sa: “telling og terping, telling og terping.”

Samt en godt utviklet kombinatorisk evne og erfaring med symbolhåndtering, vil jeg føye til for egen regning. For i tillegg til grunntrinnene kommer en rekke andre - i denne dansens tilfelle med navn som The Fan, The Hockey Stick, Cha Cha Chasse, The Peek-a-Boo, The Zig Zag, The Turkish Towel, The Alemana Turn og New York - og det er disse som utgjør byggeklossene i en hel dans. For å holde orden på dem alle forsøker jeg å forestille meg trinnene som legoklosser i ulike farger. Det er Thereses oppgave å sette trinnene sammen til en snasen koregrafi, og så må jeg konvertere dem til et sett med legoklosser i ulike farger, lagt langs en tidsakse som strekker seg ut mot endeløse 90 sekunder. Når denne høsten er over, vil deler av legemet ha skrumpet kraftig inn. Men over snippen er jeg sikker på at ting vil ha est ut, som hos drosjesjåførene i London.

Fikk alle tiders passende presang fra svigers til bursdagen: medlemskap i Syklistenes landsforening. Inkludert i medlemspakka var en mekkehåndbok, som kommer godt med når jeg skal skifte bremseklosser på Bullit-hybriden. And on that note: tidligere omtalte Bikely har nå tilført ny funksjonalitet til karttegnetjenesten. Brukere kan kommentere en rute, det er lettere å redigere og - ikke minst - man kan skrive ut en høydekurve (klikk på “Elevation”). Høydevariasjonene på ruta Tøyen-Bærumsveien-Rykkinn bekrefter det jeg allerede vet: veien fra Stabekk til Bekkestua og Bærumsveien opp mot Gjettum er lang og tung.

Salon.com (reklamevarsel) har gjort det langt flere journalister burde ha tenkt på: ringt en astrolog og spurt hva Plutos nye status betyr for dem. Nei, det gis ingen premier for riktig svar denne gangen.

Dette er hva jeg ser når jeg logger meg inn på Bloglines-kontoen min nå - det samme enorme antallet postinger hele tiden. Utlogging og innlogging funker ikke, ei heller skifte av nettleser. Jeg har heller ikke mottatt noen feilmelding fra systemet. Okke som er det en kraftig påminnelse om hvor avhengig jeg er blitt av RSS - flertallet av disse postingene har jeg jo faktisk lest eller skummet gjennom!!

Oppdatering 26. august: Har fremdeles samme problem. Har nå mailet Bloglines’ supportavdeling, og vil publisere svaret her.

Oppdatering 28. august: “Thank you for the bug report. We believe we have corrected the problem you reported and regret any inconvenience this may have caused. Should it happen again, please let us know.” Svaret fra Bloglines’ supportavdeling er tilfredsstillende - Bloglines fungerer igjen, etter at jeg igår klikket “Mark All Read” for n’te gang og opplevde at de gamle RSSene ble borte.

Som BBC og Pål konstaterer, har IAU gått lengre enn mange trodde på forhånd. Forslaget om å utvide Solsystemet med tre nye planeter ble forkastet, og isteden ble Pluto fjernet fra rekken av “klassiske planeter” og konvertert til prototypen på en kategori iskloder. Forslaget om å kalle disse legemene for “plutoner” falt mot seks stemmer på IAU-møtet, så i skrivende stund er de dvergplaneter.

At Pluto nå hives på fua ut av det gode selskap er helt greit i mine øyne: kloden har alltid vært vanskelig å plassere når jeg har skildret Solsystemet i bøkene mine, fjern, liten og dårlig dokumentert som den er. Som Wikipedia har fått med seg er den ytterste planeten fra nå av Neptun, et himmellegeme som på alle måter er verdig navnet. At endringen eventuelt kan innebære * host * innbringende bokrevisjoner for undertegnede, har selvsagt ingenting med saken å gjøre. Håneida.

som vi heldigvis slapp å se i Norge: Mac Spoof: Gaming. Linuxnerden som kommer inn på slutten kjenner jeg meg jo igjen i - ikke minst kleskoden. (Takk til Elisabeth for tipset.)

Idag våknet jeg med en cha-cha-cha på hjernen. Jeg har sett for meg at jeg kom til å tenke dans 24 timer i døgnet, men jeg mente det ikke så bokstavelig. Hører du det, hjerne?

er tittelen på en god innføringsartikkel om kjempeblekkspruter på nettstedet til Royal British Columbia Museum. Utgangspunktet er dette avsnittet fra Jules Vernes En verdensomseiling under havet (Gutenberg-fritekst på engelsk):

Before my eyes was a horrible monster, worthy to figure in the legends of the marvellous. It was an immense cuttle-fish, being eight yards long. It swam cross-ways in the direction of the Nautilus with great speed, watching us with its enormous staring green eyes. Its eight arms, or rather feet, fixed to its head, that have given the name of cephalopod to these animals, were twice as long as its body, and were twisted like the furies’ hair…

Godt skildret, men litt for negativt. I mine øyne ville verden være et bedre sted om blekksprutene styrte.