Ikke måte på hvor vevtonull litteraturfolket er i ferd med å bli. Ikke før har man vent seg til å høre på en etablert norsk forfatter via RSS, så får man vite om Sigrid Undsets Garden Party, Lillehammerfestivalens offisielle, danskspråklige blogg ført i tastaturet av Morgenbladjournalistkritiker Susanne Christensen. Bloggen holder en lav profil frem til festivalåpningen på onsdag, men om alle tødlene er noe å gå etter kommer den til å bli veeeeldig kul. Sorry: kül. (Stund siden jeg blogget om tungmetalltødlene, morsomt å få en anledning til å bruke dem igjen!)

(Via NBF-bloggen)

Ifølge Dagbladet har jeg den nest mest etterlengtede jobben i Norge, bare slått av pilotyrket. Hvorfor så mange drømmer om å bli forfatter? Det har visstnok noe med frihet og individualitet å gjøre (lønnsnivået kan det umulig være, selv om det ville hjelpe om flere av dem som drømmer om å skrive ble flinkere til å lese…) For en virkelighetssjekk anbefales ellers en titt på nummer 10 på lista over menns drømmejobber.

Interessant fra USA: en studie av bestselgende bøker de siste 50 årene (gjennomført av Lulu.com, utgiver av Print On Demand-bøker) viser at bestselgere stadig ligger kortere på listene:

The average number of weeks that a new No. 1 bestseller stayed top of the hardback fiction section of the New York Times Bestseller List has fallen from 5.5 in the 1990s, 14 in the 1970s and 22 in the 1960s to barely a fortnight last year — according to the study of the half-century from 1956-2005.

Fra 22 uker til 2 - det må kunne kalles en signifikant endring. Samtidig har antallet bestselgere et gitt år økt kraftig, fra én i året på 60-tallet til 23 ifjor. Alt dette bekrefter dype og grunnleggende endringer i bokbransjen, med overproduksjon, et mer fragmentert mediebilde, lavere trykkekostnader og netthandel/halesalg som stikkord. Ifølge studien er dagens bestselgere ofte “niche-busters”, det vil si bøker som gjør det bra innen et begrenset markedssegment uten å bli folkelesning.

De tre romanene som har ligget lengst på bestselgerlistene i USA det siste halve århundret var “Advise and Consent” av Allen Drury (nr. 1 57 uker i trekk i 1957/58), “The Source” av James Michener (43 uker) og “Love Story” av Erich Segal (41 uker). Ikke lest dem, sier du? Ingen liten trøst det, når gremmelsen over Dan Brown blir for stor. Eller hva med denne statistikken: “Da Vinci-koden” har faktisk ikke ligget mer enn 13 uker i trekk på toppen av NY Times-lista, med kortere og lengre gjesteopptredener før og etter. Det vil gå over, folkens. Jeg lover.
I den norske bransjedebatten snakkes det ofte om faren for at bestselgere skal fortrenge smalere bøker fra bokhandlernes hyller. Få snakker om hva begrepet bestselger innebærer i våre dager: jeg vet ikke om en lignende studie har vært gjort i Norge, men det ville overraske meg om vi ikke så lignende resultater. Flere døgnfluer både blant titler og forfattere, kortere gjennomsnittlig levetid på toppen av pallen og flere bestselgende titler er gode nyheter for alle som vil inn i bransjen, og dårlige nyheter for dem som ønsker pensjonere seg som fulltidsforfattere.

Klimaforsker skeptisk til ny opera i vannkanten, melder VG via Fævennen. Vi i Superstreng tok opp dette i intervjuet med Pål Prestrud allerede i september ifjor, og for egen del vil jeg fortsatt hevde at det er galimatias å slenge milliarder inn i et monumentalbygg helt nede i vannkanten.

Superstreng er forøvrig i full vigør og på vei mot sesong 3 - stikk gjerne innom superstreng.no, hvor du bl.a. kan laste ned intervjuer med kjernekraftoptimist Jon Samseth, molekylærgastronom Erik Fooladi, patolog Sidsel Rogde og - ikke å forglemme - følge med på føljetongen med produksjon av Superstreng-cola. I motsetning til noen dølle podcastkonkurrenter jeg ikke behøver å nevne her, har vi både bloggkommentarer og vår egen Flickr-strøm.

Podcasten med Ingvar Ambjørnsens siste har fått seg RSS, og dermed er alt som det skal være. Måtte den første festspillforfatteren som noensinne er blitt filmet med en URL på T-skjorta (TV2-nyhetene forleden) ha et fortsatt godt opphold i Bergen.

Espen sier det som trengs å sies om Trygve Nordbys rolle i UDI-saken.

Picasa for Linux dukket visstnok opp forleden for så å forsvinne igjen, uten noen forklaring.
Oppdatering: Etter gode forslag i kommentarene ble Picasa lastet ned og installert. Det så veldig vakkert ut, men kjørte plagsomt treigt på min greit spekka maskin (2,4 Ghz Pentium, 1 giga RAM). Det er skyldes nok at vi snakker om et Windowsprogram som kjører ved hjelp av Wine-bibliotek, men noe vanskeligere er det å forklare hvorfor Picasa bare fortsatte å lese inn de samme bildene igjen og igjen. Jeg avbrøt da programmet begynte å lese inn mine rundt 10 000 bilder for femte (!) gang - det gjenstår å se om dette tipset hjelper meg. Inntil videre virker F-Spot mer stabilt. Og det sier ikke lite.

Morsomt blekksprutstrikkeprosjekt. Om jeg fremdeles hadde strikket, ville dette prosjektet hatt førsteprioritet.

Den første ordentlige prototypen på hundredollarsdatamaskinen er lansert, og karakteristisk nok var Flickr svært tidlig ute med bildene. At maskinen opptar folk, viser statistikken: eia hadde man slike besøkstall.

Ingvar Ambjørnsens siste ungdomsbok skal podkastes kapittel for kapittel i tiden fremover:

“De levende og de døde” av Ingvar Ambjørnsen er en ny og spennende historie om Fillip Moberg som du kun finner på fillipmoberg.no. Hver fredag legges det ut et nytt kapittel. På denne siden kan du abonnere på kapitlene som podcast eller laste dem ned som mp3-filer. Følg med på Fillip Mobergs eventyr! Hvis du registrer deg som mottager av nyhetsbrevet, får du beskjed hver gang et nytt kapittel er lagt ut.

Veldig bra og fremtidsrettet, med unntak av den kluntete varslingstjenesten. Kjære teknologiansvarlige: når RSS-symbolet brukes på en nettside, forventer brukeren ikke å bli sendt til iTunes, men å få sjansen til å abonnere på en feed. Epostabonnement alene er ikke godt nok i disse dager: podkasting og RSS er som pepper og salt (eller Ingvar Ambjørnsen og langt hår om man vil