En av mine faste reisevaner er å lese reiselitteratur på reisen. I Tunisia nylig leste jeg Paul Theroux’ mye omtalte og kritiserte “Dark Star Safari” - et alt i alt deprimerende møte med en velformulert men akk så gretten gammel gubbe. Så var til de grader ikke tilfelle med reiseboka jeg leste ferdig på denne reisen (som altså går til Slovenia): jeg fikk endelig somlet meg til å lese Douglas Adams’ “Last Chance to See”. Den viste seg ikke bare å være en lettlest og morsom (det forventer man av Adams uansett) tekst om miljøvern, men også en underfundig og innsiktsfull reiseskildring. Mannen brukte flere år på prosjektet med å spore opp verdens sjeldneste dyrearter, og måtte reise til mange ekstremt avsidesliggende steder med alt det innebærer av prøvelser. Skildringen av Zaire under Mobutu var simpelthen ubetalelig. Fremdeles sterkt anbefalelsesverdig, med andre ord, og en nyttig påminnelse om hvor god Adams faktisk var til alle som i likhet med meg ble dypt skuffet av filmversjonen av “Hitchhiker’s…”

Har hatt sykkelen inne til service hos Eurotex (flinke og hyggelige folk, som alltid), lært meg hvordan jeg justerer skivebremsene mine (oppskriften fins også her), skaffet piggdekk, hjelmlue og halsbeskytter/finlandshette/rør. I det hele tatt begynner jeg å føle meg klar til å takle en vinter som ifølge prognosene skal bli mild nok til at jeg kan sykle mesteparten av tiden. Drivhuseffekten gir grunnlag for miljøvennlig transport: en slags feedbackloop det også…

Et lite tips til eventuelle medsyklister før jeg legger ut på veien: husk på refleks og lys på sykkelen, for svingende! Tok en kveldstur langs Akerselva her om uka, og ble ikke så rent lite oppgitt over hvor mange som raser gjennom mørket på sykkel uten å bruke noe som kan varsle andre om at de er på vei (at det også vrimlet av hundeeiere, hunder og joggere uten refleks, sier seg selv). Uten refleks eller blinklys er man like synlig som elefanten på bildet til høyre: grått mot grått er en fordel for Tantor som skal snike seg fram til et vannhull om natten, men en ulykke som bare venter på hende for fartsidioter på to hjul.

All about Linux, som åker rett inn i Bloglines-kontoen min, har en posting om 10 trekk som gjør Ubuntu 5.10 særlig velegnet for nybegynnere (vel, kanskje ikke nybegynnere med tanke på at diskpartisjoneringsprogrammet Gparted anbefales). Menyvalget Applications/Add applications er en åpenbar favoritt: her kan en bruker lett bla seg gjennom og installere hundrevis av tilleggsprogrammer. Praktisk også for de av oss som har brukt Linux en stund: det er faktisk så mye god programvare at man mister oversikten etter hvert.

Skal en tur til bokmessen i Ljubljana denne uken, og var usikker på om det var nødvendig å ta med mine nye Mephisto-støvler. Ser slik ut, ja…

UDI-direktør Trygve G. Nordby, som hadde en meget innholdsrik presentasjon på PF-møtet om kunnskapsinnvandring for en tid tilbake, har et innlegg i Dagsavisen om samme tema. Nordbys innlegg er i stor grad formulert som et svar på et innlegg av Ottar Brox, professoren som har markert seg som en konsekvent motstander av arbeidsinnvandring. I siste nummer av Prosa tar Nina Dessau et generaloppgjør med Brox’ argumentasjon, og påpeker blant annet at mannen sliter med å holde rede på tall og grunnbegreper i debatten. I så måte innfrir Brox i Dagsavisen, hvor han roter med begrepene “innvandrer” og “flyktning” (en elementær feil som ofte gjøres i den allmenne debatten, men som man ikke forventer av en sosiologiprofessor):

Av humanitære grunner tar Norge imot mennesker som må flykte fra et fattig land for å redde liv og frihet. Det innebærer at innvandreren må garanteres en norsk levestandard, som ligger høyt over nivået i hjemlandet. Det gjør det mulig for flyktningen å støtte sin familie der med store overføringer. Det samme gjelder familiegjenforente.

Brox og Nordby befinner seg åpenbart på hver sin planet. Kanskje skyldes det at jeg er sønn av en innvandrer som om noen måneder skal pensjoneres ved fylte 67, etter å arbeidet hardt og betalt skatt fra første dag han kom hit til landet, men jeg føler meg definitivt mer hjemme på Planet Nordby. Som UDI-direktøren sier:

For retorikkens skyld kan det være enkelt å hevde at innvandring stort sett medfører problemer. Personlig mener jeg det er langt mer konstruktivt å innse at økende internasjonal migrasjon er en realitet som det er like viktig å trekke fordelene av som det er å bekjempe ulempene i forhold til.

Normalt er ikke jeg den som engasjerer meg i interne debatter i den norske kirken (selv om jeg ikke viker tilbake for å ta opp forholdet mellom religion og vitenskap), men i når menigheter begynner å slenge seg på Harry Potter-bølgen blir det bare for sært. Jeg mener: hva er den teologiske begrunnelsen for å ha en prosesjon av unger kledd i Hogwarts-uniformer i en gudstjeneste? At Harry Potter, i likhet med Mesteren selv, kan gjøre mirakler i det godes tjeneste? At Voldemort kan sees på som en metafor for djevelen?

I så fall finnes det nok av andre populærkulturelle referanser å gripe fatt i. Jeg ser for meg Tolkien-inspirerte gudtjenester, med presten i Gandalf-kostyme og kirkekoret iført hobbitføtter. Mange har allerede har påpekt skremmende likhetstrekk mellom hovedskurken i Star Wars-filmene og den nye paven, og det gjør det lett å tenke seg en kirke full av ewoker, wookier og jediriddere (hvem trenger kandelabre når man har lyssabler?) Erik “Kirkelig Kulturverksted” Hillestad oppsummerer saken slik:

Man kan ikke ture frem som en moderne propagandamaskin som tar i seg popkulturelle ikoner for å være kul.

Vel, man kan når man er hemningsløst opptatt av å nå fram til den akk så unåelige ungdomsgruppen, og i tillegg bitte litte grann clueless. Med tanke på at vi nå er på full fart inn i perioden hvor artister som ellers aldri setter sine bein i en kirke plutselig overveldes av dype religiøse følelser, burde jeg vel egentlig ikke overraskes.

Nedenfor følger en liste over norske folkebibliotek som tilbyr gratis trådløst nettverk (også kalt wifi, wi-fi og wlan) til sine brukere. Listen er basert på tips fra bibliotekarer og bibliotekbrukere, samt NBs bibliotekbase (med søkestrengen “SERVICE=Trådløst nettverk” i Ordsøk-feltet).

Hvis du har tips til nye bibliotek eller feil du mener bør rettes, kan du legge inn en kommentar nedenfor eller send meg en mail på eirik krøllalfa newth punktum net, så oppdaterer jeg så fort jeg rekker. Jeg arbeider med å gjøre denne lista tospråklig, til nytte for tilreisende med bærbare PCer.
___________________________________

ENGLISH: If you’re a visitor to Norway, you might find the following list useful: these are the public libraries in Norway that offer free wifi. The first word after each bullet point is the name of the library, the second (bibliotek or folkebibliotek) simply means “public library”. In some libraries you have to ask a librarian for a username and password, in others - notably Deichmanske, AKA Oslo public library - you can walk right in and use the network.

The list is a work in progress, which is why all links are to Norwegian-language pages. But I will add more information in English, as well as map links to each library. If you have a comment or question, please click “Kommentarer” (Comments) below this posting. Major public libraries that do not offer wifi at the time of writing: Bergen, Tromsø and Stavanger.

___________________________________

1. Alta bibliotek
2. Arendal bibliotek
3. Asker bibliotek
4. Austevoll bibliotek
5. Ballangen bibliotek
6. Bergen offentlige bibliotek
7. Bodø bibliotek
8. Bindal folkebibliotek
9. Bodø bibliotek
10. Bykle folkebibliotek
11. Bærum bibliotek (Bekkestua, Sandvika)
12. Deichmanske bibliotek, Oslo (alle avdelinger unntatt Smestad)
13. Dovre folkebibliotek
14. Eidsberg folkebibliotek
15. Eigersund folkebibliotek
16. Evenes folkebibliotek
17. Fauske bibliotek
18. Fredrikstad bibliotek (hovedbiblioteket, Onsøy, Borge)
19. Forsand bibliotek
20. Halden bibliotek
21. Hamar bibliotek (Vang filial)
22. Hammerfest bibliotek
23. Harstad bibliotek
24. Hemnes folkebibliotek (Hemnesberget, Korgen)
25. Horten bibliotek
26. Kongsberg bibliotek (døgnåpent, rekkevidde ut på gaten)
27. Kragerø bibliotek
28. Kristiansand folkebibliotek
29. Kristiansund folkebibliotek
30. Kvam folkebibliotek
31. Kviteseid folkebibliotek
32. Larvik bibliotek
33. Levanger bibliotek
34. Lillehammer bibliotek
35. Lyngdal bibliotek
36. Meløy bibliotek (på Ørnes) (NY!)
37. Moss bibliotek
38. Målselv bibliotek
39. Nes bibliotek (døgnåpent, rekkevidde ut på gaten)
40. Nesna folkebibliotek
41. Os bibliotek
42. Porsgrunn bibliotek
43. Rana bibliotek
44. Rendalen folkebibliotek
45. Ringerike bibliotek
46. Ringsaker bibliotek
47. Risør bibliotek
48. Rjukan bibliotek
49. Røros bibliotek
50. Røyrvik bibliotek
51. Sandefjord bibliotek
52. Skedsmo bibliotek
53. Ski bibliotek
54. Skien bibliotek
55. Steinkjer bibliotek (hovedbiblioteket)
56. Søgne bibliotek (aksesspunkt Tangvall)
57. Sør-Varanger bibliotek (også Svanvik filial)
58. Tromsø bibliotek
59. Trondheim folkebibliotek (hovedbiblioteket, Byåsen)
60. Træna folkebibliotek
61. Tvedestrand folkebibliotek (hovedbiblioteket)
62. Tønsberg og Nøtterøy bibliotek
63. Ullensaker bibliotek (Jessheim)
64. Vadsø bibliotek (Finnmark fylkesbibliotek avd. Vadsø)
65. Valle folkebiblliotek og Rysstad filial (dekket av kommunal wifisone, døgnåpent)
66. Vega folkebibliotek
67. Vestre Toten folkebibliotek
68. Vinje folkebibliotek - hovedbiblioteket Åmot
69. Volda folkebibliotek
70. Voss bibliotek
71. Øvre Eiker bibliotek
72. Østre Toten bibliotek

Denne postingen ble opprinnelig inspirert av Thomas, som liker å snakke om hvordan wifi kan gi begrepet åpent bibliotek nytt innhold, og her i Oslo gjør Deichmanske sitt beste. Postingen ble opprinnelig blogget fra Majorstua filial av Deichmanske bibliotek, som tilbyr wifi (uten at du må be om passord) til alle bibliotekbrukere.

Den tyske feministen Alice Schwarzer har lagt merke til at det bare er gutter som tenner på biler og kaster brannbomber i forstedene, og har gjort seg noen tanker om hvorfor jentene er usynlige (eng. oversettelse av artikkel i FAZ).

Johansen, altså, sekretær i UD og representant på FN-konferansen i Tunisia. I sitt innlegg til plenumssesjonen snakket han om forbindelsen mellom frihet og fri tilgang på informasjon, og sa blant annet:

Fifth and finally, while privately owned knowledge and information is the norm and the principal mode of supply in a market economy, we also recognize the need to actively encourage and provide for other sources of knowledge and information. In this context I would particularly highlight the value of public libraries, museums and archives - as well as open source software.

Det stemmer, folkens. Han sa “open source”. Han tenkte kanskje på Freedom Toaster eller SchoolNet Namibia? (Via NBF-veven)

Oppdatering:
Okei, så ikke Raymond dette likevel. Ifølge en som var tilstede ble tiden for knapp, og i forkortingen av innlegget forsvant setningene over. Men godt tenkt var det, okke som. Bedre lykke neste gang.

Obligatorisk for alle som gledet seg til “slik lager vi”-filmene på skolen er The Saturday Video, et fast innslag i bloggen til amerikanske National Association of Manufacturers. Denne uken handler det om moderne stålproduksjon, og filmen er krydret med klassiske kommentarer av typen “Steel: a product where quantity is measured in millions of tons, and quality is measured in millionths of an inch”. Forrige uke var emnet sjokoladeproduksjon, forresten. Noe for enhver smak, med andre ord.