er en del av nettstedet til Orson Scott Card, forfatter av den navngjetne scifi-romanen Ender’s Game. Som tittelen antyder anmelder onkel Orson absolutt alt, fra Bridget Jones II til cashewnøtter (i samme anmeldelse, ja). Et genialt konsept når man tenker over det: de av oss som har lyst til å anmelde ting har gjerne meninger om mangt mer enn film, litteratur, vin eller hva det nå måtte være. Så hvorfor ikke anmelde alt man kommer over, når man først er igang?
Særlig frydefull er onkel Orsons nedsabling av iPoden (og iBooken for den saks skyld). Det skyldes kanskje at jeg for tiden er mye sammen med machuer som forsøker å forklare meg hvorfor det er så ursmart å ha Nanoen hengende oppned rundt halsen ;-), alternativt at jeg nylig kjøpte en Creative Muvo til Jorunn som til fulle demonstrerer at det ikke bare er eplefolka som har peil på design, brukervennlighet og nerdekredd (look, Ma, no iTunes!)
05/10/2005 at 21:36
… også ga han en så varm anmeldelse av Serenity at jeg fikk lyst til å lese Ender’s Game 🙂
06/10/2005 at 17:00
Nei, kom igjen, då! Muvoen ser jo heilt forferdeleg ut!?
06/10/2005 at 18:32
Nei, den er peeen! Så det så! * forventer saklig debatt heretter *
06/10/2005 at 19:37
Joda, men materialet du viser til her held vel ikkje den sakligheita du etterspør? Det er ingen problem å argumentere fagleg for at Apples design-team, med Avi Tevanian i spissen (mellom anna for iPod’en), set standardar som andre diltar etter. Blogposten du viste til var jo artig, men lite anna enn overvegande ekspressiv, og i den aktuelle blogposten var det ingenting anna å lese enn meiningar like fordomsfulle som dei meiningane shia-macintosharane kjem med, frå det motsette hald. Bevares, det held lenge det; det er hans blogg, og god var han og!
Men det er ein grunn til, anna enn hype, at Apple vinn fagleg godt grunngjevne designprisar for produkta sine, og at rare boksar som Muvo ikkje gjer det? I tillegg kan du vel strekke deg til å vere samd i at det ikkje berre skuldast marknadsføring og hype at til dømes iPod’en skårer høgt på testar, og sel som hakka møk?
Design er ikkje berre innpakking og fjas, det har også med kvalitet og bruk å gjere. Eg er den første til å røme inn at Apple er flinke med produktplassering og marknadsføring, men du finn ikkje (etter mitt skjønn) gode teoriar som gjer at du kan skulde alt på hype. (No har eg aldri prøvd Muvo’en, rett nok, så det kan godt hende at han tar igjen sitt puslete ytre i geniale tekniske spesifikasjonar og brukarvenlegheit andsynes iPod.)
Eg nyttar Mac, sambuaren og, og vi har eit trådlaust AirPort-nettverk i huset, i tillegg til ein AirTunes som gir oss trådlaus overføring frå iTunes til stereoen. I tillegg har vi kvar vår iPod, og kjøper regelmessig musikk frå iTunes Music Store. Så eg er vel somewhat biased 🙂
06/10/2005 at 20:14
Foreslår at du leser min opprinnelige posting en gang til (spesifikt “ikke bare eplefolka” i siste setning). Men nok en gang: _jeg_ syns Muvoen er meget pen, i tillegg til at den hos meg scorer høyt på ikke å kreve at man installerer en DIGER programpakke i tillegg. At flertallet er uenige med meg bekymrer meg ikke det ringeste – har alltid hørt til dem som ikke bare mener at en million lemen kan ta feil, men at de faktisk gjør det ganske ofte.
06/10/2005 at 21:39
Joda, las posten din, referer mest til iPod- og PowerBook-bashinga til OSC, som forøvrig var morosam, om enn ei repetisjonsøving. Når det gjeld lemen-analogien: Den har jo vi Mac-folk nytta i alle år, der vi sit med eit 3%-OS. No kan vi endeleg gloate litt, då, sidan Apple i alle fall sel MP3-spelarar…
🙂
06/10/2005 at 23:05
Her må du nok bare gi deg, Eirik — MuVoen er, som vi sier på Nordmøre, *sjy-støgg*! :))) Selv om ikke symmetri nødvendigvis alltid er vakrest, er dog den flerfoldig horrible asymmetrien ved MuVoen totalt ødeleggende for produktets visuelle design. Summa summarum ender vi her opp med et tvers igjennom rotete utseende, uansett hvor lettbrukt og “toppspec’et” (?) den ellers måtte være. Punktum. [ Jepp; objektiv sannhet, som alle mine meninger 🙂 ]
07/10/2005 at 09:16
Ja, du vet jo at jeg er jo typen som vanligvis legger meg på rygg og gir meg, ikke minst når folk hetser en gave til min kone. 😉
Sant nok at Muvoen er asymmetrisk, men i dette tilfellet er dette et (i mine øyne) vakkert kompromiss mellom form og funksjon. Muvoen fungerer som en normal USB-minnepinne (hvilket betyr at den oppfører seg nøyaktig likt i Linux, eplesystemet og Windaz, og at den altså ikke er avhengig av et DIGERT program), som kobles fra strømkilden ved dataoverføring. Asymmetrien skyldes at strømkilden er et AAA-batteri, og skal man unngå at spilleren blir unødvendig tjukk eller lang må den plasseres side om side med minnepinnen. Strømkilden var faktisk en hovedårsak til at jeg gikk for denne løsningen: Jorunn slipper å tenke på å drasse på nok en proprietær ladeenhet, og kan finne batterier hvor som helst i verden. Den som noensinne har eid en Psion 5 (eller glemt en lader i stikket på et hotellrom), vet hvor genial _den_ løsningen er i praksis.