…men kom an, litt pynt gjør hverdagen lettere å holde ut (ikke minst når de siste små basiluskene fremdeles insisterer på å herje rundt i kroppen). Det foreløpig siste tiltaket i min “Extreme PC Makeover” er installasjonen av gDesklets, et Linux-alternativ til Dashboard for OS X og Konfabulator for Windows/OS X. Her kan den som vil, skrive små rutiner (ofte kalt “widgets”) som lar seg installere som snasne miniprogrammer rett på skrivebordet. Det finnes deskleter for det meste, fra kalkulatorer og spill til sensorer som overvåker nettverk og temperaturen på skjermkortet ditt.

En ekte desklet er gjerne ganske stor og halvgjennomsiktig, slik at den gjør en del av seg uten samtidig å stjele for mye av oppmerksomheten. Nedenfor sees deskletene jeg kjører for øyeblikket: ovenfra og ned er det klokker i henholdsvis titalls- og totallssystemet (skaff Tallenes Verden om du har lyst til å vite hvordan sistnevnte fungerer ;), en nedtellingsfunksjon (her antall dager, timer, minutter og sekunder (!) til sommerferien begynner) og (viktig for oss som tørker på taket av vaskehuset) værmeldingen for dagene fremover.

Litt ekstremt? Jeg skal gi deg ekstremt…

Springmais-kampanjen min har nådd sitt første offisielle mål, som er å sørge for at det ærverdige norske ordet får førstetreff på google. Mitt andre og uoffisielle mål har vært å sørge for at folk som gugler popkorn får en rimelig sjanse til å registrere at det finnes et alternativ. Ifølge Espen går det også fremover med dette arbeidet. Om flere vil bidra til den gode saken, er det bare å blogge ivei og evt tilbakepeke til mine postinger. Kan hende blir springmaisblogging bloggosfærens alternativ til agurgdekningen i norske massemedier (yeah, I know, I wish… _______________________

Oppdatering: Norsk søk på popkorn i Google og Kvasir rangerer nå springmais som nummer 7. Whee!

…da man installerer nye Linux-distroer på husets PCer. Det kan virke smått perverst å bruke lange, varme sommerettermiddager på operativsystemmekking, men når man nå engang sliter med bihulebetennelse kan det være like greit å ha noe som trekker oppmerksomheten bort fra det rent fysiologiske. Det forklarer ikke hvorfor jeg har gjort noe tilsvarende to foregående somre, dog (se datostemplingen på postingene jeg peker til Som varslet ble det Ubuntu denne gangen. Selve installasjonen gikk meget raskt (etter litt fikling som skyldes at jeg ville bevare så mye som mulig av partisjonering og filstruktur fra den gamle installasjonen), og i løpet av noen korte kveldstimer hadde jeg gjort unna alt som kreves for å bruke datamaskinen til produktivt arbeid (inklusive de rent estetiske tilpasningene - klikk for større versjon av skjermdumpen til høyre.)

Continue Reading »

dominans på bokmarkedet får sterk støtte av statistikken over de 100 mest utlånte voksenbøkene i biblioteker som bruker Bibliofil-systemet: over 55 % av utlånte titler hører hjemme i krim/thrillergenren. Man er så definitivt i feil del av bokbransjen…

Konfrontert med journalister som stiller ekle spørsmål om pinlige tilbaketog, er det lett å tenke seg at Rummy gjerne ville ha vært i Lord Vaders sko.

For første gang i de to årene vi har bodd på Tøyen, lever området opp til sitt noe frynsete (og altså vanligvis høyst ufortjente) rykte. Bildet til venstre er et utsnitt av et større bilde, som viser fuglefjær på verandaen vår. Fjærene var en del av en veritabel sky som virvlet rundt i den sterke vinden - det så nesten ut som om en pute hadde eksplodert på hverandaen. Og under fjærskyen lå en meget død fugl, omgitt av blodspor og andre tegn på kamp på liv og død.

Tidspunktet for drapet er jeg temmelig sikker på - en gang mellom 12 og 14 i dag. Et påfallende trekk ved drapet er at offeret mangler hode. Dagens leserspørsmål er: Hvem kan ha gjort dette? Min mistanke går i retning av en som ville velge Whiskas hvis vedkommende kunne, men jeg er åpen for forslag. Åstedsfotografier finnes på Flickr-strømmen min. (Advarsel: dette er sterke scener for fugleelskere!)

skal til London denne sommeren. Denne nedslående Quicktime-animasjonen viser med all mulig tydelighet at alt er som det pleier å i London Underground. (Via Boingboing)

I år er det 200-årsjubileum for slaget ved Trafalgar (til de av dere som ikke vet hva jeg snakker om: fy og dobbelt skam - dette var en umåtelig viktigere begivenhet i Europas historie enn uavhengighetsbestrebelsene til en avsidesliggende dansk koloni ni år seinere ;), og dette må selvsagt feires, som seg hør og bør. I den forbindelsen har de britiske nasjonalarkivene lagt ut en søkbar liste over mannskapene som gjorde tjeneste på de britiske krigsskipene. Og her betaler det seg nok en gang å ha et sjeldent navn: et søk på “Newth” gir følgende treff:

William Newth
Ship: HMS Belleisle
Rank/Rating: Private, Marine

Skal man tro det internasjonale miljøet av slektsforskere i familien, er Newth-etternavnet unikt for slekta - vi nedstammer fra én familie hvis navn finnes på et skjøte fra Gloucester i England på 1500-tallet. Dermed er jeg i slekt med William som gjorde sin plikt for England under Lord Nelson (dessverre står det ikke noe om hvordan det gikk med ham i slaget). Og med ett er det lettere for meg å forstå hvorfor min far i så mange år har brukt uttrykket “Remember Napoleon!” i de underligste sammenhenger. I denne forbindelsen er det naturlig å anbefale et besøk på HMS Victory, flaggskipet som fremdeles er åpent for publikum i Portsmouth, til lesere som har tenkt seg til England i sommer. (Takk til Jorunn)

Hvem kan motstå en tagline som dette:

We assumed they would fly in saucers. We assumed they would demand to see our leaders. We assumed they would find us first. We were wrong.

Søndag 26. juni klokka 21 sender norske Discovery Channel det fabelaktige programmet Alien Planet. Her brukes dataanimasjon til å visualisere det som virker som et stadig mer sannsynlig scenario: at det er vi som finner dem og ikke omvendt, og at vi gjør det med romsonder. I løpet av to timer ser vi økosystemet på en fremmed planet gjennom øynene til en halvintelligent robot, og møter blant annet vesener som denne “dolkehånden“.

Min eneste innvending mot programmet er at det ikke kommer klart nok fram at de unike skapningene er produktet av én enkelt kunstners fantasi. Mannen i fråga er den produktive illustratøren Wayne Douglas Barlowe, og boka som programmet tar utgangspunkt i heter Expedition : Being and Account in Words and Artwork of the 2358 A.D. Voyage to Darwin IV. Den litt uinspirerte tittelen tjener boka til liten ære, for illustrasjonene er virkelig noe for seg selv - mystiske, vakre og samtidig meningsfylte fra et biologisk perspektiv. Expedition var en viktig inspirasjonskilde da jeg skrev Liv i universet, på samme vis som Dougal Dixon inspirerer meg i min pågående skriving.

Har nå gjort som Espen, og installert SpamLookup. Gamle MT-Blacklist har vært dødelig effektiv mot kommentarspam - faste lesere av bloggen har kanskje lagt merke til det ikke har dukket opp uønskede kommentarer siden jeg oppgraderte i november ifjor - men tilbaketråkkfunksjonen har vært en vidåpen dør. Espen er fornøyd, og dagene fremover vil vise om jeg får samme gode resultat.