Dette blogges fra Live-CD-versjonen av Ubuntu 5.04, AKA “Hoary the Hedgehog”, på en Thinkpad T40. Det tøysete og nerdete navnet skjuler en distro som for alvor begynner å leve opp til slagordet “Linux for Human Beings”. På maskinvarefronten ser det ut til at det meste nå fungerer som det skal (tidligere har det vært tralete å få det innebygde wifikortet til å fungere, nå ble det gjenkjent, konfigurert og koblet til nærmeste trådløse nettverk av seg selv). Ubuntu baserer seg på Gnome versjon 2.10, et ukomplisert og minimalistisk grensesnitt (den som ønsker seg det mer fargerike og lettere konfigurerbare KDE-grensesnittet, har selvsagt et alternativ i Kubuntu).

Ordet ubuntu er afrikansk og betyr bl.a. “menneskelighet til andre”. Prosjektet, som tar utgangspunkt i Debian, ble startet av den sørafrikanske datagründeren og romturisten Mark Shuttleworth. Han har lagt stor vekt på hvor viktig åpen kildekode kan bli for hjemkontinentet hans, og i dette intervjuet snakker han om veien videre. At Shuttleworth er en vellykket forretningsmann, merkes blant annet på fokuset på konkrete brukerrettede forbedringer (ofte mangelvare i åpne programvareprosjekter). I oktober lanseres neste Ubuntu, og om den sier Shuttleworth: “We want to make it almost guaranteed that if you buy a laptop in the store, it will just work with Ubuntu.”

Til hvilket det bare er å applaudere. Støtten for bærbare har lenge vært et smertensbarn i Linux-sammenheng, og det er ikke en situasjon vi kan leve med i et marked hvor det nettopp er bærbar-segmentet som vokser raskest. I juni er det på tide å oppgradere systemet på den stasjonære her i huset, og da står valget mellom Fedora Core 4 og Ubuntu. Mye tyder på at det er sistnevnte som stikker av med diskplassen og lojaliteten min denne gangen.

med bilder fra India: Liliths Mirrors (via Worldchanging).

NRK Kultur hadde en interessant sak fra Stavanger her om dagen. I Norli bokhandel i Stavanger selges det nå flere bøker på engelsk enn på norsk, og trenden er generell: “Særlig i de største byene leser vi mer og mer skjønnlitteratur på engelsk, det stadfester både Libris, Ark og Norli sine kjedekontor.” Dette er også den viktigste årsaken til at flere og flere antatte engelskspråklige bestselgere (som John Irving) kommer ut i norsk oversettelse like etter den engelske versjonen.

Umiddelbart er det to ting som slår meg ved denne trenden: for det første er det åpenbart at bokhandlerne bare fanger opp en del av det engelskspråklige boksalget (jeg har dessverre ikke klart å finne tall for hvor stor andel av f.eks. Amazons salg som går til Norge). For det andre: de internasjonale nettbokhandlerne er enda viktigere for lærebøker på høyskole- og universitetsnivå. Det er forståelig at formannen i NFF, Kjell Lars Berge, vil kjempe for norsk akademisk litteratur. Det er mindre begripelig at en lovfestet variant av det gamle fastprissystemet skulle være riktig medisin: det var aldri i stand til å dekke det påståtte behovet for akademisk litteratur, og det vil ikke beskytte norske forfattere mot engelske og amerikanske konkurrenter. Ønsker man flere bøker av dette slaget, vil en direkte støtteordning basert på en vurdering av behovet være et langt mer presist - og billigere - virkemiddel.

får av naturlige årsaker mye omtale for tiden, og NRK P2s “RadioSelskapet” var nettopp her og gjorde et intervju om bøkene, mannen og alt han har betydd for populærkulturen. Intervjuet skal etter planen gå mellom 16:10 og 17 på P2 idag. Benytter samtidig anledning til å minne om den fabelaktige forelesningen med Adams jeg blogget ifjor, og som fremdeles er tilgjengelig.

I forbindelse med min bijobb som vitenskapskommentator på Frokost-TV, benyttet jeg anledningen til å drive litt snikreklame for vår alles kjære Tux. Temaet var popkornets fysikk og historie, og innslaget kan sees her (popkornpopperen er den det reklameres så mye for for tiden, og den var virkelig uhyggelig effektiv). Ifølge kollega Dagny ble kalt popkorn kalt springmais i en tidlig Hardyguttbok - at ordet aldri slo an viser det faktum at Google ikke fant et eneste treff. Før nå.

etter at den nye bokavtalen er i havn ser ut til å være en fastprislov etter tysk og fransk modell. Dette har vært utredet på norsk tidligere, blant annet av Terje Fredriksen (PDF) for Kulturrådet og Anton Fjeldstad (PDF) for Konkurransetilsynet. Fredriksen og Fjeldstad er uenige om verdien av den gamle Bransjeavtalen, men begge ser likevel ut til å konkludere med at en fastprislov kan komme til å skape flere problemer enn den løser.

Sitat Fjeldstad: “Frå samfunnsøkonomisk synsstad vil ei lov som pålegg forlaga å fastsetje utsalsprisen vere enda meir skadeleg, då ho - til skilnad frå ei bransjeavtale - ikkje ein gong gjer det mogeleg for dei som ynskjer å konkurrere på pris, å gjere dette. Alle dei ulempene som er knytte til ei fastprisavtale, gjeld difor til overmål i eit system med ei fastprislov av denne typen.”

Sitat Fredriksen: “Rabattvilkår til kommuner, skoler og elever/studenter må fastsettes i loven eller dens vedtekter. Det er ikke ukomplisert at staten her tildeles rollen som den part som fastsetter rammevilkår til kommunene. [...] Et lovalternativ vil neppe få den tilslutning som den frivillige avtalen har hatt, og brudd på en slik lov krever etterforskning og domfellelse. Mange vil mene at politiet har viktigere oppgaver enn å etterforske brudd på en fastprislov for nye bøker.”

Under en solformørkelse kan glipene mellom bladene på trær fungere som myriader av nålehullskameraer, med det resultat at bildet formørkelsen projiseres på bakken. Bildet nedenfor (klikk for større) ble tatt i Oslo under den delvise solformørkelsen 11. august 1999. To andre bilder av samme fenomen finnes nå på Flickr-kontoen min, sammen med en del andre eldre bilder jeg er i ferd med å laste opp for tiden.

i Frankrike og Tyskland står sentralt i argumentasjonen til mange norske bransjefolk, og fremstilles gjerne som udelte suksesser. Denne artikkelen fra Publishing Trends forsøker å gi en oversikt over tilstanden i Europa, og konkluderer med at vurderingen av systemene i stor grad handler om hva man er vant til (i teksten finnes det noen ubetalelige sitater som bekrefter dette).

Et fastprissystem i en ellers fungerende markedsøkonomi vil uvegerlig bli forsøkt omgått, og i Tyskland og Italia har det ført til at en rekke bestselgere er blitt utgitt som innlegg i aviser. Selv om det er lettere å drive en liten bokhandel i et land med fastpris (fordi store kjeder ikke kan gi større rabatt enn den lovfestede), unngår ikke tyskerne kjededannelse av den typen vi fikk mens mens Bransjeavtalen var gyldig. At fastprissystemer ikke nødvendigvis gir god kontroll med prisveksten på bøker er Norge også et utmerket eksempel på. Og at det på lang sikt blir vanskelig å kombinere nasjonale fastprissystemer med internasjonale nettbokhandlere gir seg selv…

I den grad man skal legge vekt på empiri, virker det mest rimelig å sammenligne Norge med våre geografiske og kulturelle naboer. Danmark og Norge har relativt gjennomregulerte bokbransjer, mens Sverige og Finland har hatt fripris siden begynnelsen av 1970-tallet. Hos NORDICOM (nordisk center för medie- och kommunikationsforskning) finnes det statistikk som sammenligner bokbransjen i de nordiske landene. Regnearkene er i Excel-format, så for enkelhets skyld trekker jeg ut noen tall:

• Sverige publiserer færrest bøker per innbygger (1,2 titler per tusen innbyggere), og har hatt en viss nedgang siden 1993
• Norge ligger nest nederst på lista, med 1,4 titler per tusen innbyggere, langt bak Finland og Danmark med henholdsvis 2,8 og 2,4 (om antall publiserte bøker i seg er et mål på kvalitet er et annet spørsmål)
• Omsetningen av bøker har økt i alle nordiske land siden 1993, og den norske bokbransjen var i 2003 størst i rene tall med 684 millioner € (mao langt større omsetning pr innbygger enn i Sverige, som er på andreplass med 622 mill. €)
• Norge har de suverent laveste utlånstallene i folkebibliotek, med 4 bøker pr. innbygger i 2003, mot 7 i Sverige, 10 i Danmark og 15 i Finland

Man kan granske tall som disse til øyet blir stort og vått, og likevel ikke komme til noen entydig konklusjon. I land som det er naturlig å sammenligne Norge med, er det ingen klar sammenheng mellom prissystem og utgivelse og forbruk av bøker. Hva man velger å gå inn for blir med andre ord et spørsmål om ideologi og perspektiv. For mitt vedkommende var det bransjens fremtidsutsikter som var utslagsgivende da jeg for noen år siden kom til at systemet var modent for reformer.

fra kulturfronten idag, ifølge en pressemelding på Odin: det blir en kortere periode med fastpris på bøker, slik Konkurransetilsynet har gått inn for i sitt høringsdokument (PDF), og samtidig ser det ut til at vi får en innkjøpsordning for sakprosa. Det første tiltaket vil gjøre det langt mer interessant å bruke nettbokhandel her i landet (et tiltak som på sikt er viktigere for spredningen av litteratur i Norge enn å bevare et stivbeint system for distriktsbokhandlernes skyld), det vil svekke bokklubbenes jerngrep om norsk skjønnlitteratur og det vil gi hardt pressede biblioteker større spillerom for forhandlinger med bokhandlere. Det andre tiltaket vil innebære at en rekke bøker som de samme bibliotekene idag ikke har råd til å kjøpe, likevel havner i hyllene.

Så er det bare å lene seg tilbake og vente på den obligatoriske runden med opphissede og inkoherente reaksjoner fra norske forfattere. Jamfør den tøvete sammenblandingen av argumenter som presenteres av den såkalte Forfatteraksjonens representanter i Bergen, for ikke å snakke om den dypt eurosentriske og på alle måter faglig uholdbare sentensen “ingen litteratur - ikke noe språk” (lett omskrevet) man finner på aksjonens hjemmeside. Jeg kunne ha sagt noe om hvor forstemmende det er at en organisasjon som presumptivt representerer språkets fremste representanter i Norge (og som mottar omfattende offentlig støtte delvis av samme grunn), gjør så lite for å kurse sine medlemmer før de slenger med leppa i mediene. Men jeg har vært for lenge i denne bransjen til å bli overrasket.

og med den årets første sirkus på plassen foran Munch-museet, samt en masse vakre og eksotiske planter i Botanisk hage.

Alle bildene finnes på Flickr