I en kronikk i Dagbladet idag nøyer ikke Sylfest Lomheim (direktør for Norsk språkråd) seg med å sette likhetstegn mellom kunnskap og forlagsproduserte leksika, han føler også trangen til å komme med det obligatoriske angrepet på nettet: “Difor er internettet ein utru tenar. Ikkje berre er der så uhorveleg med data. Likt og ulikt er å finna. Det lumske er at ingen står som garantist for tilbodet – gehalten varierer frå fagleg soliditet til rein humbug. Kvalitetssikring finst ikkje, og dermed er internett prinsipielt ubrukeleg som kjelde for påliteleg kunnskap.” Rent bortsett fra at påstanden er rav, ruskende gal – det finnes millioner av nettsteder med kvalitetssikret innhold – kunne “gehalten varierer frå fagleg soliditet til rein humbug” passe perfekt på et gjennomsnittlig norsk forlags høstliste. Ellers er det ironisk at Lomheim mener det er det delvis Gyldendal-eide Kunnskapsforlaget som skal redde den nasjonale kunnskapsarven. Lomheim har tydeligvis ikke lest konklusjonene i Ottar Grepstads artikkel.
I sin retoriske iver kommer Lomheim til å bruke ordet “tsunami” som eksempel på hva et godt leksikon kan fortelle oss. Det burde han ikke ha gjort. Sammenligner man wikipedia.nos artikkel med motstykket i Storenorskeleksikon.no, kommer man raskt til at wikipedia-versjonen både er lengre og grundigere. Den har blant annet fått med seg at tsunamier også har forekommet i Norge, og nevner Storegga-raset som eksempel på dette. Wikipedia.no har i tillegg en egen artikkel om tsunamien i 2004, mens Store norske (for en gangs skyld) har oppdatert ved å slenge på en setning sist i sin tsunami-artikkel.
Min gamle medstudent Bjørn Remseth spådde tidlig, tidlig i verdensvevens historie (det må ha vært rundt 1992) at det etablerte Norge kom til å bruke svært mye tid og krefter på å rakke ned på det nye mediet. At kampen mot nettet viste seg å være nytteløs (for ikke å si meningsløs), har tydeligvis ikke nådd inn i kulturmaktens mest støvete korridorer. Derfor er det heller ikke mye håp om at folk som Lomheim kommer til å forstå at nettbaserte kunnskapsprosjekter også kan gi oss ny og verdifull “kunnskap om kunnskapen”, som språkrådsdirektøren selv etterlyser. For ikke å snakke om kunnskap om kunnskapsarkitektur: man skal lete lenge etter et mindre brukervennlig nettleksikon enn akkurat Store norske.