Så har jeg altså fått høre fra en vaskeekte astronaut at jeg er en god kandidat til en romferd. Norman Thagard var riktig trivelig, likeså Stacey Tearne fra Space Adventures. Dette selskapet er involvert i astronautbesøket fordi de skal sørge for at vinneren av Nidars konkurranse kommer helskinnet opp og ned. Når det skjer, vil også vinneren av TV2s “Astronautene” få sjansen. Akkja, akkurat da det begynte å bli dreis på slankekuren dukket det opp noe som gjør at jeg bare må proppe meg med Crispo og Stratos.

Med litt flaks kommer jeg til møte mannen til høyre, astronaut Norman E. Thagard, i morgen. Det skjer i Frokost-TV på NRK, mellom halv ni og ni. For en som aldri har hilst på en ekte astronaut, overgår dette selvsagt håndtrykkssamling. I likhet med kollega Jerry Linenger har Thagard et lengre opphold i romstasjonen Mir bak seg, og det blir forhåpentligis anledning til å spørre mannen om han sitter igjen med samme inntrykk av romstasjonen som gis i Linengers bok: “Imagine yourself in a decaying space station far away from the atmosphere you never realized you needed so badly, not knowing if the next malfunction would kill you or merely keep you busy.”

The Times kan fortelle at en engelsk tolvåring med en særlig interesse for Polen og dyreliv har oppdaget flere alvorlige feil i 15. utgave av Encyclopaedia Britannica. Dette burde ikke overraske noen som har arbeidet med lange fagtekster: de inneholder alle - uten unntak - regelrette feil eller utdaterte opplysninger. Forskjellen i presisjonsnivå mellom ulike leksikonmodeller ligger altså kun i grad, ikke i art. David Rothman skriver mer om sakens perspektiver på Teleread.

Cory blogger et ungarsk nettsted med 101 rare og fascinerende reklamefilmer fra 80-tallet. Tiåret er riktig, forøvrig. Selv om Ungarn for 20 år siden var en del av den gamle østblokken, ga János Kádárs gulasjkommunisme (et antikvarisk ord om noe er det) et visst armslag for private bedrifter. Denne gir et hint om hva jeg kan vente meg i matveien, trur eg (spesielt imponerende at smurfene stilte opp…

Man besøker Barcelona uten å være klar over at dette selges i samme by! * snufs * (Via Jorunns del.icio.us-RSS)

På søndag drar jeg til Budapest for å delta på Bobcatsss 2005, en konferanse som arrangeres av studenter ved europeiske universiteter og høyskoler som underviser i informasjonsfag. I år er det studenter fra JBI ved Høgskolen i Oslo og Eötvös Lorand University som har hovedansvaret, og de har bedt undertegnede om å holde et innledende foredrag. Det var en forespørsel jeg ikke kunne takke nei til, selvsagt. Ikke bare fordi emnet for årets Bobcatsss, “Librarianship in the information age”, har engasjert meg sterkt i så mange år, men også fordi jeg aldri har besøkt denne byen før. Det er forøvrig direkte pinlig for en som en gang oversatte en reiseguide til Budapest (hey, jeg var ung og trengte pengene til annet enn utenlandsturer, OK?)

Om ikke det blir merkbart mye blogging fra Bobcatsss (som har en drøss med interessante seminarer om ebøker jeg gjerne vil følge opp), så har det flere årsaker:

1. Jeg er gørrlei konferanseblogging og vil nødig bidra til uvesenet
2. Jeg kommer til å være omgitt av de beste guidene til en bys uteliv man kan finne 3. Jeg kommer til å være for opptatt med å fremsi enkle turistfraser som den i tittelen på postingen
4. Forsøket på skaffe meg en super-PDA med wifimulighet har foreløpig strandet: min SL-C3000 ankom fra USA i delvis defekt stand og må returneres
Derimot kan det tenkes at det dukker opp noen bilder på Flickr etterhvert. Man vet aldri når man får øye på et uimotståelig kattemotiv, for eksempel. Tips til ting man kan gjøre på fem dager i Budapest (eller for den saks skyld flaue ordspill på den forrige setningen og konferansens tittel) tas imot med takk!

I VGs sak om læreren som overlevde 35 dager i en hule står det følgende: “Han var tynn, sjuskete, men i live. Det var som å se en mummi stå opp fra de døde, sa en offiser til en lokal avis.”

Det minner meg om en klassisk familiefortelling fra veeeldig gamle dager: min far (innvandrer fra England i -61) kranglet med en kompis (flyktning fra Ungarn på slutten av 50-tallet) om et funn som var gjort av arkeologer. Kompisen insisterte på at arkeologene hadde funnet og åpnet en mummi, mens pappa med stor iver innvendte at mummier bare fantes i bøkene til en finsk forfatter og derfor ikke kunne dissekeres (som mummi-fan syntes han uansett at tanken var frastøtende). Til slutt grep en norskfødt inn og forklarte nyansene. Vedkommende burde også ha vært tilgjengelig for VG Nett idag.

er Jon Udells fabelaktige presentasjon av én Wikipedia-sides utvikling i løpet av 20 måneder. På åtte og et halvt minutt viser Udell hvordan en artikkel om bruken av tødler i tungrocken (som jeg ble kjent med takket være Deathtöngue) oppstår, utvides, restruktureres, rettes og illustreres. For eksempel får vi etter fem minutter se hvor raskt wikipedister kan reagere på hærverk. Ses dette i det store leksikon-perspektivet (og det bør vi når Kunnskapsforlaget markedsfører sitt produkt ved å angripe nettet), er lettheten med hvilken Udell kunne lage Flash-presentasjonen sin et uhyre viktig poeng. Ikke bare kan brukerne endre på artikler, de kan også få kjennskap til artikkelens forhistorie. Til sammenligning får du i beste fall se initialene til forfatteren i Store norske. (Via Erik Stattin).

i ordets beste forstand, dette: Deichmanske låner ut Snøfrix, en Linux-distro tilpasset barn og unge som kan kjøres rett fra CD. Nå er det selvsagt lett som en plett å laste ned en ISO for oss nerder, men for en tenåring som bare vil prøve (eller som ikke har tilgang til bredbånd) er muligheten til å låne nok et incentiv til å slippe unna monopolistens klamme favntak en stakket stund. NRK har mer om saken.

…trukket seg vekk fra nettet, og forvandlet seg til et nyhetsbrev for pensjonister og medlemmer av den teknofobe eliten. Resten av oss bruker EPIC. (Åtte minutters Flash-animasjon, via Jkotr)