Blogger dette fra en terminal i Rica Maritim Hotel i Haugesund, hvor halvparten av maskinene i det provisoriske datarommet kjører Debian/KDE. Leverandøren er InOut.no, som leverer ferdige pakker med Skolelinux. Velgjørende for å kunne bruke et kjent grensesnitt på en publikumsterminal for en gangs skyld, og morsomt å observere hvordan vanlige brukere forholder seg til et nytt operativsystem. Såvidt jeg kan se, har folk få problemer med å bruke Mozilla istedenfor Exploder.
________

Oppdatering: InOut har ikke bare gjort sitt for å markedsføre Linux til lærere som deltar på et stort seminar, de har også spandert på gratis wifisone i konkurranse med Rica Maritims eget (dyre og dårlige) tilbud. Waytogo!

Stavanger Aftenblad har intervjuet meg i forbindelse med at jeg er blitt tildelt Skolebibliotekarforeningens litteraturpris for 2004 (våkne lesere vil finne opptil flere unøyaktigheter i artikkelen, forøvrig ;). Utdelingen skjer i Haugesund i morgen kveld, og jeg gleder meg selvsagt stort.

Dagbladets og VGs krigstyper om kreftfremkallende brød og potetgull ser ut til å ha vært nok et skrømt fra forskningsfronten. Jeg regner ikke med at de nye forskningsresultatene (“…epidemiologists and toxicologists are now beginning to conclude that acrylamide in food presents little risk to humans”) får samme oppmerksomhet, dog. VG holder på sitt, for eksempel.

Om dette virkelig er sant, er det dagens gode nyhet!

Ordet ludditt brukes av og til om mennesker med teknologivegring. Det burde brukes oftere, ikke minst om yrkesgruppen hvis interesser ivaretas av Utdanningsforbundet. At lærerstanden ofte har et problematisk forhold til teknologi er velkjent for de av oss som har hyppig kontakt med norske skoler. Derfor burde det ikke overraske meg at Utdanningsforbundets leder (med harmdirrende patos i stemmen, som alltid) dundrer løs mot teknologien nok en gang. Denne gangen er det kameramobilene som får unngjelde: “Kameramobilene har helt klart skapt nye mobbeproblemer. Vi har tidligere registrert en del mobbing via tekstmeldinger, der ungdommer blant annet har fått beskjed av medelever om at de er tjukke og stygge.”

Legg merke til resonnementet: det er teknologien i seg selv som er problemet, ikke elevenes bruk av den. Og siden teknologi er noe man ikke kan gjøre noe med (i motsetning til elevenes holdninger og brukervaner), er det like greit å forby hele stasen på skolens område. Ut av vinduet forsvinner ikke bare en mulighet til å lære unger å bruke mobiltelefoner med fornuft, men også sjansen til å ligge i forkant av den teknologiske utviklingen for en sjelden gangs skyld.

Det er i slike stunder jeg minnes den eneste konkrete kommentaren jeg fikk etter en forelesning jeg holdt for lærere om Wikipedia. Etter å ha snakket meg varm om hvordan wikier visker ut skillet mellom kunnskapsprodusenter og -konsumenter, og drøftet ideer til wikibaserte skoleprosjekter, var det en middelaldrende lærermann som rakte armen i været: “Jeg lette etter stoff på Wikipedia, men fant ikke det jeg trengte. Jeg syns ikke det er spesielt bra.” Nå innser jeg at læreres dype uvitenhet om Wikpedia er et gode. Om ikke annet er det en god stund til Helga Hjetland foreslår å forby det.

Den ikke helt ukjente bloggeren Danah Boyd ble frastjålet vesken sin på en bloggerfest. Som rimelig kan være vrimlet det av kameraer på festen, og derfor ble det tatt bilder av de antatte misdederne. Postingen i seg selv er mindre interessant enn kommentarene, som diskuterer problemstillingene knyttet til Boyds handling. For egen del venter jeg på at en uskyldig får et mobilkamerafoto av kontrafeiet sitt smørt utover en norsk blogg, eventuelt en av de kjappkjappe nettavisene.

Mach 7!

kunne begripe hva som rører seg i hodet på en kunstner av Stanley Kubricks kaliber, men denne artikkelen i Guardian gir et fascinerende - og ikke så rent lite skremmende - innblikk. Stikkord: Jack Torrances skriveteknikk i The Shining, alternativt Charles Foster Kane…

BBC skriver om en britisk satsing på gratis wifi i utvalgte biblioteker på landsbygda. Hensikten er å gi områder med dårlig dekning et bredbåndstilbud, samtidig som man får utredet hvordan biblioteket kan tilby nye tjenester i fremtiden. Spørsmålet er hva som gjøres i Norge på dette området.

er nå offentliggjort av Statistisk sentralbyrå. Som nyvalgt medlem av Bibliotekforeningen styre er jeg mest opptatt av bokstatistikken sammenholdt med nettstatistikken (begge PDF). Bokundersøkelsen viser ingen forandring fra ifjor (23 % dagliglesere), og bekrefter de velkjente forskjellene: kvinner leser mer enn menn, byfolk leser mer enn folk på landet, folk med høy utdannelse leser mer enn folk med lav og - ikke minst - barn og unge leser mer enn voksne (tendensen med “bokdropping” i tenårene ser også ut til å vedvare, forøvrig).

Nettstatistikken viser at nettbruken igjen har økt markant, etter å ha vært uforandret fra 2001 til 2002. I 2003 ble nettet brukt daglig av 42 prosent av befolkningen (49 % menn, 34 % kvinner), og nok en gang ser vi andre interessante forskjeller. Aldersgruppa 16-24 er den største brukergruppen, det er også folk med høy utdannelse og inntekt, samt folk bosatt i store byer og tettsteder. Faktasøk og lesing av nettaviser er hovedaktiviteter, hvilket viser at lesing på skjerm blir stadig viktigere for folk flest.

To av kurvene i undersøkelsen viser tydelig hvilke utfordringer bokbransjen står overfor. Figurene er grafiske fremstillinger av bok- og nettbruken fordelt etter kjønn, alder og utdannelse, og det er alderskurven (i midten) som er mest interessant. Den viser at lesingen er minst - og nettbruken størst - i den uhyre viktige aldersgruppen 16-24 år. Formen på de to alderskurvene forteller at nettet som medium har demografien - og dermed fremtiden - på sin side. Bokbransjen har konsekvent rettet sin markedsføring inn mot kvinner fra 35 til 55, og det kan se ut som om den nå betaler prisen for det.