sies det gjerne (henspillende på det mer kjente “geografi er skjebne”). En svært interessant artikkel av Nicholas Eberstadt i Policy Review, Power and Population in Asia, drøfter de samfunnsmessige og politiske konsekvensene av befolkningsutviklingen i Øst-Asia. Her får vi blant annet vite at befolkningseksplosjonen i Asia stort sett er et tilbakelagt stadium. For det mest folkerike landet i verden, Kina, blir hovedutfordringene de neste tiårene å sikre hundrevis av millioner av innbyggere en pensjon å leve av, og samtidig håndtere et raskt økende mannsoverskudd. Klarer ikke Kina dette, er landets posisjon som fremtidig økonomisk og militær stormakt truet.

er ikke akkurat preget av store, bråkete fester. Men igår var det barneselskap her, med ditto behov for gjesteparkering.

(dvs en blogg som tar for seg nanoteknologi) har jeg lenge vært på jakt etter. Det kan se ut som om jeg har funnet den i Howard Lovy’s NanoBot. Etter å ha lest Michael Crichtons “Prey” (en bok som er mer fjollete enn skremmende, og som avdekker Chrichtons grunnleggende konservatisme) gjør det godt å finne en blogg med et realistisk syn på nanobransjen.

er vel alt det er mulig å si når denne og denne saken ses i sammenheng.

er en naturlig del av det å bli - eller ikke bli, om så er - forfatter. Rejectioncollection har tatt fenomenet på alvor, og offentliggjør refusjonsbrev en masse, sammen med den refusertes kommentarer. For en som selv er blitt refusert (og som nå er en del av systemet som dessverre må refusere 95 % av manuskriptene), var det nyttig å lese de mange eksemplene på dårlige begrunnede avslag. At refusjoner av og til kan bli regelrett ondsinnede finnes det dessverre også eksempler på fra Norge. (Via Jorunn.)

ble Johann Grip med diktet “Hentet”, som er noe av det beste jeg har lest av nyere norsk lyrikk siden Bjørn Aamodts “Anchorage”. Les diktet (og utfordrerne) her.

men skal man tro The Register er Psion etter salget av aksjeposten i Symbian sist uke i ferd med vende tilbake til sin gamle kjernevirksomhet: å lage verdens beste PDAer og småmaskiner for folk som trenger å skrive mye på reise. Fremdeles har jeg til gode å se et moderne produkt som kan måle seg med Psion Series 7 (minilaptop på 1,1 kg med fargeskjerm og 8 timers batterilevetid), 5/mx (en PDA med ordentlig tastatur som kunne kjøre i måneder på to AA-batterier) eller for den saks skyld 3a.

Best av alt: det kan se ut som om David Potter (gründeren bak Psion, som visstnok skal være en forkortelse for “Potter’s Scientific Intstruments Or Nothing” skal satse på Linux fra nå av. Den siste utgaven av flaggskipet Psion Netbook drives med Windows CE, og det burde vel ikke være nødvendig å si noe mer om den saken. Så gjenstår det bare å se om Espen nok en gang får rett i sitt utsagn om at det som regel er den dårligste teknologien som vinner i slike situasjoner…

Interessant teknologiblogg i regi av MIT Technology Review.

Debutanten Thomas Bjørnskau har funnet ut at en blogg kan brukes til å markedsføre bøker. I samme anledning har han gått til anskaffelse av et domene med samme navn som tittelen på boka, Reality.no. Nettstedet inneholder ikke bare epostvarsel for potensielle kunder og utdrag av kapitler, her kan du også teste om du hører til bokas målgruppe. Kult!

Dermed lever forfatteren godt opp til sine egne utsagn til Aftenposten: “Jeg er overrasket over at så få forfattere reklamerer for bøkene sine på Internett. Selv har jeg bakgrunn fra internettbransjen og har dermed omvendt utgangspunkt i forhold til andre forfattere.” Det blir spennende å se om han rekker å blogge mer enn det som er gjort hittil, og om han klarer å følge opp forsettene om reality.no som et diskusjonsforum om virkelighetsfjernsyn.