den legendariske generalen fra den amerikanske borgerkrigen, falt meg i hu da jeg leste denne saken i VG. Sherman er ikke bare ansvarlig for en av de beste skildringene av den rettferdige krigens paradoks, han skal også en gang ha sagt om Sørstatenes kamp at han vanskelig kunne tenke seg en dårligere sak å gå til krig for. Tilsvarende kan jeg vanskelig tenke meg en mer stupid (enn si dødelig) sak å bruke krefter på enn Per Inge Torkildsens pro-røykekampanje. I gårsdagens “Tabloid” på TV 2 fremsto han som provoserende uvitende og barnslig (og det sier ikke lite i Torkildsens tilfelle). Nåvel, han tenner seg sikkert en gledens sigarett over Høyesterettsdommen idag.

Salon har en interessant sak om fenomenet brudgomblogger (gomblogger?) - en naturlig konsekvens av at nerder også blir gift en gang iblant. What Happened to Him after She said Yes og The Mighty Geek fremheves som eksempler på at Hollywood tar feil når brudgommen fremstilles som en passiv tilskuer til sitt eget bryllup.

i meg hadde en stor kveld i går. Bibliotekaren som hadde ansvar for arrangementet i Bjørkelangen (forøvrig et fabelaktig opplegg - det kom over 80 store og engasjerte små på en gørrtrist høstkveld) er amerikaner og har en gang hilst på astronauten Charlie Duke, som landet på Månen med Apollo 16 i 1972. Dermed er jeg bare to håndtrykk (bibliotekar+Duke) fra Neil Armstrong, det første mennesket på Månen, og - ikke fullt så ærefryktinngytende - tilsvarende kort fra president Nixon. Hmmm… Ved nærmere ettertanke har jeg jo også hilst på Erik Tandberg ved en rekke anledninger. Og via ham er jeg bare ett håndtrykk fra Armstrong. Nåvel. Hyggelig var det i Bjørkelangen åkke som!

er tittelen på min forelesning i Bjørkelangen Bibliotek i Aurskog-Høland kommune i kl. 19 kveld. Adresse for dagen er Rådhusveien 3.

Jobber for tiden med en artikkel om nettverk, og kom i forbindelse med forstudiene over den interessante siden Historical Maps of Computer Networks. Anbefales for alle som ønsker å forstå litt mer av hvordan vi havnet der vi er i dag.

på gårsdagens fenomen kan være enklere enn jeg først trodde: for noen uker siden ble jeg ringt opp av en journalist fra Avisenes Pressebyrå som laget en sak om blogging. Denne (forøvrig utmerkede) reportasjen er nå kommet på trykk i minst én avis (Agderposten 25. oktober, helgebilaget), og kan for alt jeg vet også være gjengitt andre steder. I Agderposten er det faktisk bildet til høyre som er brukt som illustrasjonsfoto (dog uten at Jorunn er kreditert som fotograf). Så der ser man!

Det koster å være kar, i alle fall kar som legger ut høyoppløselige bilder uten å tenke over konsekvensene. Fikk nettopp email fra min ISP, NTT Verio, som varslet meg om at newth.net hadde brukt mer enn den faste båndbreddekvoten på 7,5 GB/mnd, og at jeg frem til 1. november må betale ekstra for hver byte som lastes ned fra denne siden. Noe jeg selvsagt gjør for mine kjære leseres skyld (sa han med sammenbitte tenner).

Normalt brukes ikke mer enn halve kvoten, så det høye tallet gjorde meg mistenksom. Men da jeg sjekket Analog-statistikken, fant jeg forklaringen. De siste ukene har jeg hatt pekere til tre høyoppløselige bilder liggende på forsiden her, og de har generert mer enn 8000 treff. Med en gjennomsnittlig størrelse på mellom en halv og en megabyte, lar det høye tallet seg lett forklare. Inntil videre er bildene fjernet fra serveren, for å redusere litt på beløpet jeg betaler ved månedens slutt.

10 fakta om Tøyen (fra Dagsavisen). Faktum nummer 11: “ø” blir ofte erstattet med “o” når navnet uttales av mange av strøkets beboere. En stor del av sjarmen, det…

Landlig er det også

Om bloggmøtet igår ikke var en kjempesuksess hva kvantiteten angår, tror jeg det ikke var så mye å si på kvaliteten. Etter at Espen klarte å dra det trådløse nettet på plass (vi måtte flytte oss rundt i møtelokalet for å få sterkt nok signal), ble mitt innlegg etterfulgt av en interessant og engasjert debatt. Tror tilmed jeg klarte å leve opp til forsettet om å ta kommentarene med i innledningen min. Og Håkon skapte den obligatoriske wow-effekten ved å fotoblogge meg med sin kameratelefon mens jeg snakket. Rune tok også bilder av begivenheten. Bedre dokumentert enn besøkt, med andre ord. So what’s new?

Av og til tenker jeg på hvor svarløse vi ofte var før nettet og effektive søkemotorer. Et eksempel: igår hørte jeg på den klassiske digitalkanalen (UPC leverer 47 musikkanaler med sin digitale pakke). Mens jeg satt der og skrev i ro og mak hørte jeg plutselig et kjent tema. Etter et minutt eller så husket jeg hvor jeg hadde det fra: det var en del av Stings sang “Russians” fra plata “Dream of the Blue Turtles” (det var den gang unge Sumner fremdeles hadde noen politiske knokler i kroppen).

Og her er mitt poeng: før 1995 eller så hadde jeg vært temmelig hjelpeløs, fri for venner med omfattende popquizkunnskaper som jeg er. Med Google Groups var det gjort i en håndvending. Et søk på “Sting Russians symphonic theme” gav et treff i rec.music.classical. Det melodiske lille mellomspillet i “Russians” er altså lånt fra Sergej Prokofievs “Lieutenant Kijé”, symfonisk suite Opus 60, et stykke som også inneholder en fabelaktig liten sats kalt “Troika”. Det vet jeg nå, ettersom jeg straks gikk og kjøpte plata. Kan være en handlingens mann når jeg vil.