var det faktisk å finne i Kulturpolitikk fram mot 2014 (AKA Kulturmeldinga) i dag: “Innkjøpsordningane for litteratur er viktige for å oppretthalda mangfald og kvalitet i litteraturtilbudet. I tillegg til dei eksisterande ordningane må rammene utvidast slik at det også blir rom for innkjøp av essayistikk og sakprosa.”

Ullent og uforpliktende, absolutt, men likevel et viktig skritt videre på vei mot likestilling av litteraturformene i norsk kulturpolitikk. For eventuelle uinnvidde: i dag sørger den offentlige innkjøpsordningen for at de fleste nye norske skjønnlitterære bøker for barn og voksne, og et utvalg fagbøker for barn, kjøpes inn til bibliotekene. Denne ordningen er bærebjelken i det litterære systemet i Norge, bl.a. ved at den sikrer forfattere et anstendig minstehonorar.

på Scanchesk manér (via Elefantzonen). Du beveger deg med piltastene og slår med “q” og “w”.

Som skrevet i Kulturnett for en tid tilbake er jeg opptatt av brukergrensesnittet som en del av mitt daglige arbeidsmiljø. Jeg ønsker meg trygge omgivelser, og kunne derfor aldri tenke meg å ha utrygge, virusutsatte Windows XP som et daglig arbeidsredskap. Jeg vil også at det skal se pent ut, og det er her schizofrenien kommer inn: av en eller annen grunn har jeg falt pladask for Luna-grensesnittet som er standard i XP. Heldigvis vrimler det av alle slags skjermtemaer for Linux, og siden jeg bruker grensesnittet KDE valgte jeg et XP-tema. Med Linux’ stabilitet og Windows’ utseende har jeg virkelig “The best of both worlds”.

Denne kom på epost fra en forfatterkollega igår:

“En visktenpaleig unsdelrøkese gjort ved et untivseriet i Enlgnad har vist at desrom de to føsrte- og to siste botsvkeane i alle oredne i en tekst er riktig plessart, spllier det liten rolle hvkilen reføkkelge de øvirge boskvetane i oredne kommer. Tektsen er fullt lebsar selv om de andre bokeastvne kommer huilbtertlulter! Dette er fordi vi ikke leser hver eneklt botksav, men ser bidlet av ordet som hehleet.”

kalles denne perlen av et nettsted. Her påtar man seg å dokumentere hvor lite Hollywood bryr seg om fysikkens lover, ikke minst i actionfilmer - hopping gjennom vinduer er en klassiker - og science fiction-filmer - eksplosjoner i rommet - er det nødvendig å si mer? Dette er heldigvis ikke bare et nettsted for sutring over en uforstående verden, jamfør den stort sett positive anmeldelsen av Terminator I.

Jeg lar ordspillene ligge, og lar heller bildene tale for seg selv.

BBC skriver om en ny leseplate fra Hewlett-Packard som skal kunne lagre et helt bibliotek med etekster i en enhet på størrelse med en paperback. Dessverre er dette verken spesielt nytt (jamfør eboksatsingene til norske forlag for to-tre år siden) eller videre imponerende rent teknisk (en tekstsamling tilsvarende et normalt folkebibliotek går glatt inn på en billig laptop-harddisk).

De tekniske spesifikasjonene er heller ikke oppsiktsvekkende, sammenlignet med f.eks. avdøde Rocket eBook. Den mest forbløffende uttalelsen i artikkelen er faktisk denne: “The main problem with [electronic books] is that the screens - like computer displays - cause eye strain.” Siden dette er en utbredt oppfatning blant mange boklesende databrukere benytter jeg anledningen til å oppklare misforståelsen: den viktigste årsaken til at nye papirbøker ikke selges i parallelle elekroniske utgaver er ikke dårlig skjermkvalitet, ei heller konservatisme fra forlagenes side, men problemene knyttet til opphavsrett og kopibeskyttelse.

Forfattere har et lovbeskyttet krav på kompensasjon for bruk av tekstene sine, og i dag er det vanskelig å se for seg hvordan man skal klarere brukerrettighetene til titusener av bøker lastet inn på millioner av leseplater, noe som jo ville bli konsekvensen av “et bibliotek i en bok”-konseptet. Av samme årsak kan jeg umulig tro at BBC-direktørens lovnad om å legge ut programmer gratis på nettet vil bli stående uimotsagt av rettighetshaverne.

Det var jo egentlig bare et spørsmål om tid etter at vi kjøpte PS2 som felles fødselsdagsgave til hverandre: jeg har nå funnet et uhyggelig avhengighetsskapende spill. Det dreier seg om Ratchet & Clank - et eventyr-løpe-skyte-hoppe-fundere-gruble-beundre-det-vakre-landskapet-spill av de helt store. Som tidligere (mis)bruker av Flight Simulator, Doom og Quake vet jeg alt om hva det vil si å ikke kunne rive seg løs fra skjermen, og når jeg allerede er totalt fascinert av demoversjonen av R&C, tør jeg knapt tenke på hvordan det vil bli når jeg kjøper spillet.

Spillhjemmesiden har forøvrig en norsk utgave, og flæsjanimasjonene er usedvanlig informative og artige. Og jeg er tydeligvis ikke alene i min begeistring, ser jeg. Den store faren ved slike spill for en frilanser, er naturligvis at TVen står i rommet ved siden av kontoret. Og det er ingen sjef som bryr seg om jeg setter meg til å spille i noen timer…

Sobig-kjøret fortsetter, ser jeg av innboksen min: imorges var det 15 som slapp unna Telenors spamfilter, og sju av dem gikk gjennom Operas spamfilter. Nå ser det også ut til at de første virusmailene med min avsenderadresse er havnet i andres postkasser. Beskyttet som jeg er av pingvinparaplyen, kan jeg bare konstatere at de umulig kan komme fra meg, og at det i det store og hele er en gal, gal Windowsverden der ute…

Normalt forsøker jeg å unngå for fjollete pekere her :), men dette er jo strengt tatt en forskningssak, da. Som attpåtil kan brukes av Kystpartiets Steinar “Inteligent people eat inteligent food” Bastesen som nok et argument for økt hvalfangst…