Fra og med i dag er min adresse: Sofienberggata 63 C, 0563 OSLO

Fasttelefonnummeret er: 22 19 87 09 (fikk dessverre ikke beholde det gamle).

Min siste bok er ukas bok på Barnebok.no. Jeg blogger igjen etter (noenlunde) vel overstått flytting, men inntil videre skjer det via modem. Litt kortere og færre postinger enn vanlig, men det er kanskje like greit.

IKEAs nye slagord er i ferd med å bli skremmende virkelighet for meg. Med et svært flyttelass som skal inn i en lelighet hvor ikke et eneste rom står ferdig, griper jeg meg selv i å se på rommene og tenke: “4 x 4 x 2,7 meter - et 25 kubikkmeters flyttelass må da komme inn her?”
Nåvel. Dette var bare en litt omstendelig måte å varsle om at det antakelig blir lite blogging i nær framtid. Kommer til å være altfor opptatt med å flytte kasser fra rom til rom etterhvert som håndverkerne gjør seg ferdig…

er blant fremtidsinnovasjonene jeg har størst forhåpninger til, og derfor alltid nevner i mine foredrag om e-bøker og fremtidens digitale medier. På CeBit-messen nylig viste firmaet Siemens frem prototypen på et slikt produkt. Epyrus er en halv millimeter tykk skjerm laget av OLED-materiale som ligger sammenrullet når den ikke er i bruk. Fabelaktig å se hvordan en gammel oppfinnelse (papyrusrullen) kan brukes til å løse dagens problemer, som f.eks. hvordan en liten mobiltelefon skal utstyres med en stor og lesbar skjerm.

En artikkel fra BBC om hvordan spæmmerne jobber blir nyttig når jeg skal skifte epostadresse i nær fremtid. Som så mange andre får jeg nå 80-90 % søppel i epostkassa. Det er irriterende nok når nedlastingen skjer via bredbånd, men helt uholdbart når det gjøres via mobilen. En av fordelene med å ha eget domene er at det er lett å lage en ny epostadresse. En av ulempene er at domenenavnet blir utgangspunktet for spæmming til alle tenkelige bokstavkombinasjoner foran krøllalfaen. Helt kvitt uvesenet blir jeg altså ikke. Men bedre enn i dag må det kunne bli.

har formet vår hverdag vel så mye som noen politiker, selv om de fleste av oss knapt har hørt navnet. Adler er oppfinneren av et redskap som er mektigere enn sverdet - ikke pennen (naturligvis!) men fjernkontrollen. Los Angeles Times forteller historien bak oppfinnelsen, og om hvordan den har påvirket mediaspråket - og dermed språket i hele det offentlige rom - på utallige måter. Den første TV-fjernkontrollen, “Zenith Space Command”, kom på markedet i 1956. Den solgte måtelig bra, og så sent som på begynnelsen av 1980-tallet var det fremdeles bare ett av fem amerikanske hjem som hadde fjernkontroll.

Først på midten av 90-tallet, da over 90 % av amerikanerne kunne kanalzappe seg vekk fra kjedsomheten, begynte TV-mediet for alvor å tilpasse seg den nye virkeligheten. TV-serier mistet innledningsmelodier eller fikk dem plassert bakerst (sammenlign “Cheers” og “Frasier”, produsert før og etter dette skillet), reklamefilmer ble morsommere og nyhetssendinger enda mer fokusert på å holde oppmerksomheten. Fjernkontrollen kan til og med si noe om personligheten til din bedre halvdel: Notice (ladies) that you can tell a lot about a guy’s control issues by watching an evening of TV with him? Thank the remote.

For egen del er jeg ikke i tvil om at fjernkontrollen har vært med på å forme det politiske landskapet, ved å favorisere politikere som rekker å få frem budskapet i den korte tiden en typisk kanalzapper er innom f.eks. “Holmgang” på TV2. Carl I. Hagen er det mest slående eksempelet på det. Før du rekker å hoppe videre til Big Brother-huset har han klart å fortelle deg om eldre og syke kriminelle innvandrere som betaler for mye i bompenger.

er et ord jeg så for første gang i dag. Det dukket opp etter foredraget på Mølladammen skole, i en email fra en engasjert lærer jeg har samarbeidet med tidligere. Hun var interessert i å vite om andre hadde brukt blogger i skolesammenheng tidligere, og jeg ble i beit for et godt svar. Jeg har lenge sett for meg at blogger skrevet av elever og lærere, hver for seg eller sammen, kan bli et spennende pedagogisk virkemiddel.

En blogg som er satt opp riktig er langt mer barnevennlig enn konvensjonelle publiseringredskaper som Frontpage. Den gir umiddelbar tilfredsstillelse - teksten publiseres øyeblikkelig. Den er fleksibel i formen - en skoleblogg (evt. klasseblogg eller elevblogg) kan handle om alt fra et rumpetrollprosjekt til skolekorpsets virksomhet. Og kommentarfunksjonen gjør bloggen interaktiv.

I den store sammenhengen er bloggen interessant fordi den forvandler elevene fra passive konsumenter av informasjon til aktive produsenter. Fordi den egenproduserte informasjonen kan leses av alle andre på nettet, må elevene også lære noe om kildekritikk og om ansvaret man har når man publiserer. Med tanke på hvor aktive mange tenåringer er på nettet, er det ingen grunn til å ikke å ta opp dette i småskolen.

Det finnes en rekke andre argumenter for å lage skoleblogger, men jeg mangler gode eksempler på at det har vært gjort før, for ikke å snakke om henvisninger til forskning. Tips tas imot med takk!

Skal man til ukjent destinasjon med offentlige transportmidler trengs det et kart. Om noen år vil vi alle ha mobiltelefoner med innebygd satellittnavigasjon (GPS) og interaktive kart, og kan følge reisen mot målet fortløpende på skjermen. I mellomtiden går det an å gjøre dette:

1. Finne nærmeste holdeplass med Trafikanten eller en lignende tjeneste.
2. Finne et oversiktkart over området med f.eks. Finn (søk på adressen)
3. Ta en skjermdump av kartet med f.eks. Gimp.
4. Overføre kartbildet til en lommedatamaskin (PDA), f.eks. en Zaurus 5500.
5. Følge nervøst med på skjermen mens man sammenlikner med veiskilt.
6. Håpe på at batteriet varer til man kommer fram.

Dette høres sikkert passelig nerdete ut, men interaktive karttjenester kan bli en pengemaskin på sikt. Tenk deg en mobiltelefon som ikke bare viser din posisjon på kartet med noen meters presisjon, men som i tillegg viser alle nærliggende skoler, bibliotek, butikker, hoteller etc etc.

Tjenesten vil også være i stand til å varsle deg når du nærmer deg et forhåndsbestemt mål eller en kategori med mål. Eksempel: du kan be om å varsles når du er i nærheten av pizzarestauranter. Som motytelse får du rabatt når du viser fram en kvittering på skjermen. Det er lett å tenke seg hvordan musikk- og motebransjen vil satse tungt på ungdom. Og Nokia-parafrasen “Annoying people” får en helt annen betydning…

er tittelen på en artikkel jeg skrev for Skolenettet for et par år siden, og som danner utgangspunkt for et foredrag jeg holder på Mølladammen skole i Bærum i dag. Artikkelens tema er IKT-utviklingen de neste ti årene og virkningen det kan ha på skolen. Det artikkelen ikke nevner, men som jeg håper å komme inn på, er slikt som er blitt viktig de siste par årene, som wikier, blogger og annen sosial programvare. Typisk for disse fenomenene er det tette samspillet mellom ny teknologi og nye mediebruksvaner.

Miromurr.no er endelig på nettet. Thomas Brevik, som lenge har blogget i Bibliotekarens bibliotek har sett MT-lyset og skaffet seg eget domene. For eventuelle uinnvidde: Miromurr er flaggerkatten i Jon Bings bokserie om Stjerneskipet Alexandria.