Norsk mediebarometer 2002 fra Statistisk Sentralbyrå har gode nyheter til alle bokvenner: boklesingen øker igjen. Etter å ha nådd et lavmål på 17 % for fem år siden, er det nå 23 % av voksne nordmenn som leser i en bok hver dag. Noen av tallene er positivt overraskende (de av oss som leser bøker bruker i gjennomsnitt én time på boklesing) mens andre bekrefter det vi lenge har visst (kvinner er mye ivrigere til å lese enn menn).

Bruken av nettet har stagnert, men ligger likevel en god del høyere enn boklesing, med 35 % dagligbrukere. TV er likevel totalt overlegent som medium: 85 % av oss ser på TV i gjennomsnittlig 2 1/2 time hver dag. Det eneste jeg savner i denne statistikken er tall for hvor stor del av døgnet folk bruker på bloggene sine.

Vel har jeg kort hukommelse, men det var da vitterlig ikke så lenge siden man snakket om 72-timerskrigen og irakisk kapitulasjon etter et knusende “Sjokk og ærefrykt”-angrep? Det vi ser nå er minner mer og mer om en blodig, skitten konflikt av det slaget vi så så mange av i det 20. århundre. Avstanden mellom teori og virkelighet kom klarest til uttrykk i Guardian her om dagen: “The enemy we’re fighting is different from the one we’d war-gamed against,” said Lt Gen Wallace, the commander of the US army’s V Corps overseeing ground operations.

Irakerne følger ikke reglene for amerikanernes krigsspill. Så overraskende, da gitt. Om noe godt skulle komme ut av helvetet som nå utvikler seg i Gulfen, måtte det være at amerikanske militære stoler litt mindre på skrivebordsstrateger neste gang de planlegger en invasjon. Men jeg tillater meg å tvile. I dette tilfellet passer et engelsk munnhell særlig bra: Military intelligence is a contradiction in terms.

Har nettopp avsluttet en forelesning på Hokksund i Buskerud. Klokka er ni om kvelden, og jeg sitter på perrongen og venter på toget. På en hustrig vårkveld er det god grunn til å spørre seg hvorfor man utsetter seg for slike ekspedisjoner langt utenfor Oslogryta. Ikke minst med tanke på at det samlede antall tilskuere i kveld var elleve.

Svaret er enkelt i grunnen. Det er elleve spesielle mennesker det dreier seg om. Mennesker som viser interesse og engasjement nok til å droppe “Hotel Cæsar”, traske ned til biblioteket og høre en fremmed fyr prate i en time. Som etter forelesningen stiller innsiktsfulle spørsmål og deltar i en diskusjon som varer i en halvtime.

Slikt er gull verdt for en forfatter. For disse menneskene er representanter for de vanligvis så usynlige leserne. De som holder slike som meg i live på så mange måter. Så får det heller være at perrongen er iskald og toget er langt oppe i Hallingdalen. Jeg er tilfreds.

Hentet en pakke på postkontoret igår. Det viste seg å være forfattereksemplarene av min siste bok på Cappelen forlag, Sola. På siden finner du også en peker til et kort videoklipp med undertegnede. Hutre, hutre… Dette er forresten bok nummer tre i en serie på fem, med oppfinnsomme navn som Planetene, Stjernene, Sola, Månen og Romfart. Uansett: elsker lukten av nytrykt bok om morgenen. Mmmm…

Om du husker litt av skoletysken, er det vel verdt å ta en titt på Frankfurter Rundschaus Irak-blogg. Her poster tre forskere med bakgrunn fra statsvitenskap, islamstudier og sikkerhetspolitikk sitt syn på krigen og dens konsekvenser. Det er for eksempel svært interessant å lese Michael Lüders’ forklaring på hvorfor irakerne yter innbitt motstand, til tross for at så mange av dem hater Saddam Hussein. Han trekker også opp et sant skrekkscenario dersom den militære motstanden vedvarer: …die Einnahme Bagdads durch Bodentruppen. In dem Fall dürfte die Sieben-Millionen-Stadt nach ihrer Eroberung ähnlich aussehen wie Berlin im Mai 1945. (Via E-media Tidbits).

Nysgjerrigper - det svært populære barnebladet til Norges forskningsråd - har endelig fått sin egen nettside. Her kan du lese artikler online, spørre en forsker, finne eksperimenter, se multimediapresentasjoner og laste ned hele bladet i PDF-format. Du finner forøvrig en oversikt over mine bidrag til Nysgjerrigper her.

Via Gizmodo fant jeg en artikkel om satellittelefoni til en overkommelig pris. Hyggelig å se at den hittil største bommerten i min bok Fremtiden - spådommen om at satellittelefoner om få år ville være i vanlig bruk jorda rundt - ikke helt var det likevel. Visse yrkesgrupper, som journalister på oppdrag i Irak, kan ha sto nytte av telefoner som kan brukes overalt.

Nøkkelordet er kan, imidlertid. For vi har hittil sett fint lite av uavhengig journalistikk fra noen side av fronten. Dagens lille perle fra BBC: fra sin fremskutte posisjon i en militærleir i Kuwait kunne en reporter fortelle at det største problemet med at irakerne forsvarer landet sitt, var at de forventede gatekampene i Bagdad ville være dårlig PR for “koalisjonen”.

Movable Type overrasker stadig. Igår fant jeg ut hvordan man kan lage ekstra index-sider, det vil si sider som oppdateres samtidig med hovedsiden. Siden jeg har begynt å blogge via mobiltelefon fra min lommedatamaskin, gjorde jeg et forsøk på lage en mobilvennlig versjon av denne bloggen.

Først og fremst handler det om å ta hensyn til de fire viktigste rammebetingelsene for folk som surfer via mobiltelefon, enten de bruker en av de nye supertelefonene eller en lommemaskin: oppkoblingen til nettet er langsom, det er dyrt å laste ned data, nettlesere på mobiler/lommemaskiner har begrenset funksjonalitet og skjermen er som regel knøttliten.

Basert på dette satte jeg opp en kravliste til mobilvennlige blogger, rangert etter viktighet ovenfra og nedover.

1. Bloggen bør inneholde så lite data at den lastes ned på under halvminuttet via GSM. Det vil si at man ikke har med mer enn en eller to bloggpostinger av gangen og et minimum av grafikk.
2. Bloggen bør ikke være inndelt i spalter, slik normen er for blogger i stor skala. Med to eller tre spalter klarer en liten skjerm bare å vise en del av bloggen på en gang, noe som er temmelig irriterende.
3. Man bør være forsiktig med å bruke avanserte effekter i stylesheets. De kommer dårlig fram på små skjermer, og støttes ikke nødvendigvis av nettleseren.
4. Unngå innebygde pekere til eksterne nettsteder, som Blogrolling.com. Det forsinker nedlastingen, noe som igjen koster brukeren penger.
5. Begrens bruken av JavaScript, som ikke nødvendigvis støttes av nettleseren. Husk at et JavaScript-vindu på 400×400 bildepunkter gjør seg dårlig på en skjerm som måler 220×320 bildepunkter.

Dette er et prosjekt som blir mer interessant om noen år, da vi kan forvente at en langt større andel av nettsurfingen foregår via GPRS, 3G-telefoner, Wifi og lignende. Om du har forslag til tillegg eller endringer, eller har forsøkt å se på siden (som altså har adresse http://newth.net/eirik/pda.html) med en lommedatamaskin eller mobiltelefon, så legg gjerne inn en kommentar.

Har nettopp holdt en forelesning om fremtiden for hundre våkne og flotte skoleelever i Mjøndalen. Det føltes litt spesielt å snakke om temaet Hvordan blir verden i det 21. århundre på dagen for utbruddet av det mange regner som en typisk fremtidskonflikt: ressurskrigen. Jeg siterer fra Fremtiden:”Etter hvert som befolkningen vokser og naturen ødelegges i store deler av verden, blir det vanskeligere å klare seg. Da vil flere kriger starte fordi folk kjemper om ressursene i et område, for eksempel vann.” Eller, som i tilfellet Irak, olje.

Nerdekommentar: Dette ble lagt inn med Opera på en Zaurus 5500, via mobiltelefon på toget mellom Mjøndalen og Lier. Togblogging (Google gir 0 treff - er jeg den første som bruker ordet på norsk, mon tro?) fra PDA er altså mulig, i alle fall på jernbanestrekninger med få tunneller. Tidsstempelet nedenfor viser at toget var i rute, for øvrig.

på en dag som denne? Kanskje at dette er nok et av disse “hvor var du da det skjedde”-øyeblikkene, tidevervet da Pax Americana erstattes av Imperium Americana. I et intervju med Time Magazine sier den britiske skuespilleren Sir Peter Ustinov noe interessant om hvorfor amerikanerne lager de beste “sverd og sandaler”-filmene: The empires are very close to each other - the eagle, the legions, the respect for the flag. That’s why Americans make the best Roman films.

Jeg leser for tiden Peter Ørsteds biografi om Julius Cæsar (kjøpt på Mammut, så den burde fremdeles være mulig å få tak i). Den skildrer også Romerrikets forvandling fra et innadvendt bondesamfunn til verdens første supermakt. I disse tider er boka spesielt fascinerende lesning. For ikke å si en trøsterik påminnelse om at imperier alltid går til grunne.