Mennesker er ikke tilpasset et liv på Mars

Men vi er heller ikke tilpasset et liv utenfor Jordas tropesone

Et argument som tidvis dukker opp i diskusjonen om bosetninger på Mars er spørsmålet om tilpasning. Homo sapiens er som alle andre arter tilpasset sitt livsmiljø, så hvordan kan vi bosette oss på Mars med kropper som er utviklet på en annen planet? Det enkle svaret er at jeg skriver disse ordene i Norge, et miljø som Homo sapiens heller ikke er tilpasset. Utenfor mitt vindu er det -5 grader, og om jeg gikk ut i naturtilstanden (også kjent som Adams drakt) ville jeg raskt begynne å fryse. Etter noen timer ville jeg være død. Her er det bare tid som skiller Norge og Mars, og sistnevnte vinner på barmhjertighet (du dør i løpet av et par minutter).

Dette gjelder ikke bare Norge om vinteren. Alle områder på Jorda som har så lave vintertemperaturer at et nakent menneske blir svekket av kulda, er per definisjon områder Homo sapiens ikke er tilpasset. Vår art oppsto i Øst-Afrika, der det var varmt året rundt og det gikk fint å klare seg uten pelsen våre primat-slektninger beholdt. Men for å forlate Afrika og dra til kaldere områder måtte våre forgjengere sprenge evolusjonens grenser, ta i bruk de store hjernene sine og skape teknologi.

Vi har lett for å tenke på teknologi som avansert, som mobiltelefoner og romraketter. Men all omforming av råstoffer i naturen til redskaper og prosesser er teknologi. Å kontrollere ilden er teknologi, i dette tilfellet minst 600 000 år gammel. Skinnklær er også teknologi, i likhet med steinøkser og pil og bue. Det var slike teknologier som gjorde det mulig for tidlige mennesker å forlate Afrika og etterhvert befolke hele kloden, også ekstremt ugjestmilde arktiske områder som Norge.

Vi kan bo overalt – hvis vi vil betale prisen

Beskyttet av teknologi har mennesket vært i stand til å bosette seg på steder som er totalt inkompatible med vår biologi, som under havets overflate, på innlandsisen i Antarktis og i vektløshet i verdensrommet. Men når det kommer til stykket er den Internasjonale romstasjonen bare den nyeste versjonen av inuittenes skinnklær. En mye dyrere versjon, som rimelig kan være. For jo lenger unna vårt naturlige miljø vi bosetter oss, desto dyrere blir det å overleve.

Det koster mye mer å dyrke mat og holde seg varm i Norge enn i Kenya. Men livet i Norge er billig sammenlignet med hva det koster å fly inn livsnødvendigheter til Amundsen-Scott-basen på sydpolpunktet. Som igjen blir barnemat sammenlignet med et opphold i romstasjonen, et byggverk til en kostnad av 100 milliarder dollar. Prisen for å levere det kolonistene trenger for å leve på Mars blir astronomisk: Minst 240 000 dollar per tonn til Mars med BFR-raketten, ifølge et svært optimistisk anslag basert på SpaceX’ egne tall.

Vi kan erstatte det meste, men ikke tyngdekraften

Mangel på oksygen i atmosfæren, høy bakgrunnsstråling og et helt sterilt miljø er tre faktorer som vi aldri vil kunne tilpasse oss. Men dette er også noe vi kan gjøre noe med. Oksygen kan vi produsere, strålingen kan vi beskytte oss mot og vi kan ta med oss store og små organismer vi trenger rundt oss fra Jorda. Det er én ting vi ikke kan gjøre noe med, og det er tyngdekraften. Den er 38% så sterk som Jordas, og idag aner vi ikke hvordan det vil påvirke kolonister. Den eneste erfaringen vi har med lav gravitasjon på en annen klode er Apollo-astronautene på Månen, og ingen av dem var der lenge nok til at vi lærte noe.

Ellers er all forskning basert på vektløshet i lav jordbane. Den viser at langvarig vektløshet kan være svært skadelig for mennesker. Muskelsvekkelse (også av hjertemuskelen), beinskjørhet, svekket immunforsvar, redusert antall røde blodlegemer og synsforstyrrelser er de mest kjente virkningene. Når kosmonauter bæres ut av russiske Sojuz-kapsler etter landing skyldes det at de er ikke istand til å gå, selv om de er pålagt et strengt treningsregime i romstasjonen. Den amerikanske astronauten Jerry Linenger, som tilbragte nær fem måneder i Mir-romstasjonen, forteller at det tok over et år å komme tilbake til full fysisk form etter oppholdet.

Nå er det åpenbart stor forskjell på 0% og 38% av normal vekt, vi vet bare ikke hva forskjellen innebærer. Før Jurij Gagarin dro opp i rommet ble det sendt opp mange dyr, fra insekter til hunder og sjimpanser. På Mars har vi ikke gjort et eneste dyre- eller planteforsøk (selv om Elon Musks første Mars-idé faktisk var å sende et lite drivhus med en plante), så astronautene blir sine egne forsøksdyr. Det vi må regne med er at muskler og bein svekkes. Selv om svekkelsen blir mye mindre enn i vektløshet, er spørsmålet om den likevel blir stor nok over tid til at kolonister ikke kan reise hjem igjen. Eller om de som fødes og vokser opp på planeten blir så tilpasset den lave tyngdekraften at de er dømt til å bli på Mars for alltid.

Eksterne kilder

Interessant artikkel om hva det vil koste å sende BFR til Mars
Wikipedia om virkningene av vektløshet