Skal vi først grunnlegge en koloni på en fremmed planet, bør den ligne Jorda mest mulig.
Mennesket har utviklet seg på en stein- og metallklode med sterk tyngdekraft og en atmosfære, og vi er avhengige av ressursene som finnes på en slik planet.
Det betyr ikke at det er umulig å kolonisere asteroider eller ismåner rundt de store gasskjempene i det ytre solsystemet, bare at det blir mye vanskeligere og dyrere.
Temperaturen
I vårt Solsystem finnes det fire stein- og metallplaneter: Merkur, Venus, Jorda og Mars. Merkur har ingen atmosfære og ligger så nær Sola at dagtemperaturen kommer opp i 427 °C, som er altfor høyt til at det vil være praktisk for en koloni å håndtere den. Venus er like stor som Jorda og har dermed samme tyngdekraft, men en ekstrem drivhuseffekt i atmosfæren gir en gjennomstemperatur på 462 °C. De eneste romsondene som har landet på Venus, var Venera 13 og 14 fra Sovjetunionen, de brøt begge sammen på under to timer.
Mars ligger lenger unna Sola enn Jorda og holder et snitt på -55 °C. Det høres kaldt ut mot Jord-snittet på 16 °C, men det er seks grader kaldere enn vintersnittet på Antarktisplatået, som vi vet at mennesker kan håndtere (bare spør forskerne på Scott-Amundsen-basen).
Dessuten har vi nå erfaring med en lang rekke romsonder og robotbiler som har overlevd forholdene på Mars i årevis; roveren Opportunity har i skrivende stund levert data til Jorda i 14 år. Det viser at vi kan bygge teknologi som tåler de røffe forholdene.
Atmosfæren
Med et trykk på en hundredel av det vi har på bakkenivå på Jorda er atmosfæren på Mars svært tynn. Hadde den vært tykkere ville den uansett ha vært umulig å puste inn, fordi den hovedsaklig består av karbondioksid. Men dette er likevel nok til å gi Mars noen fortrinn fremfor Månen, som ofte nevnes som et alternativt koloniseringsmål. Atmosfæren kan brukes til å bremse romskip under landing, noe som sparer brennstoff. Det er også langt enklere å bruke atmosfæren som utgangspunkt for å produsere brennstoff og oksygen enn hente råstoffet i bakken, slik man må på Månen.
Skyer på Mars, fanget av marsbilen Curiosity i 2006
Tyngdekraften
Tyngdekraften på Mars er omlag en tredel av Jordas, sammenlignet med en sjettedel på Månen. Det vil gjøre det lettere for jordiske kolonister å tilpasse seg livet på Mars, og eventuelt venne seg til Jord-gravitasjon igjen om de skulle ombestemme seg og reise tilbake. Den sterkere tyngdekraften gjør det også mulig å gi Mars en tykkere atmosfære på lang sikt, såkalt terraforming. Det er ikke mulig på Månen eller andre himmellegemer med svak tyngdekraft, fordi atmosfæren rett og slett vil lekke ut i verdensrommet for raskt.
Vann og is
Det finnes rikelig med vann i form av is og frost på Mars (det finnes noe is på Månen, men den er vanskelig tilgjengelig). Mesteparten av isen er samlet ved polpunktene som på Jorda, men det finnes antagelig også mye is i permafrost noen desimeter eller meter under overflaten på sørligere breddegrader. Vann er helt avgjørende for at en koloni skal overleve og bli selvforsynt. I tillegg til bruksområdene vann har på Jorda, vil vannet på Mars også være råstoff for oksygenet som pustes og en hovedkomponent i brennstoffet som skal produseres på planeten.
Vinterfrost fotografert av Viking 2-sonden på Utopia Planitia på Mars i 1979
Døgnet og årstidene
Rotasjonstiden til Mars er bare 40 minutter lengre enn Jordas, noe kolonistenes døgnrytme burde kunne tilpasse seg. Til sammenligning er Måne-døgnet 29,5 dager langt.
Alle andre kloder som potensielt kan koloniseres i Solsystemet, er enten asteroider eller måner rundt kjempeplanetene i det ytre Solsystemet, der «dag» og «natt» i vår forstand gir liten mening. Takket være en rotasjonsakse med nesten samme helningsvinkel som Jordas, har også Mars årstider (selv om de varer mye lengre enn våre, fordi Mars-året varer 687 Jord-dager).
Solenergi
Jorda er usedvanlig rik på energikilder, enten vi snakker om fossil energi, vannkraft, vind, bølger, geotermisk eller uran. I Solsystemet ellers er det stort sett solenergi som gjelder.
Sollys svekkes svært raskt (når du fordobler avstanden til Sola, blir sollyset fire ganger svakere), og det er grunnen til at alle romsonder til de ytre planetene er drevet med kjernekraft. Selv om solceller på Mars bare gir en knapp firedel av energien vi får på Jorda, er det fremdeles nok til at det gir mening å bruke dem. Det viktigste råstoffet i solceller, silisium, finnes også på Mars. Dermed kan kolonistene skape sin egen energiforsyning.
Reisetiden
Med dagens raketter tar det i beste fall rundt 150 dager å reise til Mars. Reisetiden kan kortes ned noe i årene fremover, men kolonistene må likevel regne med å tilbringe tre-fire måneder i rommet. Til alle andre potensielle koloniseringsmål er reisetiden mye lengre. Voyager-romsondene er blant de raskeste fartøyene mennesker har bygd, og de brukte halvannet år til Jupiter. Til Saturn tok det mer enn tre år.
Men dette var romskip som var bygd for å fly raskt forbi målet. Bemannede romskip skal ikke bare bremse ved målet, men også starte opp derfra og så bremse ved Jorda igjen. For å unngå å bruke urealistiske mengder med brennstoff må hastigheten holdes lavere, eller man må ta en omvei om andre planeter for å bruke deres tyngdekraft til å bremse ned. Uansett innebærer det at vi med dagens raketter i praksis bare kan nå til Mars.
Fakta om Mars
Avstand fra Sola: Varierer fra 249 209 300 km til 206 669 000 km
Omløpstid: 686,971 jorddøgn (1,88 jordår)
Måner: 2 (Deimos og Phobos)
Diameter: 6 779 km (Jorda: 12 742 km)
Overflateareal: 144 798 500 km² (Jorda: 510 100 000 km²)
Gravitasjon: 37,9 % av Jordas
Marsdagens lengde: 24 timer, 39 minutter og 35 sekunder
Overflatetemperatur (snitt): −55 °C
Atmosfære: 95 % CO2, 3 % N, 1,6 % Ar, (0,6 % av trykket på Jorda)
Magnetfelt: Nei