Å kolonisere en annen planet ligner ikke noe vi mennesker har gjort tidligere. Vi vet lite om hva det vil innebære på lengre sikt, men må regne med at det blir vanskelig å gjennomføre rent teknisk, ekstremt kostbart og ikke minst farlig.
Dette kommer med stor sannsynlighet til å koste liv, og derfor bør vi ha gode grunner å sende mennesker til Mars fremfor å fortsette som nå med robot-utforskere. Her er noen argumenter:
Sørge for at Homo sapiens ikke dør ut
Før eller siden vil Jorda rammes av en katastrofe som vil truer menneskeartens eksistens. Den kan være naturlig, som en asteroide fra rommet eller en ekstremt effektiv og hissig pandemi. Eller den kan være menneskeskapt, som en global atomkrig, klimaendringer eller en ekstremt effektiv og hissig pandemi skapt i et laboratorium. Uansett årsak: Hvis Homo sapiens skulle dø ut på Jorda vil en Mars-koloni sikre at vår art fremdeles finnes et annet sted.
Lagre DNAet til alt liv på Jorda
Frøbanken på Svalbard er en god idé. Vi må ta vare på det biologiske mangfoldet, og ikke bare matplanter og andre vekster som gavner menneskene. Vi bør redde arvestoffet til så mye liv som mulig på Jorda, fordi vi sannsynligvis står overfor den sjette masseutdøingen i klodens historie. Primærlageret for truede arters DNA må ligge på Jorda, klart til å brukes når kloden vår igjen har plass til andre dyr enn oss selv og de vi trenger. Men det bør også finnes et reservelager på Mars, trygt for alle katastrofer som kan ramme Jorda (se over). En hule nær en av polkalottene vil passe perfekt til et slikt formål.
Global Seed Vault på Svalbard (Wikipedia)
.jpg){kind=link}
Ta backup av sivilisasjonen vår
Vi trenger ikke rammes av en global katastrofe for at sivilisasjonen vår skal gå til grunne. «Mørketider» der samfunnsordenen har brutt sammen og gammel kunnskap har gått tapt, har rammet en rekke kulturer på Jorda. Det finnes ingen garanti for at det ikke skjer igjen, og selv om vår sivilisasjons historie og samlede erfaring er spredt over hele kloden er teknologien som brukes svært sårbar. Å lagre all vår historie, kultur og vitenskap i digital form på Mars vil være en billig «forsikringspolise» mot mørketiden.
Skape ny teknologi og økonomisk vekst
Det at kolonisering av Mars blir det vanskeligste teknologiprosjektet gjennom tidene er et godt argument for å gjøre det. Vi vet av erfaring at tilsynelatende uoverkommelige oppgaver, som Manhattan-prosjektet og Apollo-programmet, får positive ringvirkninger for samfunnet i form av kunnskap, metoder og teknologier som ikke fantes før. Bivirkningene av et Mars-prosjekt vil med stor sikkerhet gi økonomien på Jorda et løft, både på kort og lang sikt.
Skape sosial og kulturell innovasjon
Vi vet ikke hva slags livsstil og samfunnsform kolonistene på Mars vil velge seg. Men det er gode grunner til å tro at et ekstremt og unikt miljø vil tvinge fram nye løsninger på det sosiale og kulturelle området, slik britiske kolonister skapte sin egen samfunnsform da de kom til den nye verden. Den amerikanske revolusjonen og demokratiet den skapte var blant annet en konsekvens av USAs isolasjon fra de britiske øyer. Lang reisetid fra Europa skapte en amerikansk identitet, og gjorde det langt vanskeligere for kolonimakten å gripe inn da nybyggerne ønsket rive seg løs.
Undertegnelsen av USAs uavhengighetserklæring i 1776
Inspirere jordboere
Apollo-programmet skapte ikke bare teknologiske ringvirkninger, det bidro også til å inspirere en hel generasjon av unge. Jeg er selv en av «Apollo-generasjonen», som fikk min interesse for naturvitenskap og teknologi vekket av synet av mennesker som gikk omkring på Månen. Koloniseringen av Mars kan gi en verden der problemene står i kø et langsiktig og inspirerende mål og sikte mot. Og i motsetning til Apollo-ferdene, som aldri var ment å vare mer enn noen dager av gangen, vil kolonien på Mars være der permanent. Å se opp på stjernene vil aldri bli det samme igjen når vi vet at det lever mennesker blant dem.
Spre intelligens ut i universet
Vi vet ikke om det finnes intelligent liv andre steder i universet, men status etter femti år med leting er ikke spesielt positiv. Universet fremstår som taust og tomt for liv, noe som kan bety at liv og/eller intelligens er sjeldnere enn vi har trodd. Intelligens er det mest komplekse og – vil mange påstå – viktigste fenomenet siden det Store smellet. Et slikt fenomen bør ikke være begrenset til én liten, sårbar planet. Intelligens bør spres ut i universet. I dette perspektivet er ikke Mars målet, men bare en forsiktig start på en prosess som kan munne ut i menneskehetens erobring av galaksen.