Å bo i huler forbindes med steinalderen, men kan bli redningen for høyteknologiske kolonister.
Forholdene på Mars er gjennomgående brutale, og for kolonister vil det være smart å bygge på steder med naturlig beskyttelse mot Mars-elementene.
I 2002 ble det publisert en større rapport med støtte fra NASA der forfatterne argumenterer for at Mars-baser bør legges til huler. En base under åpen himmel er utsatt for stråling fra verdensrommet, og må være kraftig nok til å tåle vekten av det tykke laget med marsjord som trengs for å stanse strålingen. I en hule kan man sette opp en oppblåsbar (og lettere og billigere) boenhet og likevel være godt beskyttet.
I huler er temperaturen lav men også jevn, og det øker sannsynligheten for at det finnes is der. På Jorda finnes det hule-økosystemer med organismer som har tilpasset seg de ekstreme forholdene, og det er ikke utenkelig at det samme har skjedd på Mars. Selv om sjansene for å finne liv på Mars regnes som ørsmå, gir hulene oss et visst håp om å finne fossiler i det minste. Erfaringen fra Jorda og det vi vet om huler på Mars tilsier at geologien vil være vitenskapelig interessant, med mulighet for å finne mange mineraler som ikke eksisterer på overflaten.
Hvordan dannes huler på Mars?
På Jorda blir huler eller grotter til som følge av forvitring og erosjon (for eksempel av rennende vann), bevegelser i jordskorpen eller vulkansk aktivitet. Lignende prosesser var i virksomhet på Mars for milliarder av år siden, og siden planeten har endret seg lite siden den gang kan vi komme til å finne huler som en gang ble vasket ut av vann. Men alle grottene vi har funnet frem til nå er åpninger til lavatunneler.
Lavatunneler oppstår når varm lava strømmer nedover en skråning, og overflaten til strømmen størkner mens det indre fortsetter å renne og etterhvert tømmes ut. Da står det størknede ytterskallet igjen som en tunnel, som på Mars kan bli ekstra stor fordi gravitasjonen bare er en tredel av Jordas. Uten påvirkning fra vind eller vann kan lavatunneler på Mars bli stående nesten uforandret i milliarder av år. Å stige inn en marsiansk lavatunnel vil bli som å gå inn i en tidsmaskin til planetens barndom.
Tverrsnitt av en lavatunnel på Mars (kilde Melissausburn, CC BY-SA 3.0)
Alle lavatunnelene vi vet om i dag er funnet på bilder tatt av romsonder i bane rundt Mars. Ofte viser de seg som hull i bakken, disse oppstår antagelig når taket i tunnelen raser sammen som vist på skjemategningen over. Åpningene tyder på at enkelte tunneler er mange hundre meter brede, over hundre meter høye og strekker seg kilometervis under bakken. Det er med andre ord god plass å bosette seg i tunneler, og mer enn nok å utforske.
Beliggenheten er avgjørende
Den største ulempen med lavatunneler er at vi ikke aner hvordan de ser ut innvendig. Det har vært foreslått å sende robotbiler til Mars for å utforske tunnelene, men det er komplisert og risikabelt. For det første kan vi ikke kommunisere direkte med bilen, signalene til Jorda må gå via en antenne som står utenfor tunnelen. Dessuten må vi regne med at roboten vil støte på bratt og ulendt terreng, og den kan fort komme til å kjøre utfor et stup. I dette tilfellet kan det vise seg at det enkleste og billigste er å la mennesker gjøre jobben.
Tunnelåpning ved Pavonis Mons, en av Tharsis-vulkanene (kilde: NASA)
Det er lite trolig at de første astronautene på Mars vil bosette seg i en hule. Men det er så mange grunner til å utforske huler at Mars-ekspedisjoner gjøre dem til prioriterte mål. Vi vet også hvor vi skal lete etter dem. Mye av den geologiske aktiviteten på Mars var i sin tid konsentrert rundt høysletten Tharsis. Midt på sletten troner fremdeles tre av solsystemets høyeste vulkaner, Ascraeus Mons, Pavonis Mons og Arsia Mons. Rett vest for Tharsis ligger det høyeste fjellet (og den høyeste vulkanen) i Solsystemet, Olympus Mons.
Dette området vil være interessant for huleforskere på Mars. Til høyre ser vi den vestlige delen av kjempedalen Valles Marineris, til venstre Tharsis-vulkaner med kjente lavatunneler.
Vi vet allerede om flere lavatunneler ved Tharsis-vulkanenes skråninger, og det er godt håp om å finne flere. Øst for Tharsis ligger Valles Marineris, et gigantisk dalføre som står høyt på listen for alle oppdagelsesferder til Mars. De mange dype sluktene og sidedalene i Valles-Marineris-komplekset kan også vise seg å romme huler av ulike typer. Tharsis ligger i tillegg nær planetens ekvator, det regnes som et pluss for Mars-ferder på grunn av bedre lysforhold (viktig for solcellepaneler) og høyere temperaturer.
Eksterne kilder
NASA-rapport fra 2002 som anbefaler å bosette seg i huler på Mars (PDF)
Wikipedia om lavatunneler på Mars
Wikipedia om vulkanisme på Mars
Forslag til robotbil som skal utforske lavatunneler
Artikkel fra 2017 om lavatunneler som bosted for mennesker
