Amazon-gründer Bezos har brukt milliarder på et selskap som aldri har sendt en rakett i bane
Hva er Blue Origin?
Blue Origin er et selskap som ble stiftet av Jeff Bezos i 2000 for gjøre romfart billigere og tryggere. Selskapets motto erGradatim Ferociter, latin for «gradvis, med voldsomhet». Det er passende for et selskap som ennå ikke hadde sendt en rakett i bane i 2018, mens konkurrent SpaceX (stiftet i 2002) nå er verdens ledende rakettselskap. Blue Origin kan tillate seg et rolig tempo fordi det er heleid av Jeff Bezos, grunnlegger av Amazon og en av verdens rikeste menn. Vi vet lite om selskapets økonomi, men Bezos har sagt han selger aksjer for å finansiere driften. De siste årene har Blue Origin arbeidet med en rakett som skal i bane etter 2020, og har inngått kontrakt om å bygge rakettmotorer for andre selskap.
Blue Origins våpenskjold og motto forteller mye om selskapets strategi. Teksten under skilpaddene (!) betyr «gradvis, med voldsomhet», passende for et selskap som jobber langsomt og langsiktig.
Bakgrunn
To ting har preget Blue Origin fra starten av: Jeff Bezos’ pasjon for romfart og et behov for hemmelighold. Som 18-åring ble Bezos intervjuet av en avis og ga uttrykk for at han ønsket å bygge hoteller og kolonier i rommet dit millioner av mennesker kunne flytte. I årene som fulgte kom han ofte tilbake til temaet, og etter en diskusjon om romfart med en forfattervenn i 1999 bestemte Bezos seg for å stifte et romselskap. Det gjorde han i 2000, men det var først i 2003 at selskapet ble kjent for offentligheten da Bezos begynte å kjøpe eiendom i Texas. Siden har selskapet sagt minst mulig om sine planer og gjort lite ut av viktige hendelser. Sammenlignet med showmannen Elon Musk fremstår Jeff Bezos som den reneste eremitten.
I 2006 begynte arbeidet med å bygge bæreraketten New Shepard, som skal frakte romturister over 100-kilometersgrensen som markerer verdensrommets begynnelse. I likhet med andre av Blue Origins planer og milepæler har det tatt tid å komme dit, men i 2018 er man kommet så langt at interesserte romturister kan kan bestille billetter. Samtidig vil Bezos posisjonere selskapet som en utfordrer til Elon Musks Spacex i satellittbransjen. Som det eneste andre selskapet i verden som har lykkes med å lande et rakettrinn på bakken etter bruk bør Blue Origin ha et bedre utgangspunkt enn tradisjonelle aktører som Boeing. Hadde det bare ikke vært for det kinkige faktum at selskapet aldri har skutt en rakett opp i bane.
Bilde fra oppskytning av New Shepard med passasjerkapsel på toppen (kilde: Blue Origin)
New Shepard
Etter forsøk med små raketter begynte Blue Origin arbeidet med sin første og foreløpig eneste bærerakett, New Shepard i 2006. Fra starten av var New Shepard tenkt som suborbital, dvs en rakett som ikke fløy fort nok til å plassere noe i bane rundt Jorda. Raketten er oppkalt etter Alan Shepard, som ble den første amerikaneren i rommet med en suborbital ferd i 1962. Lite er kjent om hvordan selskapet utviklet raketten fra 2006 til 2015, da den gjennomførte sin første testflygning i full skala. New Shepard ble skutt opp 29. april 2015, fra Blue Origins private oppskytningsplattform i det vestlige Texas.
Raketten ble drevet av én av selskapets egenutviklede rakettmotor, BE-3, som i motsetning til parafindrevne raketter som Falcon Heavy brenner hydrogen og okygen. Motoren gir New Shepard en fart på over 3000 km/t før den skrus av i 40 kilometers høyde, deretter fyker rett oppover av seg selv før Jordas tyngdekraft «vinner» og den begynner å falle igjen. Det skjer rundt 100 kilometer over bakken, som offisielt regnes som grensen til verdensrommet. New Shepard 1 var også utstyrt med en romkapsel med plass til opptil seks personer, noe som bekreftet inntrykket av at raketten var bygd for å frakte romturister over den magiske grensen som gjør dem til astronauter.
Passasjerkapselen til New Shepard etter landing. Kapselen lander i fallskjerm mens selve raketten lander vertikalt på rakettflammen . De uvanlig store vinduene er plassert foran hver romturists liggestol. I en av liggestolene ser man en testdokke (kilde: Blue Origin)
Det nyskapende med New Shepard var landingen, som skjedde ved at BE-3-rakettmotoren ble tent like over bakken og bremset raketten slik at den kunne myklandes og brukes om igjen. Dette minner om teknologien som ble utviklet parallellt av SpaceX, og som nå er godt kjent for alle som har sett en Falcon-landing. Siden den gang har Blue Origin gjennomført seks vellykkede oppskytninger med ulike versjoner av New Shepard. I tråd med selskapets motto har man gradvis faset inn ny teknologi. I 2018 regner Blue Origin med å sende de første romturistene opp med New Shepard, versjon 3. Planen er å «la etterspørselen etter romturisme og forskning» styre hvor mange raketter av denne typen man bygger.
New Glenn
Uansett vil selskapet fra 2018 rette det meste av sitt fokus mot sin neste rakett, som skal frakte gods og mennesker opp i bane. Raketten har fått navnet New Glenn, etter den første amerikaneren som gikk i bane rundt Jorda. Ikke overraskende vet vi lite om raketten utover det som ble sagt om den under en presentasjon i 2016. New Glenn skal ha en diameter på 7 meter og en høyde på opptil 99 meter, løftekapasitet til lav jordbane på 45 tonn og gjenbrukbart førstetrinn. Andretrinnet skal bruke to BE-3-motorer som er tilpasset bruk i vakuum, mens førstetrinnet vil ha sju motorer som brenner flytende metan og oksygen. Dette er en nyutviklet modell kalt BE-4. Man taper litt effektivitet ved å bytte ut hydrogen med metan som brennstoff, men vinner mye på kostnadssiden. Av samme grunn går SpaceX for metan/oksygen i sin neste motor, Raptor.
Sammenligning av ulike bæreraketter gjennom historien. New Glenn er ment å kunne konkurrere med kapasiteten måneraketten Saturn V på sikt.
Gjenbrukbarheten og løftekapasiteten gjør New Glenn til en direkte utfordrer for SpaceX’ Falcon Heavy. BE-4-motoren er under utvikling og skalamodeller av New Glenn er testet i vindtunnel, og i fjerde kvartal av 2020 skal raketten skytes opp fra en nybygd oppskytningsplattform ved Cape Canaveral. Arbeidet med plattformen ble igangsatt i 2017, og Blue Origin var da i ferd med å kjøpe et skip som førstetrinnet til New Glenn skal lande på etter oppskytning. I motsetning til SpaceX’ Falcon-raketter som ofte lander på land, vil alle landinger av New Glenn-trinn skje til sjøs. Det bygges også et anlegg for vedlikehold av førstetrinn på Cape Canaveral og annen støtte-infrastruktur.
Høsten 2017 hadde Blue Origin har inngått kontrakt med tre kunder om tilsammen sju oppskytninger tidlig på 2020-tallet. Selskapet har også sagt at det blir mulig for romturister å fly opp i bane med med en videreutviklet versjon av passasjerkapselen fra New Shepard. Men i motsetning til SpaceX’ Dragon-kapsel er Blue Origins passasjerkapsel aldri testet under gjeninntreden i atmosfæren fra full banehastighet (27 000 km/t). Men tross dette: Det kan se ut til at skilpadden i det private romkappløpet har begynt å røre på seg.
Hva skal Blue Origin tjene penger på?
Så lenge vi ikke vet om New Glenn vil fungere som tenkt er det vanskelig å si hvor viktig Blue Origin kan bli. At Jeff Bezos mener alvor er det liten tvil om – tidlig i 2018 ble det anslått at han har brukt 2,5 milliarder dollar av egne penger på utvikling av New Glenn alene. Blue Origin har mottatt litt pengestøtte for utvikling av rakettmotoren BE-4, men ellers latt være å søke om NASA-midler til kommersielle ferder (som i sin tid reddet SpaceX fra konkurs) og inntil nylig avstått fra å legge inn anbud på lukrative militære kontrakter. Bezos har tydeligvis tenkt å klare seg med egne penger en stund til, men før eller siden må også Blue Origin gjøre det ethvert selskap til sjuende og sist er skapt for å gjøre: Tjene penger.
Den mest nærliggende inntektskilden, oppskytning av satellitter til verdensrommet med New Glenn, kan bli en hard nøtt å knekke. Antall kommersielle oppskytninger har ligget stabilt rundt 60 i året i lang tid, og mens Blue Origin skyndte seg langsomt kapret SpaceX brorparten av satelittmarkedet med sin gjenbrukbare Falcon 9. Blue Origin har inngått kontrakt med romkonsortiet United Launch Alliance om å levere BE-4-motorer til deres neste bærerakett, men å bli underleverandør i rombransjen var aldri Jeff Bezos’ mål og vil heller ikke gi nok inntekt på sikt. Romturisme er også et begrenset marked, med tanke på at kunder til jordbane må ut med titalls millioner dollar for én billett.
Satelittbasert internett, som krever tusener av satellitter i bane rundt Jorda, kan være det neste store i rommet og vil gi markedet et kjempeløft det neste tiåret. Her står SpaceX’ Starlink-prosjekt mot konsortiet OneWeb, som har Bezos som partner og som har inngått kontrakt med Blue Origin om oppskytning. Det er vanskelig å se for seg to lønnsomme gigantnettverk av satellitter, så mye vil handle om å være tidlig ute med en fungerende løsning. OneWeb har fordelen av mange investorer med dype lommer, men SpaceX har raketter som fungerer her og nå. Uten New Glenn er det vanskelig å se hvordan OneWeb skal konkurrere mot SpaceX på pris, så Blue Origin har gått fra å være en perifer doldis-aktør til å bli en sentral brikke i det som tegner til å bli «The Game of the Decade» i rombransjen.
