Biff eller svinekoteletter står neppe på menyen i Mars-kolonien.
Bakgrunn
De første kolonistene på Mars kommer til å leve av forsyninger fra Jorda. Det anslås at en Mars-astronaut vil trenge rundt 2500 kcal per dag, det tilsvarer 200 kilo fett, proteiner, fiber og vitaminer per år. Selv om maten frysetørkes, vil en koloni på 50 mennesker forbruke ti tonn med mat i året. Det er mer enn hva som er mulig å sende til Mars idag, men overkommelig om SpaceX klarer å bygge BFR.
Det vil alltid være svært dyrt å sende mat hele veien fra Jorda, og derfor må kolonistene komme igang med lokal produksjon så fort som mulig. Det har vært gjort noe forskning på dyrking av planter i vektløshet, men lite på matproduksjon på Mars. Her vil kolonistene måtte prøve og feile, og regne med at det vil ta tid før kolonien er selvforsynt med matvarer.
Ingen kuer, sauer eller høner på Mars
Mars har en tynn og giftig atmosfære, høy stråling og ekstremt lave temperaturer. Ingenting vokser av seg selv, og ressurser som er billige eller gratis her (luft, vann, energi og plass) er svært kostbare mangelvarer. Det vil gi et ekstremt fokus på effektivitet som blant annet vil utelukke konvensjonell kjøttproduksjon. Elon Musk sa det slik i 2011:
«I’m a big fan of free choice for any future Martian colony. That said, it is likely that early Mars colonists would have a mostly vegetable diet, because of the energy and space needed to raise farm animals.»
Ei ku kan forbruke like mye oksygen som ti mennesker. Det er oksygen som må utvinnes fra is eller jordsmonn i et oksygenanlegg. På Jorda kan planteetende husdyr utnytte planter som ikke kan spises av mennesker. På Mars konkurrerer de om samme matplanter og dyrkingsareal, og da blir energitapet i konverteringen av plantekost til kjøtt uakseptabelt.
Storfe er dessuten bærere av farlige bakterier, mens fjærkre er inkubatorer for ymse virus. Dyr vil bo langt trangere og mer isolert enn på Jorda, og det gir dårlig dyrevelferd. Det mest aktuelle «kjøttdyret» vil eventuelt bli insekter av ulike slag, som både er hardføre og effektive. Dyrevernere har allerede tatt dyrevelferden opp med SpaceX og NASA, og oppfordret demt il å satse på en diett uten kjøtt, egg og melk.
Hvordan dyrke planter i giftig, næringsfri jord
Planter er fundamentet for alt jordisk kosthold, og skal vi tro filmen «The Martian» er det lett å dyrke poteter i jordsmonnet på Mars. Mens matjord er en kompleks blanding av mineraler, dødt organisk materiale og levende organismer, er Mars-jord stort sett regolitt eller løsmasser av knust vulkansk stein. Den inneholder ingen av de kjemiske «byggeklossene» jordiske planter henter ut av matjord og må tilføres gjødsel. I filmen gjøres det ved å blande inn avføring fra toalettet.
Så enkelt er det neppe i virkeligheten. Marsjord inneholder giftige kjemikalier og muligens også tungmetaller, og må renses før den kan brukes. Men hvis man lykkes med det, viser forsøk med kunstig marsjord (såkalt simulantjord) at matplanter overlever og gir avling. Riktignok vokser de ikke like effektivt som på Jorda, men det er et problem vi kan løse med genteknologi, kunstig belysning og økning av CO2-innholdet i drivhus-atmosfæren.
Tomater dyrket i simulert Mars-jord. Kilde: Wageningen University & Research.
Universitetet i Wageningen i Nederland har verdens ledende miljø på dyrking av mat i regolitt. Under ledelse av Wieger Wamelink har man lykkes i å dyrke en lang rekke ulike matplanter, fra tomater og salat til løk og potet. I 2017 viste forskerne i Wageningen at det også var mulig for meitemark trives seg i regolitt. Dette kom som en overraskelse, da kornene i regolitt har skarpe kanter (den er ikke utsatt for vær og vind som på Jorda) som potensielt kunne kutte opp marken innenfra. Ifølge Wieger Wamelink er meitemark og humle (for bestøving av blomster) to dyr mennesker må ha med seg til Mars.
Wieger Wamelink formidler forsknigen i Wageningen
Hydroponisk vertikaldyrking er supereffektivt
Hydroponisk jordbruk kan også bli vanlig på Mars. Her dyrkes planter uten jord ved at røttene henger i et næringsmedium, en metode som er effektiv og gir god kontroll med veksten. Eksperimenter med hydroponikk i rommet har vist gode resultater, og NASA-forskere har dyrket mange av de viktigste matplantene i hydroponiske anlegg på Jorda. Uansett dyrkingsmetode blir lyset en utfordring. På grunn av Mars’ større avstand fra Sola er sollyset på overflaten bare 42 % så sterkt som her.
Midt på Mars-sommeren er det lys nok til at planter trives, men med ujevne mellomrom rammes planeten av ukelange støvstormer som reduserer lysstyrken kraftig. Derfor blir det nødvendig med kunstig belysning det meste av tiden. Det kan også tenkes at man helt dropper å dyrke planter under glasstak på overflaten, fordi man vil unngå problemet med høy bakgrunnsstråling.
Salat dyrket i innendørs vertikalfarm (kilde: Wikipedia/ Valcenteu)
«Vertical farming» (vertikaldyrking) er en teknikk der planter stables tett i høyden for å få ekstrem effektivitet, gjerne i bygninger i storbyer. På Jorda er det vanskelig for vertikalbruk å konkurrere med industrijordbruket, og mange firmaer har bukket under. På Mars vil plassmangel og det ekstreme behovet for effektivitet favorisere denne driftsformen. Det er mulig å se for seg automatiske vertikalbruk plassert i marsianske huler, for eksempel.
Andre dyrkingsteknikker
Sopp kan dyrkes effektivt uten lys, og vil ganske sikkert bli en viktig del av dietten. Alger kan dyrkes i vanntanker, og bakterier kan «programmeres» til å produsere proteiner og andre næringsstoffer. Med genteknologi blir det også mulig å skape organismer som er skreddersydd for Mars. Planter som trives i lite luft, lav temperatur og høy stråling vil gjøre det mulig å bygge drivhus som er enklere og billigere i konstruksjonen enn det som planlegges idag.
Det lages allerede gode kjøtterstatninger på Jorda, og nå forskes det mye på «clean meat» – kjøtt som er dyrket av cellekulturer. Slikt kjøtt er fritt for bakteriefaren og de etiske problemstillingene som forbindes med husdyr, så om det tas i bruk på Mars vil i stor grad handle om effektivitet. Ellers vil 3D-printing gjøre det mulig å gjenskape teksturene i jordiske matvarer med marsianske erstatninger.
Til romfergeprogrammet sørget NASA for å lage «rom-mat» som lå så tett opptil jordisk mat som mulig. «Kosemat» som peanøtter og sjokolade var viktig for trivselen ombord.
Det er lenge siden mat på tube var godt nok for astronauter, og idag er det å lage gode rom-måltider blitt en vitenskap. Man har erkjent at mat er så mye mer enn ernæring. Mat er hygge, samvær og ikke så rent sjelden trøst. Kolonistene kommer til å trenge gode måltider for å finne sammen og lyse opp en hverdag som ofte vil være ensformig og krevende, og der nære og kjære er millioner av kilometer unna.
For å lykkes med dette vil kolonistene trekke på de beste jordiske tradisjonene for et kosthold uten kjøtt og fisk. Kanskje vil Solsystemets beste indiske vegetarretter serveres på Mars? Og kanskje vil matteknikkene man utvikler på Mars bli så avanserte at de også kan selges til Jorda? Kunnskap om mat, om ikke maten selv, kan bli en interplanetarisk eksportnæring.
Kan Mars-mat bli Mars-ideologi?
Den norske brunosten er ikke bare et meieriprodukt, den er tradisjon, kultur og identiet. Det er ingen grunn til å tro at det blir annerledes på Mars. Hvis kolonistene lykkes med å dyrke egen mat og skape nye varianter, blir den bli en viktig identitetsmarkør. I koloniens barer og restauranter vil det serveres spesialiteter som er typisk marsianske, og noen av dem vil antagelig oppleves som frastøtende for besøkende jordboere. Mars vil få sitt smalahove.
På samme måte som vegatarianisme og veganisme på Jorda er knyttet til et bredere verdisyn, kan det samme skje på Mars. En koloni er en frisk start, en sjanse til å skape et samfunn fra bunnen av. Til å begynne med vil mangelen på husdyr være et praktisk og økonomisk spørsmål, men etterhvert kan dette bli kodifisert inn i koloniens etikk og kanskje også lovverket. Her vil også FNs romtraktat spille en rolle. Dens artikkel IX sier at vi skal utforske planeter på en slik måte at:
so as to avoid their harmful contamination and also adverse changes in the environment of the Earth resulting from the introduction of extraterrestrial matter and, where necessary, shall adopt appropriate measures for this purpose.
Mars er et unikt miljø som sannsynligvis har endret seg lite de siste fire milliarder årene. Så lenge vi ikke har utforsket planeten er det ikke bare traktatstridig men også vitenskapelig galskap å slippe jordiske organismer løs på overflaten. I verste fall utsletter vi spor etter liv på Mars før vi rekker å oppdage det. Viktigheten av å ha færrest mulige jordiske arter på Mars vil være hovedprinsippet for de første kolonistene, og det kan også bli normen på lang sikt.
Eksterne kilder
Artikkel om funn av giftstoffer i jordsmonnet på Mars
NASA-sponset eksperiment med dyrking av planter på Mars
Artikkel om hvor mye mat astronauter trenger per år på Mars
Dyrevernorganisasjonen PETA ber Elon Musk om å satse på veganske Mars-kolonister
Wikipedia om vertikalbruk på Jorda
NASA-side om bl.a. hydroponisk dyrking i rommet
Wikipedia om «Space Food» – mat laget for romfarere
The Martian Garden selger simulantjord for deg som vil prøve deg som Mars-bonde
YouTube-video om et vellykket eksperiment med å dyrke poteter under Mars-forhold
Forskningsprosjekt som forvandler menneskeavføring til mat med bakterier
