Litt spesiell søndagstur igår: Jorunn og jeg syklet ut til “Kattehuset” i Mosseveien 226, som er Dyrebeskyttelsen i Oslo og Akershus’ hjelpesenter. Det røde huset, som er lett synlig fra veien når man kjører langs fjorden, rommer for tiden over 60 katter som venter på en ny familie (det er ekstra hektisk for tiden, da mange katteeiere plutselig oppdaget at de var allergiske rett før sommerferien) i en liten leilighet i første etasje. Forholdene er med andre ord ikke luksuriøse, men de frivillige på Kattehuset gjør sitt ytterste for at dyra skal ha det bra mens de venter.

Et av målene med turen var å få besøkt Tirill Aloise, som er en katt vi fjernadopterer. Vi hadde hørt at hun hadde fått et nytt hjem, og var ikke sikre på å treffe henne, men da vi kom ut viste det seg at hun allerede var returnert til hjelpesenteret. Tirill Aloise trives ikke godt i selskap med andre katter, men viste seg til gjengjeld å være en menneskekjær liten skapning som lot seg klappe og klø med svært liten overtalelse. Dermed fikk vi hilst på henne og tatt bilder – Jorunns Flickr-sett fra turen finner du her.
Selv om det er morsomt for en kattevenn å se så mange pene puser på en gang, ble jeg også nedslått. Først og fremst av alle dem som gjennom sine handlinger (eller mangel på handlinger) har sørget for at kattene har havnet på Kattehuset, men også av de trange kårene. Mens vi venter på den ideelle kattefarmen ved Markagrensa, er det endel man kan gjøre. Om ikke det passer å adoptere en voksen katt, er det altså fullt mulig å fjernadoptere. Bor du i Osloområdet vil både katter og frivillige sette pris på et besøk. Kattehuset holder bl.a. åpent fra 12 til 20 i helgene, og buss nummer 83 tar bare åtte minutter fra Jernbanetorget (ironisk nok skal du av på holdeplassen før Katten!)