D

iskusjonen om hvem som skulle bli neste æresgjest raste i årevis. I 1969 mente Lars Roar Langslet at huset burde kunne brukes av andre enn kunstnere, som for eksempel tidligere statminister Einar Gerhardsen. Forslaget ble avvist. (Den samme Langslet var forøvrig kulturminister da Grottens nåværende beboer flyttet inn). Det ble også fremsatt andre mer eller mindre seriøse forslag.

INTERNE PEKERE

Arnulf Øverland i Grotten   Arne Nordheim i Grotten

EKSTERNE PEKERE

Riksantikvaren

GI TILBAKEMELDING

Til webmaster

• I 1974 foreslo lyrikeren Paal Brekke at huset burde gis til den sovjetiske forfatteren Alexander Solsjenitsyn.
• I 1978 kom det forslag om et "Lyrikkens hus".
• I 1979 ble Grotten som "Frihetens bolig" foreslått.
• I 1980 uttalte forfatteren Carl Hambro at det ikke fantes kunstnere i Norge som var verdige til å overta huset, siden både Per Aabel og Harald Sæverud bodde godt fra før. Det burde derfor overdras til "Det norske akademi for sprog og litteratur".
• I 1981 gikk forslaget ut på at huset burde gis til en barneinstitusjon fordi Wergeland hadde vært så glad i barn.
• Riksantikvar Stephan Tschudi-Madsen gikk samme år mot et nytt forslag om at huset burde bli Wergelands-museum. Det trengte vi ikke, mente han, da vi allerede hadde rommet på Akershus hvor Wergeland arbeidet som riksarkivar.