Boka er en av våre eldste og mest vellykkede oppfinnelser

• Har vært med oss siden 1400-tallet - i Kina siden 800-tallet
• En oppfinnelse fra renessansen som er mer populær enn noensinne!
• Ord på papir omsetter for rundt 1000 milliarder kroner i året (2000)
• Papirboka erstattes ikke - alternative tekstmedier er supplementer
• På sikt kan supplementene bli dominerende, ikke minst blant unge lesere
• Hvorfor? Fordi boka ikke kan frikobles fra den generelle utviklingen.

Samfunnsmessige utviklingstrekk

• Ungdom leser lite bøker (15 % av guttene, 25 % av jentene)
• Ungdom leser mer tekst enn før, men via Internett, SMS, chat, IM, email
• Boka har foreløpig holdt bra stand, men...
• Nye medier gir nye mediebruksvaner
• De gir forventeninger om tilgjengelighet og effektivitet
• Og fremtidens lesere blir trent opp av media til å være illojale
• Befolkningsutviklingen vil gjøre ungdom svært ettertraktet
• Bokas utfordring: Å holde på unge leseres oppmerksomhet

Bransjemessige utviklingstrekk

• Bokbransjen er helt avhengig av et politisk konsensus i Stortinget.
• Bokstøtten lever usikkert i en tid da det offentlige innskrenker sitt virkefelt.
• Forlag er ikke spesielt lønnsomme: "Gyldenhoug" er mellomstore bedrifter.
• Mediahus kjøper opp forlag - som må følge med på mediahusenes strategi.
• Umoderne produksjon gir dårlig tilgjengelighet, høye priser og kort levetid.
• Trykking, distribusjon og lagerhold er svært dyrt
• Produksjonen er 95 % digitalisert - "analogisering" tredobler prisen

Teknologiske utviklingstrekk

• Digitalisering: musikk, tekst, bilder, film og lyd blir maskinlesbart
• Konvergens: sammensmelting av ulike medieuttrykk
• Nettverksutbygging: fastlinje-bredbånd (kabel, ADSL) og trådløs mobildata
• Stikkordet er neste generasjons mobilnettverk, eller "3G"
• Internett via "smarttelefoner"
• Finnes allerede i Japan, der heter det i-Mode
• Dette er et "dødtidsmedium" - IKT som utnytter "dødtid" i hverdagen

Situasjonen i 2002: Internett

• Internett en kommersiell fiasko: nettbutikker går konkurs, bruken har flatet ut
• Minner veldig om situasjonen med CD-ROM i 1997-98
• Internett - liksom CD-ROM - finansieres som et nisjeprodukt av det offentlige
• Skyldes dels avhengigheten av kostbar og skjør teknologi
• Gratistanken har gjort Internett til en informasjonsmessig bakevje
• Samtidig er det ustabilt, ustrukturert og uverifisert
• Nettoresultat: brukerne har problemer med å finne fram

Situasjonen i 2002: Eboka

• Eboka - digital tekst - er en dundrende suksess!
• Alle nye papirbøker er ebøker før de trykkes
• Leseplaten - digital tekst på lommemaskin - er en fiasko
• Årsaker: dårlig teknologi, høye kostnader, konservatisme og hacking
• Biblioteket står helt sentralt i dagens prod.-system, men elektronisk nedlasting gir et uavklart forhold til bokhandlerne
• I forlagene jobbes det likevel bak kulissene med "kanalproduksjon"
• En ebok kan bli til papirbok, trykking på bestilling, leseplate, lydbok

2015: Dødtidsmedier gir konvergens mellom Internett og ebøker

• i-Mode viser vei: strukturert, verifisert informasjon med betalingsmodell
• Det vil skape et bærekraftig marked for levering av digitalt innhold
• Mange slags maskiner vil ha tilgang til bredbånd
• Smarttelefoner, nettplater, leseplater, mykskjermer, TV-apparater, PC'er
• Bøker på leseplate kommer 2-3 måneder før p-bøker
• Bøker er 50 - 90 % billigere og går ikke ut av salg
• Lesere kjøper en flyttbar leserett fremfor en fysisk kopi

Skolen

• Med 3G vil bredbåndet komme til skolen hver dag - i elevenes lommer
• Oppdaterte online-oppslagsverk vil gjøre slutt på kortsvarsspørsmålet
• Dødtidsmedier vil gi interaktiv, nettverksbasert undervisning
• Åpne for arbeidsgrupper som overfører informasjon elektronisk
• Viske ut grensen mellom det lokale skolenettverket og det store Internettet
• Lærebøker kan selges via abonnement med oppdateringer
• Visjonen om interaktive, multimediale læremidler kan endelig realiseres?

Skolebiblioteket

• Forvalte de mange papirbøkene som fremdeles vil finnes
• Biblioteket kan låne ut leserett til e-bøker
• I skoleverket kan skolebiblioteket forvalte abonnement på læremidler
• Nettplater vil være vanlige i skolen - folkebiblioteket låner ut mykskjermer
• Det blir billig å utgi "rene" e-bøker, noe som gir et uoversiktlig bokmarked
• Biblioteket kan derfor bli vurderingssentral for uavhengig e-litteratur
• Det vil finnes titusener av lovlige fritekster
• Biblioteket kan bli stedet der brukere henter fritekster
• Grensen mellom utgiver, utlåner og innholdsprodusent kan bli utvisket
• Eksempel: hvem skal bidra til "Den nasjonale kunnskapsbasen"?

Infonautene

• Fremtidens internett vil være en fascinerende og forvirrende blanding av betalingskanaler og gratisstoff, levert til et utall av maskiner
• Vekst i befolkning, forskning, økonomi og kultur vil gi en stadig striere og mer kompleks informasjonsstrøm
• Fremtidens mediabrukere vil ikke kunne klare seg uten veivisere i informasjonstrømmen - "informasjonsloser"
• Bibliotekarer kan bli de viktigste informasjonslosene
• Men "bibliotek" betyr "boklager", så kanskje man bør skifte yrkestittel?
• Hva med infonaut - "informasjons-reisende"?