I det heile teke, denne maskina er kanskje det nærmaste ein kjem det 21 århundrets Leonardo DaVinci’s notatblokk, og eg tippar den vert eit kostbart samleobjekt om ein 20-30 år.

For det første trykket han ikke kronikken jeg sendte ham, og avviste dermed å la Aftenposten bli det første organet i Norge som trykket argumenter mot honesttinking.org som ikke var basert på synsing (forskning.no fikk æren).

For det andre tar han feil når han utpeker Christian Dreyer til ukas antirasistiske helt. Å ta på seg salgsoppdrag med rasistiske føringer gir dårlig timeregnskap og er følgelig ikke god butikk.

Det er det juridiske, avgjerande spørsmålet her.

At det kan FØLES irriterande, feil, urettvist og krenkande er i grunnen underordna når det kjem til domsavsigelse.

Har Vander Ark gjort tilstrekkeleg bearbeiding og endring av teksten, så er den eit nytt andsverk.

Forresten, Eirik, eg syns du skal rope litt om den største saka om andsverkslov og ytringsfridom som pågår i desse dagar. Det amerikanske forsøket på å handsame kodar (ja, sånne som er inni datamaskinen) til andsverk. Dersom kvar kode kan seiast å vere eit beskytta andsverk vil heile dataverda og nettet kneblast.
Det er som å patentere setningar.
“Nei, den setninga kan du ikkje bruke, den har eg brukt i boka mi.”

Eit helsike å gjennomføre sjølvsagt, og berre interessant for firma som er så enorme (les: Microsoft) at dei har ein bråte folk ansatt til å skrive nye kodar heile dagen. ikkje fordi dei skal bruke dei til noko no, men dersom andsverkslova trår i kraft for kodar, så kan ingen andre bruke dei heller.
Og desse store firmaene kan ha armear av juristar til å saumfare alle nye spirer på markedet, og finne ulovlege kodar overalt. “For me har nemleg ein mann i vårt firma som skreiv den koden i fjor”.

Kanskje nettopp den opplevelsen av å starte “på nytt” og være litt uten sikkerhetsnett kunne vært en nyttig erfaring? Jeg har ikke så mye greie på dette, men jeg forestiller meg at bloggerfaringer ville vært nyttige i redaktørjobben og omvendt.

Basert på egne salgstall og stikkprøver fra bibliotek, går jeg nå ut fra jeg har flere faste lesere i bloggen enn i bokform. Såsant du ikke selger godt over gjennomsnittet, er antagelig det samme tilfelle for deg.

Et annet interessant spørsmål er hva slags besøkende du tiltrekker deg. Tilbakemeldinger i kommentarer og på epost viser at jeg også har et langt bredere nedslagsfelt på nettet enn i bokform - som bokforfatter blir man gjerne “typecast” som f.eks. barnebokforfatter, lyriker, dramatiker osv. Som blogger kan man favne så vidt man vil.

Den gjennomsnittlege skjønnlitterære debutant selger visstnok 350 bøker (utanom innkjøpsordninga). Og han kan ikkje gå kvar dag inn på pcen sin og sjekke om nokon har lånt boka hans, eller om dei som kjøpte den har lånt den vidare til andre.

Mens eg veit nøyaktig kva postar eg skriv som er mest lese, og kvifor.

I det hele tatt er det turbulente tider for XO, og jeg er ikke overbevist om at det er denne maskinen som kommer til å bli standarden. Den grunnleggende tanken er god, jamfør denne saken fra Brasil, og som “proof of concept” er Kermit helt strålende. Den skal få se mye av vårt langstrakte land, det kan jeg love.

Kjell: Linus er tastatur- og skjermkatten framfor noe. Det er utvilsomt bare et spørsmål om tid før han begynner å gni seg mot et av kaninørene. Akkurat nå har han lagt seg på musematta og nekter å flytte seg…