Arkiv for 3000+

MIT utvikler betong som skal vare i 16 000 år

Inhabitat skriver om sivilingeinører ved eliteuniversitetet MIT som utvikler en betongtype som skal være istand til å vare i 16 000 år. Hensikten er ikke i utgangspunktet å bygge hus som kan overleve neste istid, men å redusere nyproduksjonen av betong. Betong er det mest brukte byggematerialet på Jorda (årlig produseres det 20 milliarder tonn) og en hovedkilde til CO2-utslipp (opptil 10 % globalt, dvs langt mer enn flyindustrien), og derfor er det mye å vinne på et slikt produkt ifølge MIT-forskerne.

800px-pantheon_rome-the_domeBetongkuppelen på Pantheon i Roma. Kilde: Wikipedia

Sterkere og mer holdbar betong krever mindre byggemateriale, og langt mindre vedlikehold over tid – som begge gir viktige bidrag til å kutte CO2-utslipp og redusere kostnader. At betong har lang levetid viser de mange  betongkonstruksjonene fra romertiden som fremdeles kan sees i f.eks. Roma. Kuppelen til Pantheon i Roma kan nesten se ut som om den ble designet på 1960-tallet, men består altså av betong som ble blandet sammen for over 1800 år siden.

Share/Bookmark

Engelsk i år 3000

Futurese er artig og spekulativ gjennomgang av endringene som det engelske språket kan komme til å gjennomgå de nest tusen årene. I Norge har diskusjonen om språkutviklingen i framtiden vært dominert av den ytre trusselen – representert ved engelsk, stor sett. Perspektivet er annerledes for den engelsktalende verden, hvor det mest handler om hvordan det opprinnelige engelske språket påvirkes av de mange regionale variantene.

Den overlegent mest synlige formen for engelsk i våre dager er amerikansk engelsk. Ser vi langt forbi vårt eget århundre, er det ikke vanskelig å forestille seg en tid da den engelsktalende supermakten USA ikke lenger har stor militær eller økonomisk betydning. Men artikkelens spådom om at amerikansk-engelsk likevel vil være utbredt og utvikle seg i århundrer framover, virker ikke urimelig.

Nedenfor sees samme setning, skrevet på det som må kunne regnes som engelsk, ved tre forskjellige tidspunkter. Den første er fra et klassisk skrift fra 1000-tallet, den andre er en moderne oversettelse av samme tekst, og det tredje er teksten slik den vil se ut i følge artikkelen:

1000 AD: Wé cildra biddaþ þé, éalá láréow, þæt þú taéce ús sprecan rihte, forþám ungelaérede wé sindon, and gewæmmodlíce we sprecaþ…

2000 AD: We children beg you, teacher, that you should teach us to speak correctly, because we are ignorant and we speak corruptly…

3000 AD: *ZA kiad w’-exùn ya tijuh, da ya-gAr’-eduketan zA da wa-tAgan lidla, kaz ‘ban iagnaran an wa-tAg kurrap…

Det kunne kanskje være en lærik øvelse å spekulere i hvordan norsk språk vil se ut om hundre og tusen år? Det er liten grunn til å tro at norsk er utrydningstruet, men det vil definitivt endre karakter i årene som kommer. Hva blir viktigst: påvirkningen fra teknologiske hjelpemidler, fra innvandring eller fra engelskspråklig kultur?

Kilder:
Futurese (JBR Precoglang)
– National Review: The Future of English: A mighty language and its prospects
– Morgenbladet: Språket er ikke utrydningstruet
-Wikipedia: English language