Arkiv for 2015

50 år siden Gagarin idag…

…og det er selvsagt et jubileum verdt å markere. Men hva er status for bemannet romfart på halvthundreårsdagen? Litt både og, egentlig.

På minussiden:

  • USA er i ferd med å avvikle romfergeprosjektet, og vil for første gang siden perioden mellom 1975 og 1981 stå uten egen kapasitet til å skyte opp astronauter.
  • Oppfølgeren til romfergen, Constellation-programmet, er i praksis lagt på hylla. Grunnene er talende nok: lite tydet på at NASA ville klare å nå målene om et nytt romfartøy og en ny klasse med bæreraketter innen rimelig rimelige budsjettrammer og tidsperspektiver.
  • Spørsmålet er om USA noensinne vil få igjen den unike kombinasjonen av stormaktsambisjoner og politisk og økonomisk lederskap som i sin tid muliggjorde Apollo- og romfergeprogrammene.
  • Alternativet til romfergen er Sojuz, som først ble tatt i bruk i 1967 (og som slekter på sterkt på Vostok 1 på bildet over). Russerne prater mye om å bygge en erstatning, men har verken menneskene eller de økonomiske og tekniske ressursene som skal til.
  • Kineserne har et bemannet romprogram, men går fryktelig forsiktig frem. Etter Yang Liwei ble skutt opp med Shenzhou 5 i 2003 har kineserne gjennomført ytterligere to romferder. På like lang tid kom USA seg fra John Glenn til Månen.
  • Robotene blir stadig bedre til å gjøre våre jobber. Les om Curiosity-Marsbilen som skal sendes opp senere i år, legg til 20 års erfaring med teknologi som NASAs robonauter, og fortell meg at vi vil trenge folk på Mars i 2031…
  • Inntil vi eventuelt klarer å bygge romheisen mot slutten av århundret, er det ingen mirakelteknologi i kjømda som vil gjøre det dramatisk mye billigere eller sikrere å skyte opp nyttelast fra Jorda.
  • De høye kostnadene begrenser mulighetene for kommersiell utnyttelse av rommet, som f.eks. rombasert solenergi eller utvinnelse av av fusjonsbrennstoffet Helium-3 på Månen.

På plussiden:

  • USA er i ferd med å avvikle romfergeprosjektet, som var et kostbart og dødelig blindspor. Niks flere prestisjeoppskytninger til lav jordbane til en milliard dollar stykket frigjør midler til å gjøre det NASA kan best – som er å sette kursen mot fjernere mål.
  • Obamas rompolitikk frigjør midler til å kjøpe tjenester fra private leverandører. Prosessen er forlengst igang, under programmet kalt Commercial Resupply Services.
  • Selskapet SpaceX fører an på den kommersielle siden, med romskipet Dragon og den nylig lanserte bæreraketten Falcon Heavy, som med en løftekapasitet på 50 tonn til lav jordbane er den kraftigste siden Apollo-raketten Saturn V.
  • Om Virgin Galactic blir en suksess kan det skape en kommersiell romturismeboom. Bigelow Aerospace vil se seg tjent med å sende opp sitt romhotell i 2015, og ferder rundt Månen med Dragon-romkapsler på toppen av Falcon Heavy kan bli en realitet før 2020.
  • India snakker stadig høyere om å satse på bemannet romfart, hvilket antagelig er det som må til for å få kineserne til å skru opp tempoet noen hakk.
  • Vi har fremdeles romstasjonen, som med litt kreativitet kan settes til oppgaver ingen av de opprinnelige konstruktørene hadde sett for seg.
  • Det jobbes aktivt med å korte ned reisetiden til planetene. Et eksempel er VASIMR-raketten, som ikke er kraftig nok til å løfte et romskip fra Jorda, men som potensielt kan redusere overfarten fra Jorda til Mars fra måneder til uker eller dager.

Noen punkter jeg har oversett her? Kommenter gjerne!

Share/Bookmark

Ansiktsbaserte tjenester: Når Facebook virkelig blir "fjesboka"

vg.no skriver om Sony-Ericssons nye mobilmodell Xperia X10, som er basert på Googles Android-system. Som alle smarttelefoner nå til dags har den innebygd støtte for sosiale nettsamfunn som Facebook og Twitter, og i tillegg har den som en av de første telefonene på markedet ansiktsgjenkjenning. Det vil si at man kan ta et bilde av en person, fortelle programvaren hvem dette er hvorpå mobilen vil merke fremtidige bilder av personen med vekommendes navn.

I og med at dette er funksjonalitet som Google lenge har tilbudt via Picasa, var det bare et spørsmål om tid før det ville dukke opp på en Android-mobil. Spørsmålet er hva dette kan få å si for nett- og mobilbruken framover. Et hint finner vi i pressemeldingen fra S-E, som sier dette om funksjonaliteten: “Intelligent face recognition features recognise up to five faces in any picture, automatically connecting them with your social phonebook and all other related communications with that person.


Xperias ansiktsgjenkjenning er en del av applikasjonen TimeScape

Ved å ta et bilde av en eller flere personer, er det mulig å knytte vedkommende til informasjon du har på telefonen. Men det er ingen grunn til at det skal stanse der. Innen 2015 vil ansiktsgjenkjenning på Android-telefoner og iPhone kunne kobles opp mot telefoneierens Facebook-konto, for eksempel. Dette nettstedet er allerede verdens største fotodatabase, med milliarder av bilde av mennesker som også har lagt inn informasjon om seg selv og sitt sosiale nettverk.

Det er ikke vanskelig å se for seg ansiktsapplets som lar FB-brukere dele gjenkjenningsdata med vennekretsen eller en hel verden. Hvilket vil si at det om noen år kan bli mulig å gå opp til en vilt fremmed person, rette mobilen mot vedkommende og etter noen sekunder se navnet (eller en gjetning på navnet, rettere sagt) på skjermen ved siden av bildet. På sett og vis handler dette om å ta begrepet utvidet virkelighet (Augmented reality) ti et helt nytt nivå.


Picasa fra Google er bare én av et økende antall programmer som gjenkjenner ansikter.

Ved å kombinere data fra mobilen og nettet legger man et “informasjonslag” oppå vår ytre virkelighet, slik at koblingen mellom det virtuelle og det virkelige blir enda sterkere. Om vi som voksne har problemer med å se for oss nytteverdien av det vi kan kalle ansiktsbaserte tjenester eller simpelthen ansiktstjenester (vi har både elektroniske og papirbaserte visittkort), er det lettere å se for seg attraksjonen i ungdomsmarkedet: rett mobiltelefonen mot en du snakker med på fest, få navnet opp på skjermen og legg vedkommende til som FB-venn.

Den åpenbare utfordringen i denne situasjonen er personvernet. Om ansiktstjenester blir utbredt øker mengden personsensitive data på nettet drastisk, på en måte som gir overvåkere av ymse slag store muligheter (husk at alle ansiktsdata kan kobles til tid og sted, via GPS-funksjonen i telefonen). Med tanke på hvor villige folk er til å dele personlig informasjon på dagens sosiale nettsteder, er det all grunn til å tro at mange vil gjøre det samme med ansiktsinformasjon i fremtiden, bare programvaren blir enkel og morsom nok.

Panasonic presenterer menneskelig eksoskjelett

_telegraph_multimedia_archive_01514_dual-arm-power-amp_1514460cDet Panasonic-eide selskapet Activelink Co. lanserte nylig det robotbaserte eksoskjelettet, kalt Dual Arm Power Amplification Robot. Slike eksoskjeletter tar sikte på å kopiere det ytre skjelettet man finner i insektverdenen, og fungerer ved å sitte som en støttende og styrkende ramme rundt armer og bein.Med hydraulikk og robotikk kan et menneske i teorien få like stor løftekraft som f.eks. en gaffeltruck, men med langt større fleksibilitet.

Det er ingen tilfeldighet at eksoskjelettet utvikles i Japan, der man lenge har forsket på bruk av roboter som erstatning for menneskelig arbeidskraft i et land med raskt fallende befolkning. Teamet bak eksoskjelettet beskriver nytteverdien slik:

A team of six engineers, under Go Shirogauchi, has been working on the project since 2003 and aims to have the device, which is made of an aluminium alloy, ready to go into practical use by 2015. “The prime use for the arm will be in disaster zones, where wheeled vehicles are unable to operate but heavy weights need to be moved,” Shirogauchi said. When completed, the arm will serve as a common platform that will have a wide range of interchangeable parts that can easily be installed. Other potential applications include in warehouses and on construction sites.

Nok ord i denne omgang – eksoskjelettet må ses i virksomhet for å forstås:

(Via BoingBoing)

Blir verden bedre eller dårligere?

En av de eldste av alle menneskelige diskusjoner forsøkes her belyst i et enkelt diagram i New Scientist. Diagrammet oppsummerer en rekke indikatorer på menneskelig livskvalitet, og indikerer om tendensen er positiv eller negativ med å vise en tommel opp eller ned (klikk for stor utgave).

27250901

Hovedinntrykket som gis av søyle diagrammene er positivt: tall for så viktige livsnødvendigheter som rent vann, underernæring, barnedødelighet, absolutt fattigdom og utdanningsnivå peker alle i samme positive retning. Likeså tallene for BNP per innbygger, og antall ofre for infeksjonssykdommer.

At det trengs et eget sett med søyler for Afrika sør for Sahara viser likevel at den positive utviklingen ikke er jevnt fordelt: denne delen av verden scorer gjennomgående mye dårligere enn andre utviklingsland. Blant de mest negative globale tendensene er økningen i CO2-utslipp, avskoging og antall konflikter på verdensbasis.

Augustine-kommisjonen til Obama: Ingen måneferd før 2020

Obamas rådgivende romfartskomité, Human Space Flight Plans Comittee (også kjent som Augustine-komiteen), har nå lagt fra sin rapport. Som tidligere blogget er komiteens konklusjoner ikke spesielt for det konvensjonelle, NASA-styrte romprogrammet. Komiteen formulerte fem spørsmål som den mente oppsummerte USAs fremtidige utfordringer i rommet:

1. Hva skal man gjøre med romfergen i fremtiden?
2. Hva skal man gjøre med den internasjonale romstasjonen i fremtiden?
3. Hva slags teknologi skal den neste kraftige bæreraketten baseres på?
4. Hvordan skal mannskaper transporteres opp i lav jordbane i fremtiden?
5. Hva er den mest praktiske strategien for å utforske verdensrommet over lav jordbane?

På spørsmål 1 svarer komiteen at romfergens levetid, som i praksis er forlenget fra dagens “pensjonsår” i 2010 til annet kvartal 2011, kan forlenges ytterligere etter at en uavhengig komité har sett på sikkerhets- og kostnadsaspektene. Hensikten med en slik forlenging vil være å bevare et minstemål av romkapasitet for USA, frem til man utvikler en erstatning rundt 2016.

Komiteen mener det er meningsløst å bruke 25 år på å bygge romstasjonen, for så å styrte den i havet i 2015 etter bare 5 års drift. Dette var en del av den opprinnelige Bush-planen for å vende tilbake til Månen før 2020, og den tar altså komiteen avstand fra: “Not to extend its operation would significantly impair U.S. ability to develop and lead future international spaceflight partnerships.”

augustine

De ulike ferds- og budsjettkonstellasjonene som foreslås av Agustine-komiteen.

NASAs nåværende planer for Constellation-programmet har basert seg på to bæreraketter: den lette Ares I som var ment å frakte astronauter opp i Orion-kapselen, og den tunge Ares V med en løftekapasitet som overgikk Apollo-raketten Saturn V. Augustine-komiteen fraråder NASA å satse på begge bærerakettene, og mener isteden at det bør utvikles en Ares V “Lite”, som har lavere nyttelast men som også kan brukes til å løfte astronauter opp i rommet om nødvendig. Å utvikle én ny rakett er rett og slett mye billigere enn å utvikle to.

Ved å gå inn for å forlenge romfergens og romstasjonens levetid og satse på Ares V Lite, har komiteen i praksis fjernet det meste av NASAs budsjett for å frakte mennesker opp i lav jordbane etter romfergen. Derfor kommer det ikke som noen overraskelse at man også går inn for å slippe kommersielle aktører til i lav jordbane: “The Committee suggests establishing a new competition for this service, in which both large and small companies could participate.” Dermed kan vi få en todeling av USAs romprogram, der private eier lav jordbane mens NASA utforsker det fjerne rommet.

På det siste spørsmålet har Augustine-komiteen et klart svar: under dagens budsjettrammer er det ikke mulig å dra tilbake til Månen eller utforske andre deler av rommet utenfor lav jordbane. Om Obama ønsker at det skal utforskes videre, må man utvide budsjettrammene med tre milliarder dollar pr år (alternativet “less constrained” i tabellen over) i årene framover. Komiteen fraråder den såkalte “Mars first”-strategien, og anbefaler enten en månesatsing eller en “flexible path” ut i rommet. Sistnevnte vil innebære at man i tillegg til rundturer rundt Månen flyr til Jordas Lagrange-punkter og besøker jordnære asteroider før man eventuelt bygger baser på Månen og drar til Mars.

Så har Dagbladet rett i overskriften “USAs romfartseventyr kan være over“? Det hele koker ned til hva president Obama velger å gjøre med anbefalingene. Det blir hans jobb å “trykke på knappen” som setter prosessene igang. Det blir ingen lett oppgave for en president som både skal løse den økonomiske krisen, utkjempe to kriger og fikse USAs helsevesen. Et verste tenkelige tilfelle er at USA simpelthen trekker seg ut av bemannet romfart. Et beste tilfelle ville være at landet bruker de trange økonomiske rammene til å utvikle en romvirksomhet som er mer bærekraftig enn dagens. Det kan gå mot gode tider for den kommersielle romfarten.

Plugin-hybrider mindre effektive enn trodd?

FuturePundit skriver om resultatene av de første større forsøkene med plugin-hybrider i USA, og konstaterer at resultatene så langt er skuffende. Målet med forsøket var å demonstrere at plugin-hybrider kan kutte bensinforbruket til 0,23 liter på mila, men isteden endte man på mer ordinære 0,47 liter/mil. Tallet er selvsagt enda lengre unna de 0,16 liter/mil (eller 150 miles per gallon) som president Obama nylig nevnte som begrunnelse for å satse på å få én million plugin-hybrider på veiene innen 2015.

800px-toyota_-_prius_plug-in_hybrid

Toyota Prius konvertert til plugin-drift. Kilde: Wikipedia

Plugin-hybrider er utstyrt med elektrisk og bensindrevet motor og er – i motsetning til standardutgaven av den populære hybriden Toyota Prius – istand til å kjøre på batteri alene over korte distanser. Siden 70% av alle kjøreturer er av det korte slaget, burde slike biler ha svært god bensinøkonomi. Som direktør Kåre Foss i Autoindustri AS sa til Teknisk ukeblad ifjor:

Dagens hybridbiler er bare 10-20 prosent elektriske. Det er bensinbiler som får litt elhjelp. Med plug-in-hybridene er det motsatt. De vil være 80-90 prosent elektriske.

I Seattle, Washington har man testet 14 plugin-hybrider, og resultatet er entydig: bensinforbruket er omtrent som for en konvensjonell hybrid. En av årsakene er teknisk: Seattle bruker konverterte Priuser med svake elmotorer, noe som gjør at bensinmotoren slår inn ved relativt lave hastigheter. Men hovedårsaken til det dårlige resultatet er menneskelig, og dermed relevant for denne teknologiens fremtid: det ser ut til at brukerne slurver med å lade opp bilene sine.

Dermed blir batteriet i praksis dødvekt i en bensindrevet bil. Siden dette var et forsøksprosjekt betalte ikke bilistene for bensinen, men det er ikke vanskelig å se for seg en situasjon der eiere av hybrider dropper lading når bensinprisen er lav, for eksempel. Futurepundit konkluderer med at hybridbilister faktisk må vennes til å lade hver dag, og samtidig trenes opp til å kjøre annerledes for å få mest mulig utbytte av eldriften. Som Dan Davids fra Plug-In America sier til Wired Magazine:

“I agree with anyone who says 100 to 150 mpg is out of line. That’s been hyped too much. But we shouldn’t indict the technology. It’s a people problem.”

Hvor realistisk er det å forby bensinbiler innen 2015?

SV vil forby salg av bensinbiler fra 2015, melder Aftenposten. Miljøvernminister Erik Solheim har prøvd Frederic Hauges elektriske sportsbil Tesla Roadster og er blitt imponert, og avisen siterer partileder Kristin Halvorsen slik:

I 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler. SV vedtar det nå som et mål, men det må selvsagt skje i samarbeid med andre land.

Med det siste forbeholdet er det relativt åpenbart at planen ikke kan bli realisert i 2015, da det for tiden er lite som tyder på at andre land enn Danmark og Israel er klare til en satsing noe i nærheten av den SV legger opp til. De britiske liberaldemokratene regnes som radikale i europeisk sammenheng når de går inn for å forby bensinbiler fra 2040, mens det svenske partiet Centern vil ha et tilsvarende forbud fra 2025.

2780731492_ed6e72b93b

En lykkelig eier av en splitter ny Tesla Roadster. Kilde: Flickr (jurvetson)

Når det er sagt hilser jeg SVs forslag velkommen likevel, da partiet ser ut til å ha gjort en viktig presisering. Partilederen krever nemlig utslippsfrie biler, hvilket utelukker de fleste alternativer. Zero.no definerer tre kategorier utslippsfrie kjøretøy – elbiler, hydrogenbiler og hydrogen-batteri-hybrider, mens Wikipedia også tar med biler drevet med trykkluft og energi fra svinghjul. I et norsk 2015-perspektiv er det imidlertid Zeros kategorier det handler om.

Skal man dømme etter miljøvernministerens uttalelser til Dagbladet (nettversjon av papirartikkel), virker det som om han mener elbiler ligger best an til å innfri SVs tidsfrist. Dette er i så fall nok en nyttig presisering. Det er mer trøkk i utviklingen av elbiler og batterier enn hydrogenbiler og brenselceller, av grunnleggende teknologiske og økonomiske årsaker. Selv om batteriteknologien på langt nær er god nok, vet vi hvordan vi skal produsere nok energi og distribuere den til elbiler landet over. Det handler om å satse tungt på velkjent teknlogi, og skalere opp et eksisterende system.

Kostnadene ved å bygge ut infrastrukturen for hydrogenbiler er fremdeles en ukjent faktor. Idag produseres omtrent alt hydrogen-brennstoff fra fossile kilder som naturgass, og selv om det forskes mye på å lage hydrogen ved f.eks. elektrolyse av vanndamp er det lenge til det kan gjøres i stor skala. Flytende hydrogen er vanskelig å transportere og oppbevare, og krever utbygging av en egen infrastruktur. Eller om man vil: hydrogen-økonomien er et godt eksempel på et konsept som er elegant i laboratoriet, men som er vanskelig å skalere opp til nasjonalt (enn si globalt) nivå.

Ønsker man å komme raskt igang med å fase inn utslippfrie biler, kan det være fornuftig for Norge å gjøre det samme reale valget som Nissan og Chevrolet og Tata, og si like ut at man bør fokusere kreftene på elektriske biler. Er det noe vi har historisk tradisjon for her i landet, så er det jo faktisk elektrisk teknologi. Så får det heller være at vi på langt nær er klare for å gjennomføre et totalforbud mot bensinbiler i 2015. Det svenske senterpartiets tidsramme derimot…

Kina verdens nest største økonomi før 2017?

I en artikkel i A Fistful of Euros som klart dokumenterer at Tyskland er på vei inn i sin verste økonomiske nedtur etter annen verdenskrig, påpekes det også at Kinas økonomiske vekst var så høy i 2008 at landets brutto nasjonalprodukt (BNP) sannsynligvis passerte Tysklands:

China this week announced that it had become the world’s third-largest economy, surpassing Germany and closing in rapidly on Japan, according to Chinese government and World Bank figures. The Chinese government revised its growth figures for 2007 from 11.9 percent to 13 percent, bringing its estimated gross domestic product to $3.4 trillion, about 3 percent more than Germany’s $3.3 trillion, based on World Bank estimates.

Selv om Kinas vekst nå avtar raskt, vil den være langt større enn i de etablerte industrilandene. Hvilket innebærer at Kinas brutto nasjonalprodukt i løpet av ikke altfor mange år vil passere Japans, som for øyeblikket anslås til rundt 4,3 billioner dollar (engelsk trillion er norsk billion). Det kan se ut som om Chinadailys spådom om at Kina passerer Japan før 2017 ikke er urealistisk.

Wikipedias liste over land rangert etter BNP har foreløpig ikke tatt hensyn til de reviderte kinesiske tallene, men viser også hvor store BRIC-landene Brasil og India er i ferd med å bli i rene tall (per innbygger ser listen helt annerledes ut, rimeligvis). Langsomt men sikkert endrer det økonomiske verdenskartet seg, og med det også maktforholdene på kloden.

Blir romfergeprogrammet forlenget til 2015?

Orlando Sentinel (som er en lokalavis for området der romfergen skytes opp), melder at NASA vurderer å skyve på årstallet for romfergeprosjektets avslutning. Årsaken er forholdet mellom USA og Russland, som er blitt stadig vanskeligere de siste årene – med krigen i Georgia som et foreløpig lavmål etter den kalde krigen. Den opprinnelige planen var å betale for å fly amerikanske astronauter i russiske Sojuz-romfartøy i perioden fra 2010 til 2015, da Constellation-programmet etter planen skal være i drift.

Problemet er at romfergen er satt sammen av “skreddersydd” teknologi fra begynnelsen av 1970-tallet. Som NASA-ansatte Wayne Hale blogger, produseres alt fra skruer og muttere til vinduer og varmbeskyttende fliser over hele USA, ofte i små bedrifter med spesialkompetanse. Mange av disse bedriftene har faset ut produksjonen sin de senere årene, fordi de forventet at etterspørselen helt ville stoppe i 2010:

From time to time a vendor of specialty parts for the shuttle has gone out of business.  Our experience then is that we have immense problems getting anybody to even bid on making replacement items.  Sometimes, with hat in hand, we have to knock on doors.  Always, we have to offer premium payments to get those exotic, small production run parts made.

I realiteten, sier Hale, begynte romfergens sluttfase for mange år siden. Når Kongressen oppdager hvor mye det faktisk vil koste å holde fergen på vingene noen år til, vil politikerne sannsynligvis kvie seg. Det gir USA to alternativer: enten å samarbeide med et stadig mer selvbevisst Russland, eller å ta en fem år lang pause i bemannet romvirksomhet. Det siste alternativet har historisk presedens: etter Apollo-Sojuz-ferden i 1975 gikk det nesten seks år får neste amerikaner ble skutt opp i rommet, med romfergen Columbia.

Problemet denne gangen er at USA har investert store summer i den Internasjonale romstasjonen, og neppe er interessert i å overlate den til russere og EU. Siden Constellation-programmets hovedmål er Månen og fjernere himmellegemer, kunne en slik ordning fort bli permanent. Legger man til faren for en tredje romfergeulykke, den økonomiske krisen og USAs gigantiske budsjettunderskudd, er det lett å se at NASA virkelig kan havne i en kattepine.

Kilder:
– Wayne Hale: Shutting down the shuttle
– Orlando Sentinel: NASA to study extending shuttle era to 2015
– Wikipedia: Space Shuttle
– NASA: Constellation Programme

"En dollar om dagen" byttes ut

A dollar a day” eller en dollar om dagen har lenge vært et anerkjent mål på fattigdom på kloden (det brukes blant annet av FNs milenniumsprosjekt): mennesker som disponerer mindre enn det som i skrivende stund er 5 kroner per dag, kan sies å leve i absolutt fattigdom. Det ble tatt i bruk av Verdensbanken tidlig på 1990-tallet, og er utgangspunktet for studiene som viser at vi siden 1990 har klart å redusere antall fattige på Jorda med over 270 millioner (siden Jordas befolkning vokste med over en milliard i samme periode, er det reelle tallet mye høyere).

The Economist
skriver om en internasjonal undersøkelse av prisnivået i 146 land, som viser at prisene gjennomgående er en god del høyere enn tidligere antatt. Det var spesielt tydelig i Kina, der resultatet av undersøkelsen var at landets økonomi “krympet” med 40 %, fordi folk reellt sett hadde mindre kjøpekraft. Forskerne bak undersøkelsen har forsøkt å sette en ny standard for absolutt fattigdom, og er kommet til at den nye, internasjonale fattigdomsgrensen er $ 1,25 per dag.

Med dette som utgangspunkt viser det seg at Kina har 130 millioner flere fattige enn med det gamle anslaget. Men den nye modellen viser at landet likevel er på rett kurs – fra 1990 til 2004 ble antall fattige i Kina redusert med over 400 millioner. Vi er fremdeles et godt stykke unna FNs millenniumsmål om å halvere andel mennesker som lever på en dollar om dagen innen 2015, og inflasjon som bl.a. drives av olje- og matvareprisene, gjør det ikke lettere. Men det går fremdeles riktig vei.