Arkiv for Internett

Sju teknotrender for titallet

Convenience is king
Slagordet “content is king” er i ferd med å tømmes for mening i en tid da alt innhold er i ferd med å digitaliseres, og tilbys oss fra et utall lovlige (og mindre lovlige) kilder. På titallet vil det handle om å tilby og pakke inn innholdet så lettvint måte som mulig. Utleie av film via PVR-opptakere, Amazons Kindle Store, Apples App Store og Spotifys minimalistiske grensesnitt viser vei for dem som ønsker å nå et bredt marked.

Den gode nyheten for produsentene er at kundene ser ut til å være villige til å betale for lettvintheten (Kindle-ebøker koster ofte mer enn papirversjonene), og er tjenesten god nok kan den delvis erstatte ulovlig nedlasting. Men det krever at det utvikles løsninger som gir kundene utstrakt kontroll over sine digitale produkter – ønsket om lettvinthet strekker seg langt utover kjøpsøyeblikket. Det som trengs fremover på dette området altså ikke “killer apps” så mye som “killer standards”.

Forbrukerne trekkes inn i nettskyen
Cloud computing eller nettskytjenester har lenge vært et svar på leting etter et spørsmål for folk flest. Tjenester som Dropbox, som synkroniserer data mellom datamaskiner og mobiltelefoner er nyttig, men på ingen måte uunnværlig. Vippepunktet for nettskytjenester vil først nås når mobilt bredbånd blir like raskt som dagens hjemmenettverk (Netcoms 4G-lansering i 2009 viser hva som er mulig), slik at synkronisering av store datamengder og kjøring av nettapplikasjoner virkelig blir raskt og sømløst.

Å ha tilgang til alle filer på alle maskiner man eier er nyttig nok, men fra et forbrukerperspektiv vil synkronisering av passord, bokmerker og bruksrettigheter til medier bli avgjørende. Amazons Whispersync-tjeneste, som sørger for at man vil fortsette å lese en bok fra riktig sted, uansett om lesingen skjer på Kindle-lesebrett, smarttelefon eller PC, vil danne modell for mange. Mot slutten av titallet vil det være mulig å plukke opp mobilen og se et TV-program fra der man sluttet å se det på 50-tommeren i stuen, for eksempel.

Mobiltelefonen blir mini-PC
Tendensen går klart i retning av at mobiltelefoner får kraftigere prosessorer, større skjermer og mer internminne. Nokia N900 markedsføres idag som en lomme-PC, og ville vært regnet som en grei skrivebordsmaskin for 10 år siden. Utviklingen vil ikke merkes så godt på salget av konvensjonelle PCer, men netbook- og tavlesegmentet vil komme under økende press i årene som kommer.

Med raskt mobilt bredbånd, skytjenester og billig flashminne vil lagringsplass ikke lenger være et problem mot slutten av titallet. I praksis vil man kunne ha med seg alle sine data, overalt. Begrensningen vil ligge i skjerm- og tastaturstørrelsen: det er grenser for hvor mye man kan få bildebehandlet eller arbeidet med regneark på en fire tommers skjerm. Løsningen blir trådløs skjermoppkobling. Innen 2020 vil du kunne kjøpe mobiler som finner tastaturer og skjermer innen rekkevidde, og kobler seg til om enhetene er ledige.

Utvidet virkelighet
Posisjonsbaserte tjenester fikk noe av et gjennombrudd mot slutten av 00-tallet, og vil utvikle seg raskt i årene fremover. På det norske markedet er det ennå et stykke igjen til vi får informasjonsrike karttjenester lik den som tilbys av det amerikanske eiendomsmeglerfirmaet Trulia. Skjermdumpen over er fra Trulias iPhone-app, som viser et navigasjonsgrensesnitt der boliger av interesse for en kjøper er overlagret på et gatebilde.

I takt med at geotagging av innhold brer om seg, finnes det knapt grenser for hva slags informasjonslag som kan legges “oppå” virkeligheten. Begrensningen vil nok en gang ligge i manglende standarder: idag er tjenestene knyttet til spesifikke telefoner eller applikasjoner – du vil ikke kunne finne en ledig bysykkel eller en blomsterbutikk via den samme applikasjonen som viser deg boliger. Aktørene som klarer å skape plattformuavhengige, integrerte løsninger vil stå sterkest. Globalt peker Google seg ut, i Norge ligger Finn.no godt an.

Sosiale nettmedier + smarttelefoner = lifeblogging
Forbindelsen mellom  avanserte mobiltelefoner og sosiale nettmedier er blitt stadig tettere de senere årene, noe som blant annet avspeiler seg i bruk av Facebook- og Twitter-logoer ved markedsføring av nye modeller. Men ennå ligger det tekniske hindringer i veien for at samspillet skal realisere sitt fulle potensiale. Mobilleverandørene må tilby raskere og billigere bredbånd, og nettmediene må tilpasses innholdet som leveres av mobiltelefoner i en langt bedre grad enn idag.

Når prisen og teknologien blir riktig, vil unge brukere gå foran i å flytte innholdsproduksjonen ut i verden i stor skala. Geotaggete videoklipp, lydopptak og stillbilder vil gi opphav til lifeblogging, der folk presenterer og kommenterer livene sine fortløpende. De brede massemediene vil se det kommersielle potensialet i dette, og derfor vil man i løpet av tiåret se realitykonsepter på TV som tar utgangspunkt i lifebloggeres opplevelser. “Big Brother” blir til millioner av “Little Brothers”, om man vil.

Fra to til tre dimensjoner
Prisen for forrige tiårs mest overraskende teknologiske comeback går til den tredimensjonale kinofilmen (LP-platen er en god nummer to), som etter alle solemerker burde ha dødd ut for 50 år siden. Med en suksess som “Avatar” i ryggen er det rimelig å se for seg økt bruk av 3D-teknologi på TV- og dataskjermer det neste tiåret. Men tar man vårt bruksmønster i betraktning er det gode grunner til å tro at dette forblir et nisjeprodukt på datamaskiner. Den største kommersielle verdien vil antagelig ligge i spillmarkedet (regn med full 3D-støtte i Playstation 5 og XBox 1440, for eksempel.)

Men 3D gjør seg også bemerket på et annet område. Prisen på tredimensjonale skrivere er for alvor begynt å falle, og størrelsesmessig er modeller som den over ikke langt unna dimensjonene til laserskrivere på 1980-tallet. Hobbymiljøet som kaller seg for “makers” har allerede oppdaget mulighetene som ligger i å kunne utveksle 3D-oppskrifter på alle slags plastkomponenter, og for skriverprodusentene kan salg av mangefarget “toner” til 3D-skrivere etterhvert bli en kjærkommen biinntektskilde i en tid da papiret for alvor begynner å tape.

Men Microsoft-modellen var ikke død
Nulltallet tilhørte i stor grad Apple, med iPod, iPhone og en solid økning i markedsandelen på PC-markedet som de mest synlige resultatene. På titallet vil Apple fortsatt være viktig, men i stadig større grad utfordres av aktører som har lært av Apples suksesser og svakheter. I 2010 eksemplifiserer Googles Android-system  denne utviklingen: Google leverer operativsystemet, men overlater i hovedsak utviklingen av de fysiske telefonene til leverandørene. I årene fremover vil markedet bli oversvømmet av et stort antall Android-telefoner med ulik formfaktor, kapasitet og pris.

Denne modellen gjør det også mulig for Google og andre som følger samme modell å tjene penger på det viktigste markedet på titallet, som er den raskt voksende middelklassen i India og Kina. Her snakker vi om mer enn en halv milliard mennesker som har mange av de samme teknologiske ønskene som oss, men som ofte ikke har råd til å betale prisen for Apples lukkede system og designregime. Utviklingen kan sees på som en naturlig konsekvens av at mobiler blir likere datamaskiner: modellen som ga Microsoft dominans på PC-markedet, blir simpelthen stadig lettere å gjennomføre på mobilplattformen.

Share/Bookmark

Eyeborg-prosjektet: ekstrem overvåkning og individuelt reality-TV

Prosjekt Eyeborg handler om den kanadiske dokumentarfilmskaperen Rob Spences forsøk på å utvikle et kamera som er lite nok til at det passer inn i hans kunstige høyre øye. Spence, som mistet øyet i en skyteulykke som tenåring, er ikke på jakt etter et elektronisk øye som kan erstatte synstapet, men vil isteden bruke kameraøyet til å ta opp film av alt ansiktet hans er rettet mot.

Man skulle tro det var enkelt å skaffe et lite nok kamera, med tanke på hvor vanlig bitte små mobilkameraer er blitt. Men lysåpningen i et kunstig øye er ikke mer enn 8 kvadratmillimeter, og man må presse en bildesensor, batteri, radiosender og annet elektronisk utstyr inn i en vanntett beholder som er 9 millimeter tjukk og 30 millimeter lang. Når en prototyp er klar, vil bildene antagelig sendes via en signalforsterker til en harddisk som Spence bærer et sted på kroppen.

presskitimage

Kamera som kan plasseres i et kunstig øye ses til venstre. Kilde: Eyeborg.com

Denne saken er interessant fra minst to fremtidsperspektiver. Eyeborg-konseptet kan sees på som et ekstremt utslag av fenomenet lifeblogging eller lifecasting, der vanlige mennesker dokumenterer og kringkaster absolutt alt som hender dem. Et mainstream-eksempel på dette er mikrobloggetjenesten Twitter, mens nettfenomenet Justin Kan og Microsofts Sensecam-prosjekt viser hvor langt man faktisk er istand til å gå i retning av å filme alt.

I takt med at vi tilbringer mer av tiden vår på nettet, vil vi også benytte oss av flere tjenester som gjør det lettere å by på oss selv. En stor andel av fremtidens nettbrukere vil ta dette til sin ytterste konsekvens, og velge opptre som en av deltakerne i en selvkonstruert reality-kanal. De store søkertallene til dagens realitykonsepter, og belønningen “vinnerne” får i form av oppmerksomhet, er sterke drivere i så måte.

Det andre perspektivet er det som opptar Spence mest: øyekameraet er tenkt som en kommentar til utviklingen av overvåkningssamfunnet. Med denne teknologien vil Spence slå fast én gang for alle at det virkelig ikke er grenser for hvordan og når du kan bli filmet. Et kamera som er lite nok til å plasseres i et kunstig øye, kan integreres i de aller fleste produkter vi omgir oss med. Mange vil være skeptiske til teknologien i utgangspunktet, men er sannsynligvis villige til å la seg overtale om det tilbys et produkt som adresserer vår frykt.

SikkerhetsKnappen (SiKnap) er et hypotetisk gjennombruddsprodukt. Det lanseres i 2020, og består av et kamera som er så lite at det skjules i en knapp (det er basert på ti år gammel spionteknologi), og som via mobilen sender bilder av alt som er foran knappen. SiKnap lanseres med en reklamefilm som viser en fremmed mann som nærmer seg et barn, og som rykker tilbake når han ser at barnet har på seg en jakke med knapper på. Budskapet er enkelt og effektivt: med SikkerhetsKnappen kan ingen potensiell overgriper eller mobber føle seg trygg på at de ikke blir filmet.

Den andre hovedfunksjonen er at foreldre alltid vil vite hva barnet gjør og hvor det befinner seg, takket være GPS-funksjonen i mobilen. SiKnap tilbyr brukerne et nettsted der de kan logge seg på og følge barnets bevegelser i sanntid på et digitalt kart, samkjørt med bilder fra knappekameraet. Tross Datatilsynets innvendinger blir SiKnap raskt en suksess i en usikker tidsalder. Og etter at en dømt pedofil blir gjenkjent på et SiKnap-bilde og tatt av politiet før han rekker å ta kontakt med et barn, blir bittesmå overvåkningskameraer en fast del av norske barns hverdag.

Billige lommeprojektører kan gi kino-eksplosjon i fattige land

Future Perfect skriver om hvordan pris- og størrelsesfallet på projektorer – som Pico-modellen fra Optoma – vil gi opphav til såkalte “microplexes” (et ordspill på det amerikanske “multiplex”, som betyr kino med flere saler) i utviklingsland. Fordelen med små projektører er at de er energisnåle, lette å ta med seg og dermed også lettere å gjemme/sikre mot tyveri.

For brukere i utviklingsland er det også en fordel at de nye projektorene lett kan kobles til mobiltelefoner, som er langt vanligere enn PCer. Prisen for å starte opp og drive en landsbykino blir altså lavere og lavere, og dermed får filmselskapene som vil hindre ulovlig fremvisning store problemer. Om ikke de velger å se på dette som en mulighet til å selge film via en helt ny kanal, da.

IBM forutser minnehjelpere, snakkende vev og soldrevne mobiler

Hvert år offentliggjør selskapet IBM sin såkalte “Next five in five”-liste, det vil si fem viktige innovasjoner som kan endre livene våre de neste fem årene (IBM-forskere ser også mye lenger inn i fremtiden). Som tidligere er årets liste basert på kunnskap om teknologiutvikling og markedsstudier, og trekker selvsagt på mye av forskningen som gjøres i IBMs egne laboratorier (mange av dem holder verdensklasse på sine feltert). De fem teknologiske nyvinningene som IBM mener vil bli viktige for oss alle i 2013 er:

1. Solcelleteknologi vil bli integrert i fortau, maling og vinduer. Man er i ferd med å utvikle tynne og bøyelige solcellepaneler, og slike tynnfilmpaneler vil kunne integreres i et bredt spekter av bruksgjenstander om få år.

2. Du vil kunne se inn i din egen “helse-krystallkule”. Idag kan du kjøpe deg genprøver på nettsteder som 23andme. Men i 2013 er analysemetodene langt billigere og så presise at legen din vil kunne gi deg f.eks. livsstils- og kostholdsråd, mens sykehuset vil kunne tilpasse medisinering etter din DNA-profil.

3. Du vil snakke til verdensveven, og den vil snakke tilbake. Man har lenge spådd grensesnitt basert på tale istedenfor pek og klikk, men begrunnelsen er interessant. IBM peker på at veksten i nettbruken de neste årene kommer i land som India, der et flertall av brukerne går på nettet via mobilen og man allerede er kommet langt i utviklingen mot det IBM kaller VoiceSites.

4. Du vil få shoppe ved hjelp av digitale assistenter. Den avgjørende kjøpeavgjørelsen vil bli tatt i samråd med venner via mobiltelefonen (ta et bilde av deg selv i det nye plagget og spre det via MMS) og berøringsskjerm i prøverommene. Butikkansattes rolle som rådgivere blir tilsvarende mindre viktig.

5. Hukommelsen din vil bli “utvidet” med digitale hjelpemidler. Vi vil begynne å ta registrere alle hendelser i hverdagen ved hjelp av kameraer, mikrofoner, mobiler og datamaskiner. Her baserer IBM seg på forskning som har pågått en lang stund, som f.eks. “påhengshjernen” som utvikles av bl.a. Microsoft.

E-handel hjelper kenyanere å hjelpe dem der hjemme

Timbuktu Chronicles skriver om babawatoto.com, et nettsted som kan erstatte mange av tjenestene som leveres av pengeoverføringstjenester som Western Union. Via Babawatoto kan kenyanere i f.eks. Norge betale skolepenger, kjøpe vouchere som kan byttes i matvarer eller drivstoff, eller kjøpe ringeminutter til mobilen til slektninger i hjemlandet. Alt man trenger for å bidra er et debitkort eller kredittkort, og mottakerens telefonnummer og adresse.

Med enkel teknologi hopper man effektivt bukk over et ofte svært ineffektivt og korrupt bankvesen. Den store mobiloperatøren Safaricom lar allerede sine kunder sende ringeminutter via SMS, noe som har ført til at mobilen er blitt et alternativt betalingsmiddel i fattige områder. I Norge er muligheten til å utføre banktjenester via mobilen et artig alternativ, i land som Kenya kan det bli en viktig drivkraft i økonomien i tiårene framover.

10 fremtidige webtrender

Richard MacManus skriver interessant om ti kommende trender på verdensveven:

  1. Den semantiske veven: Hvordan skape metadata som lar datamaskiner forstå og bruke data på en helt ny måte
  2. Kunstig intelligens: Amazons Mechanical Turk er et eksempel på menneskelig innsats som kombineres med avansert programvare
  3. Virtuelle verdener: Second Life er et av eksemplene, hvilket kan få noen hver til å tvile
  4. Mobile nettjenester – iPhone er ikke til å unngå, selvsagt
  5. Oppmerksomhetsøkonomi: ideen om at kunder får tjenester i bytte mot sin oppmerksomhet – vi har bare såvidt sett starten på nettannonseeventyret
  6. Nettsteder som nettjenester: Istedenfor kun å tilby informasjon i form av tekst og bilder, har delicious også programsnutter (APIer) som lar deg remikse – er det dette som blir web 3.0?
  7. Video og TV på nettet: YouTube er bare begynnelsen
  8. Rike internettapplikasjoner: Adobe AIR Air viser hvor mye man kan få til uten å måtte installere programvare på egen maskin
  9. Internasjonalisering av veven: Kina og India vil uunngåelig gjøre nettet mindre engelsk
  10. Personlig tilpassede nettjenester: Last.fm kombinerer din musikksmak med valgene til alle sine andre kunder, og resultatet er personlig på en helt ny måte

MacManus har også skrevet om ytterligere 10 webtrender, forøvrig.