Arkiv for Informasjonsteknologi

Bokhandleren i Bamako – en digital pioner

AfriGadget forteller om en innovativ løsning på et vanlig problem i Afrika: selv om nettilgang finnes i prinsippet, er det i praksis ofte dyrt og vanskelig å laste ned. Selv ganske små filer blir dermed utilgjengelige for folk flest. Bokhandleren Mamadou Coulibaly i Bamako i det vestafrikanske landet Mali har laget sitt eget system, en hjemmesnekret boks kalt “La Source”, der kundene kan overføre musikk, wikipedia-artikler, tekster, programvare og spill til USB-minnepinner via tre enkle knapper.

Som skjermdumpen nedenfor viser, baserer systemet seg på Ubuntu Linux, et operativsystem som støttes og ledes av den sørafrikanske entreprenøren Mark Shuttleworth. Selv om “La Source” ser primitiv ut, er den et slående eksempel på at gratis og åpent innhold kan senke barrieren for nyskapning. Linux er ikke bare gratis men åpent, hvilket vil si at hvem som helst kan tilpasse det et hvilket som helst behov uten å bryte noen lover.

Ubuntu Mali

Om du skulle befinne deg i Bamako, finner du The Source her.

Share/Bookmark

En firedel av verdens befolkning online i 2012

iTnews Australia skriver om en rapport fra Jupiter Research, som anslår at 1,8 milliarder mennesker vil ha tilgang til nettet i 2012, hvilket er 25 % av de 7,1 milliarder innbyggerne Jorda forventes å ha i dette året:

The company sees the highest growth rates in areas such as China, Russia, India and Brazil. Overall, the number of users online is predicted to grow by 44 percent in the time period between 2007 and 2012.

Det er altså svært lenge til internett blir et virkelig globalt redskap for økonomisk utvikling, innovasjon og utdannelse. Så sant ikke mobilselskapene, som i 2007 nådde halvparten av verdens befolkning, ser sin besøkelsestid og utvikler nettjenester som er billige nok til at de kan brukes i fattige land.

Ja, for man trenger ikke bredbåndsoppkobling, Windows Vista og 24 tommers flatskjermer for å sparke igang en nettrevolusjon. Mye av det vi tar for gitt idag, startet i en tid da 2400 bauds modem, skjermer med VGA-oppløsning og operativsystem som Windows 3.1 var standard…

Tankelesing – det endelige grensesnitt?

Newsweek skriver om om nyere forskning på hjerneaktiviteten, som tyder på at vi er kommet et langt skritt videre mot å kunne “lese” tanker og følelser i hjernen. I en årrekke har forskere brukt teknikker som fMRI – funksjonelle magnet-resonansbilder – til å kartlegge hjernens aktivitet fortløpende og relativt stor detalj. Inntil ganske nylig var det for eksempel mulig å “se” av fMRI-bildene når en person tenkte på et ansikt og et sted, eller bruke forskjellen i hjerneaktivitet til å anslå om en person snakket sant eller ei (å lyve krever mer hjerneaktivitet).

Det nye nå er at man også er istand til å si noe om innholdet i tankene. I en studie utført ved Carnegie Mellon-universitet (publisert i PLOS One) ble forsøkspersoner bed om å se på tegninger av fem gjenstander (hammer, tang, skrutrekker) og boliger. Aktivitetsmønsteret man så for hver gjenstand var så karakteristisk at det var mulig å fastslå med 78 % sikkerhet når en forsøksperson tenkte på f.eks. en hammer. Ikke nok med det: mønsteret viste en påfallende likhet fra person til person, hvilket tyder på at det er mulig å lage en “mental ordbok” på tvers av språk og kulturer.

Spørsmålet er om det samme også gjelder for mer komplekse og abstrakte begreper med utgangspunkt i etikk og moral, for eksempel. Forskergruppen bak studien har allerede begynt å kartlegge dette, og har tro på at det lar seg gjøre. Om denne teknologien får det nødvendige gjennombruddet, er det vanskelig å overskue konsekvensene. Noen åpenbare bruksområder vil være kriminaletterforskning, psykiatri og medisin. Men om teknologien blir billigere og mer kompakt enn dagens fMRI-maskiner, er det lett å se for seg et stort marked for teknologien.

Den mentale ordboken kan for eksempel revolusjonere design av datagrensesnitt, som de siste tiårene har handlet om å bruke visuelle symboler til å representere handlinger. Med tankeleserteknologi kan man utnytte hjernens opprinnelige representasjon av handlinger og objekter. Ikke bare blir det raskere og mer effektivt på den måten, selve definisjonen av operativsystem og grensesnitt vil kunne ta helt nye retninger når utviklingen skjer på hjernens premisser.

En tankestyrt datamaskin anno 2050 vil ikke fungere som grensesnittet mot hjernen til Matthew Nagle, som kunne styre en muspeker over en skjerm ved å tenke på den. Datamaskinen vil ikke forsøke å tvinge hjernen til å tenke på sin måte, isteden vil den fungere som en naturlig utvidelse eller forlengelse av hjernen. Å ta en datamaskin i bruk vil ikke være noe man bestemmer seg for, men ganske enkelt en naturlig del av den daglige tankevirksomheten.

IBM-forskere ser for seg teknologien i 2050

CNET har dekket et møte der fem av IBMs ledende forskere ble bedt om se for seg hvordan livet kan bli i 2050. Møtet var en del av et prosjekt for å øke samarbeidet mellom forskere og Californias kreative miljøer, som filmindustrien. Noen av spådommene:

  • Rent vann og ren energi er tilgjengelig for alle på Jorda, delvis takket være utvikling innen syntetisk biologi
  • Nanoteknologi vil gi oss regenerativ medisin, og gi oss innebygde apotek som automatisk doserer kroppen med riktig medisin, basert på målinger fra nanosensorer
  • Parallellprosessering, evnen til å løse to problemer samtidig, kan bli mulig for mennesker takket være opptrening eller implanterte nevroteknologiske enheter
  • Bærbare datamaskiner vil ha 100 000 ganger større datakraft enn idag
  • Alle vil ha sitt personlige genom – tilgang til en jevn strøm av genetiske data, og kan bruke informasjonen sammen med programvare til å planlegge f.eks. kosthold
  • I 2050 vil en 14-åring være istand til å tjene 10 milliarder dollar på soverommet sitt på en dag, ved å skape forretningsmodeller basert på gruppeintelligens
  • Gruppeintelligensen vil også fungere som alles personlige digitale agent – gruppegenerert blir tatt i bruk av din programvarebaserte “hjelper” som løser problemer og forteller deg hva du trenger

Sensecam og påhengshjernen

Utviklingen av “påhengshjernen” (tidvis kalt “the outboard brain” eller “outsourcing the brain” på engelsk) er en av de mest interessante trendene i vår tid. Du vet hva jeg snakker om: stadig mer av informasjonen du tidligere måtte huske, er nå lagret i elektronisk form. At mobiltelefonen husker stadig mer for oss, ble nylig bekreftet i en studie utført av nevrologen Ian Robertson. Den viser at en tredel av amerikanere under 30 ikke husket sitt eget telefonnummer, og bare 40 % av dem kunne huske en nær slektnings fødselsdato.

Det samme skjer nå med avtaler og adresser, og med generell kunnskap. Hvis jeg er i nærheten av en bærbar PC eller mobil med nettleser (og det er jeg stort sett døgnet rundt), er det mye enklere å google et begrep enn å vente på at hjernen skal finne fram til et svar. Hvorfor irritere seg over å ha det på tunga, når du uansett har det i fingerspissene. Stedsansen vår er det neste som blir påvirket: GPS-funksjonalitet er i ferd med å bli standard i mobiltelefoner, hvilket kan føre til at vi ikke behøver å huske hvor steder ligger: en adresse er ganske enkelt bokmerket i GPS-programmet.

Lik det eller ei, men påhengshjernene er kommet for å bli. Ikke bare fordi prisen på digitalt minne og nettverkstilkobling fortsetter å falle, men også fordi de dekker viktige behov. Det er ikke alle av oss som er like gode til å huske tall eller datoer, eller for den saks skyld har et medfødt indre kompass. Noen av oss har dessuten helt spesielle behov, som bare en påhengshjerne kan løse. Jamfør Microsoft-prosjektet Sensecam, et avansert kamera som henger i en snor rundt halsen, og som kan programmeres til å ta et bilde hvert halvminutt. Her er ideen om påhengshjernen tatt et skritt videre, til å omfatte vår visuelle hukommelse.

Technology Review har en sak om hvordan Sensecam brukes av en pasient med ødelagt korttidsminne. Kvinnen, som kalles fru B., bruker Sensecam-bilder til å huske hvem hun har møtt, hvor hun har vært og hva hun har gjort i det foregående døgnet. Foreløpige resultater tyder på fru B. også trener opp sin evne til å huske, når hun ser på bilder sammen med ektemannen sin. Selv om forskningen ennå er kommet kort, er det lett å se for seg nytteverdien for eldre med hukommelsesproblemer, en gruppe som kommer til å øke raskt i takt med eldrebølgen i årene framover.

Om teknologien får et gjennombrudd, er det liten grunn til å tro at den stopper der. For faktum er at vi alle glemmer, hele tiden. Husker du ikke hvor du la bilnøklene, sier du? Spol deg tilbake i Sensecam-filmen din og se hvor du sist hadde dem. Teknologien bør også sees i sammenheng med et annet Microsoft-forskningsprosjekt, kalt Mylifebits (se også pekerne nederst på denne siden). Tanken er å lagre alt du leser, skriver, filmer, ser, hører og opplever, og så gjøre det søkbart. Filmen du så for tre år siden blir dermed like lett å gjenkalle som telefonsamtalen du hadde for en måned siden: klikk deg inn i grensesnittet og spill den av.

I utgangspunktet kan Mylifebits fremstå som en blogg på syre, det ultimate eksempelet på selvdigging som har løpt løpsk. Men fordi systemet vil fungere som en svært effektiv påhengshjerne, har det potensialet til å forandre viktige deler av livet vårt. Se for deg hva teknologien kunne bety for helsesektoren, om Mylifebits også lagret medisinske data, som med tid og stunder ville genereres av sensorer inne i kroppen. Og hvordan ville undervisningssektoren se ut i et Sensecam/Mylifebits-perspektiv?