Arkiv for Neopangea

Anmeldelse i “Vårt Land”

Positiv anmeldelse av Neopangea i Vårt Land:

Newth berører spørsmål som er store og, i alle fall for voksne, relativt kompliserte. Med sitt enkle språk klarer dog forfatteren å vikle kaosteorier, tidsskjelv og mye annet rart fra astronimiverktøykassa inn i en spennende fortelling som griper fra første stund. Newth forklarer enkelt og selvinnlysende. Skulle man klage på noe, måtte det være bokens lengde. Greit nok at vi gjerne skulle hatt mer av Newths stort sett dystre men samtidig hjertevarme fremtidsvisjoner. En kan lure på om Neopangeo hadde hatt godt av et par kapitler til.

Absolutt et effent poeng, da “Neopangea” er en idérik bok. På den annen side er jeg som leser lite glad i trenden med bøker som nærmest av prinsipp strekker seg langt over 200 sider (jada, jeg vet hvor grundig jeg har datert meg med det utsagnet), og som forfatter skriver jeg fortrinnsvis bøker jeg selv har lyst til å lese, så…

Share/Bookmark

God omtale i dagens Bergens Tidende

Jo da, mange har nok sett på TV 2s fredagsunderholdning at Eirik Newth aldri kommer til å bli noen stor danser. Men når astronomen bruker kunnskap om jordens utvikling til å dikte seg 250 millioner år inn i fremtiden, blir det atskillig mer interessant enn hva mange av forfatterkollegene klarer å prestere av science fiction for barn.

W00t? Jeg ingen god danser? Nåvel. Jeg får nøye meg med å være såre tilfreds med en gjennomgående god omtale av en anmelder som betryggende nok vet å bruke sin Google: et selskap med initialene GSS finnes ganske riktig i virkeligheten. Men med tanke på antall selskap som finnes der ute, skulle det godt gjøres å unngå å bruke en allerede eksisterende kombinasjon. :-)

“Neopangea” anmeldt i VG

May Grethe Lerum gir den en firer på terningen i dagens papirutgave. Om jeg ikke er rede til å tatovere den på armen, er jeg som debutant fornøyd med jevnt over positiv omtale (og vi snakker om en hard SF-bok på norsk, folkens):

Bokens helter må selvsagt tåle påkjennelser [sic] og vise vakkert samhold. Mye av effektene er ikke spesielt originale, men forfatteren holder tempo og spenning oppe ved både sine fargerike skildringer og ganske helstøpte unge hovedpersoner. Hvem ville vel ikke grøsset av å måtte drikke saften ut av levende skapninger for å overleve i ørkenen? Eller hva om det regnet termitter, og luften var full av svevemaneter? Blod renner og sår verker, uten at fortellingen plumper ut i altfor overdrevent søl og grøss.

God kritikk av “Neopangea”…

i dagens Gudbrandsdølen Dagningen:

Det er virkelig moro å lese Eirik Newth. Han fører en sober prosa, tilstreber høy lesbarhet, er presis språklig og koker i hop engasjerende fortellinger. «Neopangea» er en ypperlig science fiction for ungdom. Breddfull av detaljer og spenningselementer, men aldri vanskelig eller teksttung.

Verdt å rope et forkjøla lite hudda for, det. :-)

Anmeldelse av “Neopangea”

Barnebokkritikk har anmeldt “Neopangea”, og er sånn måtelig fornøyd. Anmelderen har flere gode poenger, som f.eks. at dialog og personskildring ikke stikker veldig dypt i teksten. Det er i stor grad produktet av et bevisst valg fra min side: jeg har tatt forestillingen om science fiction som “a literature of ideas” såpass alvorlig at det nødvendigvis ville gå utover skildringer av mine personers indre liv. Det er grenser for hva man får sagt på 200 sider, for å si det slik.

Likevel: innvendingen om at det av og til blir mye på én gang, at fokuset forsvinner litt, har jeg fått fra flere lesere, og den skal jeg ta meg med til neste bok. Infodump-faktoren skal ned, og handlingsfaktoren opp. Men heller ikke da kan jeg love nitid introspeksjon, indre monologer og følelsesladde dialoger – gudene skal vite at den som jakter på slikt i litteraturen, har mer enn nok å velge i blant nye norske titler. :-)

Science fiction-genrens langsomme død…

…er emnet for en debatt som raser i den amerikanske science fiction-bloggosfæren. Utgangspunktet er følgende faktum, som siteres i Charlie Stross’ posting om saken:

In 2004, romance novels accounted for 39.3 percent of all adult fiction sold. Mystery and thrillers came in second with 29.6 percent. General fiction, which is what most of us would call the ‘literary mainstream’, was 12.9 percent of all adult fiction sold, followed by ‘other fiction’ a category that includes such things as Western and Men’s Adventure, at 11.8 percent. SF came in dead last at 6.4 percent.

Mine umiddelbare refleksjoner: tenk om vi hadde hatt like klare tall å diskutere ut fra i Norge, en norsk forfatterbloggosfære som brydde seg nok om statistikk til å føre en debatt og en markedsandel på 6,4 prosent for hjemmeprodusert science fiction! Det som for meg fremstår som et luksusproblem (som kjent er det knapt blitt skrevet norsk sf på flere tiår), må likevel sees mot bakgrunn av fallet i markedsandel i USA, fra en topp på over 30 prosent av det samlede boksalget på 70-tallet.

Charlie Stross har flere gode forklaringer: den teknologiske utviklingen som bokstavelig talt har gjort deler av hverdagen science fiction-aktig, globaliseringen som har gitt oss muligheten til å besøke ekstremt fremmedartede verdener (han nevner goth-scenen i Ulan Bator som eksempel) og – selvsagt – den tekniske og kunstneriske eksplosjonen innen sf-genren på lerret og skjerm. Stross’ løsning på problemet er litterær innovasjon (to ord man sjelden ser ved siden av hverandre på norsk):

[I]f your market share is collapsing, it seems to me that the thing to do is to stop doing whatever it is that didn’t work, and pioneer a new field.

I norsk sammenheng vil det å skrive og utgi bøker med et lokalt perspektiv være et innovativt skritt i seg selv – og her ligger det også en mulighet. Norske sf-lesere og potensielle skribenter (jeg har vært konsulent på mange nok manus til å vite at de fins) behøver ikke forholde seg til nesten hundreårig skrivetradisjon, fordi den knapt eksisterer her. Vi kan i prinsippet starte med blanke ark og fargestifter. Neopangea er først og fremst mitt forsøk på å skrive en fabel lagt til fremtiden, men boka kan også sees på som et første innlegg i en debatt: trenger vi lokalprodusert sf, og hvilken rolle bør den i så fall ha?

Fin omtale i Bokavisen

Neopangea er blitt er blitt anmeldt i Bokavisen, og anmelderen er tydeligvis fornøyd. Riktignok er han skuffet over at romanen er havnet i kategorien “Barn og Ungdom”, og det kan jeg forsåvidt forstå. På den anne side er det slik bransjen fungerer, og heldigvis finnes det nok av eksempler på at voksne ikke lar seg avskrekke av bøker for yngre lesere. I dette tilfellet vet jeg om en rekke voksne som kommer til å lese boka med interesse, og sannsynligvis påpeke feil og selvmotsigelser (kom igjen nå, dere vet hvem dere er… ;-)

Danse-Eirik blir til Stalin-Eirik

Okei, jeg ba om da jeg stilte opp på reality-TV samtidig med at jeg lanserte en bok: TV2 Nettavisen har intervjuet meg om Neopangea, og stort sett gjort en grei jobb med å kombinere danseting og skriveting. Unntak er tittelen “Newth avliver mennesket”, og illustrasjonsportrettet hvor jeg ser ut som om jeg personlig kunne tenke meg å stå for masseutryddelsen (jamfør det Strangelove-aktige glimtet i øyet). Men heyhey – man skal ikke se bort fra at jeg på denne måten kan trekke til meg nye lesere fra den ofte oversette massemord-selskapsdans-demografien.

Hyggelige ting

Ulf Stark deler ut pris

Bildene fra bokmessen i Göteborg og utdelingen av Nordisk barnebokpris er nå flickret. Over ses Ulf Stark (en helt for oss som jobber med barnelitteratur, og en meget morsom og hyggelig fyr) i ferd med å dele ut prisen til undertegnede. Blant andre nyheter: fikk tilsendt første eksemplar av Neopangea igår, og fikk beskjed om at Tallenes verden kommer ut i Sør-Korea. Mine gamle travere Jakten på sannheten og Fremtiden er solgt til et forlag i Beijing (de ble utgitt i Taiwan for mange år siden), hvilket får meg til å undres på hvordan avsnitt som dette (fra Jakten på sannheten) vil bli mottatt:

Akkurat som i Europa, ble det slutt på nye oppdagelser og oppfinnelser. Den kinesiske tenkemåten kan ha vært en grunn til at det hendte i Kina. […] Folk skulle følge loven, og de skulle være lydige mot keiseren og andre som hadde makt. En kone måtte lystre mannen sin, og ungdom måtte respektere de eldre. Et problem med denne tenkemåten er at den gjør det vanskelig å stille spørsmål. Husker du at jeg ba deg om å tvile, og ikke stole på alt du leser?

Neopangea

neopangea-forside-liten.jpgSom TV2 Nettavisen fikk med seg, ble min siste bok nevnt under Cappelens høstlansering igår. Det dreier seg om mitt første skjønnlitterære verk, og er noe så uvanlig i norsk sammenheng som en “hard” science fiction-bok. Tittelen er Neopangea (et saftig hint om handlingen for min mer nerdete lesere), omslaget kan ses på denne veldig uferdige presentasjonssiden og lanseringen skjer om litt over en måned. Jada, jeg vet – samtidig med at jeg er er travelt opptatt med visse andre ting. Det blir en hektisk høst. ;-)

På den annen side er det godt å endelig se slutten på en prosess som har pågått et par års tid. Jeg er allerede blitt stilt det uunngåelige spørsmålet “Hva er forskjellen på å skrive faglitteratur og skjønnlitteratur?” flere ganger enn jeg har tall på, og kommer sikkert til å bruke litt plass på det i bloggen også. Spørsmålet er interessant og aktuelt: striden rundt Gaarders kronikk viser hva som kan skje når en forfatter ikke helt forstår hva det innebærer å krysse den viktigste av alle genregrenser. Om jeg har forstått det, må mine lesere bedømme. Det blir en spennende høst.