De 20 beste science fiction-filmene

Totalt nedsylta som jeg er for tiden, bruker jeg anledningen til å få sett noen av filmene som gikk meg hus forbi i et travelt arbeidsår. Sunshine var en av disse filmene. Komboen romferd, solfysikk og Stor Idé (Jorda dør fordi Sola lyser svakere) burde normalt falle i min smak. Isteden ble “Sunshine” en av de mest irriterende filmopplevelsene jeg har hatt på lenge, et klassisk eksempel på Hollywoods altfor vanlige blockbuster-sammensurium av überforutsigbare bø-effekter, pompøs selvhøytidelighet (jamfør I, Robot) og lass på lass med dårlig vitenskap. * Spoilervarsel nedenfor *

Nei regissøren, intensiteten til sollyset nær Merkurs bane er ikke sterk nok til at astronauter forvandles til aske, mens metall går opp i flammer. Strålingen er betydelig sterkere enn på Jorda, men Merkurs overflate av stein og metall ser ut til å klare seg bra, likeså en rekke romsonder som har beveget seg gjennom samme område. Hvilket bringer oss til hovedinnvending nummer to: man kan ikke basere en historie på premisset om at det finnes en “dødsone” som gjør det umulig å sende radiosignaler nær Sola. Den finnes ikke (jamfør romsondene), og om den hadde eksistert, kunne man lett omgått problemet ved å basere kommunikasjonen på laserlys.

Lista over tull og tøys i historien kunne ha blitt lang og kjedelig, men jeg nøyer meg med å konstatere at “Sunshine” er like troverdig i sin skildring av Solsystemet som “Red Planet” og “Mission to Mars” (eeek!) Men det fikk meg til å tenke. Siden vi nå går inn i en periode da det vil bli sett mye (og bare innrøm det – ganske dårlig) film, kunne det jo passe med en liste over de virkelig gode science fiction-filmene. Listen over gode science fiction-bøker fra tidligere i år ble godt mottatt, og jeg sier som den gang: har du noen forslag eller refleksjoner, så sleng inn en kommentar, da vel.

Min liste:

  • 2001 – A space Odyssey: Ingen over, ingen ved siden. Nei, jeg har heller ikke skjønt slutten, og jeg har lest flere bøker som forsøker å forklare den…
  • Abre los ojos (Open Your Eyes): Mareritt, hallusinasjon eller virtuell virkelighet? Versjonen med Tom Cruise (Vanilla Sky) framstår som en Kina-kopi i sammenlikning.
  • A.I.: Det er de tre firedelene av denne filmen som preges av Stanley Kubrick som gir den en plass på lista. Den siste firedelen er Spielberg på sitt verste.
  • Alien: Mageknip blir aldri det samme etter at du har sett denne filmen
  • Back to the future: Med Michael J. Fox og en DeLorean i hovedrollen, er filmen idag en tidsreise på flere plan. Ufrivillig metadyp, mann.
  • Blade Runner: En strålende film, som kan bli enda bedre hvis regissøren klarer å bestemme seg for hvordan den skal slutte.
  • Close Encounters of the Third Kind: Får du først UFO-melodien inn i hodet, går den aldri vekk. Da-di-da-da-DAAA.
  • Contact: Premisset for filmen er fremdeles science fiction, dessverre. Ellers et eksempel på at boka er bedre enn filmen, og at Hollywoods frykt for støte kristne er mye eldre enn The Golden Compass.
  • Jurassic Park: Paleo-kloning og T. Rexer som mumser advokater – er det mulig å ikke like en slik film?
  • Men in Black: Det var denne som fikk meg til å skjønne hvor gedigen Will Smith kom til å bli i Hollywood. Mannen er så kul at det nesten er smertefullt.
  • Metropolis: Den første moderne SF-filmen, og fremdeles et mesterverk.
  • Minority Report: Peter Stormare som synger “Små grodorna” er verdt DVD-leien alene. Datamaskinene og den personlige reklamen er heller ikke uefne.
  • On the Beach: En visjon av en framtid vi heldigvis unngikk, men dommedagsstemningen er velkjent for alle som ser Dagsrevyen.
  • Serenity: Western møter Space Opera, og resultatet er yeehaw!
  • Sky Captain and the World of Tomorrow: Kontrafaktisk historie møter kunstprosjekt, og resultatet er en nyskapende animasjonsfilm du enten liker eller hater. Me like.
  • Star Wars: Greedo skjøt først. Ingen tvil.
  • Star Wars V – The Empire Strikes Back: Det var i de dager da Harrison Ford hadde tre ansiktsuttrykk, som han kunne turnere med finesse nok til å bære en hel film (jamfør Witness). Og så er det Finse, selvsagt.
  • Terminator 2 – Judgment Day: Man burde bytte om på helte- og skurkerollen oftere når man lager oppfølgere.
  • The Boys from Brazil: Kloning handler om langt mer enn sauer og selvlysende katter.
  • The Matrix: Banebrytende. Oppfølgerne er NRK Stortinget med innlagte slåsscener.

Merknad: Det er ikke helt lett å skille mellom science fiction og fantasy, men et hovedkriterium for meg er at filmen stort sett ikke må bryte med for mange kjente naturlover. Litt synskhet (Minory Report) eller en altomfattende Kraft (Star Wars) kan til nød gå, mens superheltfilmer som er fundert på antigravitasjon, røntgensyn og kryptonitt blir fantasy for meg. At Star Wars VI falt ut skyldes ene og alene ewokene. Ekte SF-filmer har ikke teddybjørner i en hovedrolle. Så enkelt er det bare.


Lesernes liste:

Andre lister:

Dette er årets siste posting fra min side. En riktig god jul og et godt nyttår til alle mine lesere! :-)

Gode science fiction-bøker for nykomlinger

I et intervju i Fævennen ifjor ble Tor Åge Bringsværd spurt om science fiction som genre. At Tor Åge mener Det sjunde inseglet er den eneste gode scifi-filmen, og generelt avviser alle filmene som kiosklitteraturen innen genren, velger jeg å skrive på kontoen for ironi (alternativt et ukarakteristisk utslag av gubbegrettenhet fra den kanten ;-). Regelrett synd er det når en så produktiv og kunnskapsrik forfatter ikke vil gjøre veien inn i genren lettere:

Jeg har ingen liste med bøker, for få mennesker liker å få dyttet på seg slikt. Jeg anbefaler at man får tak i en god antologi.

At antologier er et bra utgangspunkt, er The Mammoth Book of Best New SF 19, som jeg leser akkurat nå, et utmerket eksempel på. Men det er ingen grunn til å pingle unna romaner. Så da scifi-blogger Torbjørn utfordret meg til å nevne mine favoritter i genren her om dagen, grep jeg sjansen. Det skorter ikke på nyere titler å anbefale, som Diaspora av Greg Egan, Accelerando av Charlie Stross, Old Man’s War av John Scalzi og Forty Signs of Rain av Kim Stanley Robinson. Men en liste over bøker som har gjort såpass inntrykk på meg at jeg har lest dem mange ganger, eller føler at jeg har lest dem mange ganger, ville se ut som dette:

  • Isaac Asimov: Foundation/Keiserrikets fall(Stiftelsen) – ikke til å komme forbi
  • Isaac Asimov: I, Robot – nei, nei, nei – ikke se filmen! IKKE SE FILMEN!
  • Isaac Asimov: The Caves of Steel – den beste komboen av krim og sf noensinne
  • Isaac Asimov: The End of Eternity – tidsreiseboka über alles
  • Margaret Atwood: The Handmaid’s Tale/Tjenerinnens Beretning – les denne, les om Bush’ bestekompiser og bli veldig, veldig redd
  • Ben Bova: Mars – omtrent slik kan den første landingen på Mars bli
  • Ray Bradbury: Martian Chronicles/Krøniker fra Mars – den er kanskje ikke sf, men jeg leser den slik, gang på gang
  • Arthur C. Clarke: Rendezvous With Rama – det første møtet med en fremmed sivilisasjon, slik det kan bli
  • Arthur C. Clarke: Songs of Distant Earth – en interstellar romanse iblandet frøskip – kan det bli bedre?
  • Arthur C. Clarke: The City and the Stars – lagt til en enda fjernere fremtid enn Neopangea
  • Philip Jose Farmer: To Your Scattered Bodies Go – elva, livet og døden – ikke minst døden
  • Robert Harris: Fatherland/Fedreland – vær glad for universet du har – det kunne vært verre
  • Robert Heinlein: Red Planet/Rød Planet – fartsfylt guttebok lagt til Mars – slik Mars burde ha vært
  • Robert Heinlein: Stranger in a Strange Land – interplanetarisk kulturkollisjon
  • Ursula LeGuin: The Dispossessed – frihet er en smertefull sak
  • Anne McCaffrey: The Ship who sang – romskip møter menneske, og resultatet er poesi
  • Larry Niven/Jerry Pournelle/Steven Barnes: Legacy of Heorot – Beowulf-sagnet i neglebitende, interstellar nytolkning
  • George Orwell: 1984/1984 – kan denne boka snart holde opp å være så aktuell?
  • Carl Sagan: Contact/Kontakt – okei, se filmen, men vit at boka har et sluttpoeng som Hollywood mente du var for dum til å fatte
  • Orson Scott Card: Ender’s game – den mest overraskende plott-vrien noensinne?
  • Dan Simmons: Hyperion – seks pilegrimer på vei mot ukjent mål forteller sine historier på måter som gir hjerte eller klump i halsen, alt ettersom
  • Neal Stephenson: Snow Crash – det beste beviset på hvor treige i avtrekket Wachowski-brødrene var
  • George R. Stewart: Earth Abides – for deg som ikke syns fugleinfluensaen er det minste skummel…
  • Jules Verne: From the Earth to the Moon/Reisen til Månen – det den mangler av realisme, tar den grundig igjen i tidskoloritt og rå sjarm

Mange av disse titlene fås kjøpt på din nærmeste Outland, så det finnes strengt tatt ingen unnskyldning for ikke å bruke romjula på leseropplevelser som (bokstavelig talt i mange tilfeller) ligger lysår fra den vanlige norske bestselgermenyen av kongefamilie, mord og gårdsdrift.

Oppdatering: Siden flere av kommentatorene har meninger om bøker jeg ikke har tatt med, har jeg begynt på en egen liste nedenfor til glede for nye science fiction-lesere. Noen vil si det er en alternativ liste, andre vil mene den er for viderekomne. Åkke som: nå går min utfordring til dere som savner noe å sysle med mellom julenøttknaskingen – kom med tips til gode titler, så legger jeg dem til her. :-)

  • Iain M. Banks: Culture-serien
  • Octavia E. Butler: Wild Seed
  • Ray Bradbury: The Illustrated Man/Den illustrerte mannen – den virtuelle savannen er verdt hele novellesamlingen
  • David Brin: The Postman
  • David Brin: Uplift-trilogien
  • Tor Åge Bringsværd: SF: samlede fortellinger
  • Anthony Burgess: A Clockwork Orange
  • Hal Clement: Mission of Gravity
  • Samuel R. Delany: Babel-17
  • Philip K. Dick: Do Androids Dream of Electric Sheep?
  • Philip K. Dick: The Man in the High Castle/Mannen i høyborgen – fremdeles en av de beste alternative historiene
  • Philip K. Dick: Time Out of Joint
  • Cory Doctorow: Down and Out in the Magic Kingdom
  • Alan Dean Foster: Flinx-serien
  • Joe Haldeman: The Forever War
  • Frank Herbert: Dune – stor og kompleks, men vel verdt å lese
  • Aldous Huxley: Brave New World/Vidunderlige nye verden – “feelies” ruler OK
  • Daniel Keyes: Flowers For Algernon
  • Stanislaw Lem: Solaris
  • Julian May: The Many-Colored Land
  • Lois McMaster Bujold: Barrayar
  • Lois McMaster Bujold: Shards of Honor
  • Jeff Noon: Pixel Juice
  • Ursula LeGuin: The Left Hand of Darkness
  • Ursula LeGuin: The Lathe of Heaven – du vil ikke leve i en verden som blir slik dine drømmer er…
  • Kim Stanley Robinson: Red/Green/Bue Mars – ennå ikke hatt en ferie lang nok til å fullføre serien :-)
  • S.M. Stirling: Dies the fire
  • Theodore Sturgeon: More Than Human
  • H.G. Wells: The War of the Worlds/Klodenes kamp – fremdeles en av de beste bøkene om angrep fra verdensrommet
  • Connie Willis: Doomsday book
  • Connie Willis: To say nothing of the dog

Begrunnelser for en rekke av valgene finnes i kommentarene.

Oppdatering 6. juni 2007:
SF Signal har en god oversikt over bøker for nybegynnere, eller det de kaller Gateway Science Fiction.

Oppdatering februar 2016: Idag er det komplett umulig å komme unna Andy Weirs The Martian, den bloggpubliserte versjonen av Robinson Crusoe på Mars som ble en bestselgende bok og deretter en fantastisk artig science fiction-film med Matt Damon i hovedrollen. Mike Resnick er også en forfatter jeg har fått stor sans for, Kirinyaga og Ivory anbefales sterkt. Og selvsagt Culture-bøkene til altfor tidlig bortgangne Iain M. Banks.

Dagens gratisbok: “Blindsight”

Forfatteren av science fiction-romanen Blindsight, Peter Watts, har lagt ut tekstfiler i HTML- og PDF-format. Boka har fått jevnt over gode anmeldelser, og det skal visstnok være problemene med å få den trykt opp i nytt opplag som er bakgrunnen for frislippet. Watts har også fått illustratøren av omslaget til å gå med på å legge ut bokomslagene som ikke ble brukt. I det hele tatt en forfatter med peil på nettet dette, jamfør introduksjonssiden for Blindsight.