Arkiv for SciFi

Science fiction-genrens langsomme død…

…er emnet for en debatt som raser i den amerikanske science fiction-bloggosfæren. Utgangspunktet er følgende faktum, som siteres i Charlie Stross’ posting om saken:

In 2004, romance novels accounted for 39.3 percent of all adult fiction sold. Mystery and thrillers came in second with 29.6 percent. General fiction, which is what most of us would call the ‘literary mainstream’, was 12.9 percent of all adult fiction sold, followed by ‘other fiction’ a category that includes such things as Western and Men’s Adventure, at 11.8 percent. SF came in dead last at 6.4 percent.

Mine umiddelbare refleksjoner: tenk om vi hadde hatt like klare tall å diskutere ut fra i Norge, en norsk forfatterbloggosfære som brydde seg nok om statistikk til å føre en debatt og en markedsandel på 6,4 prosent for hjemmeprodusert science fiction! Det som for meg fremstår som et luksusproblem (som kjent er det knapt blitt skrevet norsk sf på flere tiår), må likevel sees mot bakgrunn av fallet i markedsandel i USA, fra en topp på over 30 prosent av det samlede boksalget på 70-tallet.

Charlie Stross har flere gode forklaringer: den teknologiske utviklingen som bokstavelig talt har gjort deler av hverdagen science fiction-aktig, globaliseringen som har gitt oss muligheten til å besøke ekstremt fremmedartede verdener (han nevner goth-scenen i Ulan Bator som eksempel) og – selvsagt – den tekniske og kunstneriske eksplosjonen innen sf-genren på lerret og skjerm. Stross’ løsning på problemet er litterær innovasjon (to ord man sjelden ser ved siden av hverandre på norsk):

[I]f your market share is collapsing, it seems to me that the thing to do is to stop doing whatever it is that didn’t work, and pioneer a new field.

I norsk sammenheng vil det å skrive og utgi bøker med et lokalt perspektiv være et innovativt skritt i seg selv – og her ligger det også en mulighet. Norske sf-lesere og potensielle skribenter (jeg har vært konsulent på mange nok manus til å vite at de fins) behøver ikke forholde seg til nesten hundreårig skrivetradisjon, fordi den knapt eksisterer her. Vi kan i prinsippet starte med blanke ark og fargestifter. Neopangea er først og fremst mitt forsøk på å skrive en fabel lagt til fremtiden, men boka kan også sees på som et første innlegg i en debatt: trenger vi lokalprodusert sf, og hvilken rolle bør den i så fall ha?

Share/Bookmark

Frak! så lenge det er å vente

Som Jorunn har blogget, er vi store fans av Battlestar Galactica (BSG blant venner) her til gards. Jeg har vært en fan av science fiction siden Armstrong gikk på Månen, og vil uten videre hevde at den nye versjonen av filmen og TV-serien fra 1978 er noe av det beste som er laget i genren – punktum. Bloggpostingen Why Smart People Love ‘Battlestar Galactica’ har en pretensisøs tittel, men holder det den lover – her finnes det mange gode argumenter for å følge med på NRK2 eller være mer oppdatert på DVD:


Battlestar is basically a unique sci-fi show that is dramatic and sexy and dark and interesting and not about spaceships and aliens but about humanity and interpersonal relationships and about a lot of interesting existential sociological issues, that just happens to be set in space.

Ikveld har sesong 3 av BSG premiere i USA, og dermed har alle utenlandske fans et etisk dilemma: torrente eller ikke torrente før man rekker å dette over spoilere? Jeg går gjerne med T-skjorter som erklærer at mediabransjens mislykte forretningsmodell ikke er mitt problem, men i dette tilfellet er det jo ikke riktig. Ventingen på sesong 3 er mitt problem. Hvor ble det av TV-på-bestilling, som så mange snakket om på 90-tallet? :-(

Win 98 for forfattere

Forfatteren Robert Silverberg argumenterer godt for at han som forfatter holder på Windows 98 i dette essayet, som også er et fint tilbakeblikk på skribentteknologiens utvikling det siste halve århundret. Som en som hjelper en skrivende venn med å vedlikeholde en 98-maskin, kunne jeg ikke være mer enig. Hvorfor oppgradere hvis maskinen dekker behovet man har?

Ada møter Isaac

252196982_68eea74f6d.jpg

Min strålende kone ga meg en fødselsdagspresang her forleden (det tok litt tid å få den fra Robot-shop i Danmark) som ga meg den fantastiske følelsen av endelig å leve i fremtiden jeg fantaserte om som barn: en iRobot Roomba støvsugerrobot. Den fikk raskt navnet Isaac (ingen premier for å gjette årsaken), og gjør en god jobb med å feie opp skitt fra gulvet når man trykker på det Jorunn mener er den ideelle fjernkontrollknappen: “Clean”. Ja, dette er mer enn et leketøy. Det er veldig kjekt å kunne slippe roboten løs på et rom mens man gjør noe annet, spesielt når den ruller inn under senger og skap (som er høyere enn 9 cm over gulvet, vel å merke).

Isaac ble imidlertid bestilt mange uker før vi fikk tilbud om å overta Ada og Linus. De to småttingene var nervøse nok i utgangspunktet, om ikke de i tillegg skulle forholde seg til en bråkete kjempehockeypuck som farer rundt på gulvet. Derfor har vi vært forsiktige med å slippe Isaac løs den siste uka. Nå ser det imidlertid ut til at Ada har lagt sin elsk på Isaac – episoden da hun kom borti Power-knappen her om dagen og forvandlet seg til et grått lyn idet roboten skrudde seg på, er tydeligvis glemt. Selvsagt blir dette flickret, og jeg har i sakens anledning opprettet den nye taggen “cats and robots“. Går det an å bli mer geeky? Å jada. Bare vent til vi får youtubet dette… :-)

40 klassiske åpningssekvenser

Igår var det alternative sluttsekvenser, dagens tema er hentet fra 40 Classic Sci-Fi Intros. Mye youtubet nostalgi, gitt. Og en ikke så rent liten spoiler for de av oss som følger nye Battlestar Galactica. :-)

A Scanner Darkly er i kjømda

Filmatiseringen av Philip K. Dicks A Scanner Darkly vil forhåpentligvis treffe norske kinolerret i ikke altfor fjern framtid (selv om Oslokinos liste over kommende filmer er til liten oppmuntring), og i mellomtiden kan man informere seg med en god Guardian-artikkel om hallusinasjonene og rusbruken til forfatteren som ga oss råmaterialet til filmer som Blade Runner, Minority Report og Total Recall:

That March [1974] had been an eventful month for Dick. The apparently mundane arrival of a delivery woman whose necklace bore a Christian fish symbol had triggered a cascade of bizarre impressions. He thought his unplugged radio was insulting him, his cat was trying to tell him something of vital significance, and that the KGB were sending him post-hypnotic triggers in the mail.

Siste sjanse til å se…

bones001.jpg

…romkunstneren Don Dixon denne uka på Galleri Sverdrup i Universitetsbiblioteket på Blindern (også kjent som Georg Sverdrups hus). Torsdag denne uka avsluttes sjalabaisen med utstilling klokka 18.00, etterfulgt av en halvtimes forelesning om romkunst av undertegnede. Velkommen skal leserne av denne bloggen (og eventuelle andre, naturligvis) være!

Hvis man noensinne

lurer på hvorfor man valgte å bli nerd på heltid, kan en titt på denne siden fungere som en nyttig påminnelse. ;-)