Slik har det alltid vært, og slik er det fremdeles: den amerikanske platebransjeorganisasjonen RIAA har rettet oppmerksomheten mot amerikanske universiteter, men unngår behendig å true studenter ved Harvard.
Arkiv for Opphavsrett
Torvund tar utfordringen
Jusprofessor Olav Torvund (som har uvanlig mange og varierte Google-treff til norsk akademiker å være) har også tatt Dagbladets utfordring, og leverer et stykke som er interessant på flere måter. Torvund er som vanlig krystallklar i sine synspunkter, og har f.eks. liten tro på statsstøtte, flat betaling eller betal-hva-du-syns-er-passende (AKA Radiohead-modellen). Mer interessant er det at han også avviser DRM og de mer ekstreme utslagene av den amerikanske platebransjens søksmålsstrategi, samtidig som han (naturligvis) tar avstand fra piratkopiering.
Spørsmålet er hva man da sitter igjen med, og slik jeg forstår Torvund er fremtiden DRM-frie varianter av iTunes og Musikkonline, i kombinasjon med søksmål mot folk som deler filer i stor skala. Artikkelens konklusjon er i essens en oppfordring til folk om å oppføre seg skikkelig. Velment, men sørgelig utilstrekkelig for oss som har planer om å tjene penger på åndsverk i framtiden. Konfrontert med et så komplekst problem er det vanskelig å vite hvor man skal begynne. Men det er litt synd at Torvund konsentrerer seg om å gjenta det alle vet, framfor å gi oss sine perspektiver på f.eks. åpne lisenser og nettvederlag, områder som kan bli viktige i årene som kommer.
Forøvrig er dette et innlegg jeg gjerne skulle ha Twinglyfisert (sjekk pekerne til blogger rett under Torvunds og min artikkel), da denne trackbackvarianten åpenbart har noe for seg. I alle fall når den virker. Hvilket den ikke gjør med denne bloggen (alternativet er at jeg ikke har brukt Twingly riktig, og det kan jeg aldri tenke meg…;-)
Oppdatering: Og der tok Torvund imot utfordringen i sin egen blogg, også.
Fildeling er framtida
…er tittelen på en sak jeg har i Dagbladet idag, med undertittel “Hva skal kunstnerne leve av om ti år”. * teller * 3-2-1-hysterisk respons! ;-)
Oppdateringer:
Mitt første toppoppslag på db.no – jeg er “old media” nok til å synes det er litt kult. Foreløpig er det tilhengerne av fri fildeling som dominerer debatten, med ett og annet innslag fra folk som understreker opphavsrettens betydning (noe jeg også gjør, forøvrig). Og nei, selvsagt er det mange som ikke har lest teksten før de kommenterte. Det er lange tradisjoner for slikt i Norge (jamfør alle kulturdebattene som starter med “Jeg har ikke lest boka, men…”)
Ad skjermdumpen: vi ser altså en piratkopiert (og presumptivt) fildelt utgave av Windows XP. Til hvilket jeg bare kan si: “What is WRONG with you people!” En ting er det juridiske aspektet – hvorfor bryte loven når det finnes strålende gratisalternativer. Men vi snakker altså om et operativsystem her, dvs noe som får full tilgang på maskinvaren og alle dine data. Windows er ille nok, men dette er jo bare å trygle om at hele privatlivet havner hos botnet-administratorer i Moskva… * hutre, hutre *
Lettvinthet vinner, hybris taper
Jeg ble intervjuet av NRK P2 om Creative Commons, forfatterrollen og framtiden idag (blir klippet til og sendt som en del av en serie til uka), og snakket blant annet om ting som berøres i det strålende lille foredraget Convenience Wins, Hubris Loses and Content vs. Context. Samtidig, et annet sted, skriver The Times om hvor alvorlig ståa er for platebransjen:
The point isnt just that people are buying fewer CDs; they are paying as much as two-thirds less in real terms today for the music they listen to on their iPods than they used to when the compact disc first took over the market. Twenty years ago a chart CD cost about £14. Today you can buy the same in a super-market for £9. The online market may have grown recently, but not enough to fix the hole. Here, too, margins have shrunk. A download of a single track now costs 79p against the £4 a CD single cost in 1999.
Med andre ord: den delen av kultur- og underholdningsbransjen som først satset på digitalisering (som CD-teknologien var), blir også først rammet av prispresset som digitaliseringen innebærer. Er det rart at bokbransjen kjemper med nebb og klør for å bevare innholdet analogt? Imorgen skal jeg til Sandefjord og snakke om dette og tilliggende herligheter på Ung 3.0-festivalen, som i forfriskende liten grad handler om bøker. Såvidt jeg kan se er jeg eneste forfatter som er oppført som hovedtaler, det sier sitt om hvor langt ut på en av debattens ytterfløyer man har lagt programmet… ;-)
Lethem om copyright
Cory Doctorow har fått en meget anerkjent (og i mine øyne langt mer talentfull) kampfelle. Salon Books snakker med Jonathan Lethem (reklamevarsel), forfatteren av geniale Fortress of Solitude, om hvorfor han har gått ut mot copyright-lobbyen, og valgt å lisensiere sin siste roman under svært liberale betingelser. Som profesjonell forfatter har Lethem en autoritet i disse spørsmålene som juristene og aktivistene mangler, og han svarer innsiktsfullt på spørsmål som absolutt ikke er uproblematiske:
You received a $6,000 advance for three years of work on your first novel, which is, sadly, pretty typical. Clearly, if you were still making that kind of money, it would be pretty tough to continue making art at all, much less conduct this kind of social experiment.
Sure, but it wasn’t strengthening of copyright control that allowed me to make more money after that; it was because I found some readers. Even if my rights were Kryptonite and lasted 1,000 years, if no one read my books, they wouldn’t be worth a penny. The economy of human attention is a very precious one, much scarcer than any other. I’m lucky to be in the position of having anyone notice that I’ve given something away in the first place.
De romslige støtteordningene til norske forfattere begrunnes ofte med at det gir dem frihet til å eksperimentere og tenke. Til å være bedre intellektuelle, om man vil. Settes nivået på dette intervjuet, gitt av en forfatter som skriver i verdens frieste bokmarked, opp mot det som har kommet fra norske forfattere i det siste, er det all mulig grunn til å spørre seg om vi får valuta for pengene.
Flickrfotoforvirring
Olav Anders Øvrebø blogger om hvordan Unge Høyre-bladet Xtra har brukt et Flickr-bilde uten fotografens tillatelse. Det er ikke første gang at en publisist tar en spansk en i spørsmålet om bildebruk, og det blir sikkert ikke siste, så får heller ironien i at det er Unge Høyre som forgriper seg på den private eiendomsretten ligge. Fotografen har ifølge BT lagt inn et krav på noen titusener, som ikke er en unormalt stor sum når man tar Xtras opplag på 20 000 eksemplarer i betraktning.
Det interessante er måten dette ble oppdaget på: den norske Flickr-brukeren Kaare Sandvik kom over bildet mens han sorterte blader på jobben, avfotograferte det med kameratelefonen sin og lastet det opp til sin Flickr-konto. Deretter varslet han den tyske fotografen i kommentarene til hennes bilde, som så satte igang prosessen som hun blogget og startet en diskusjonstråd om på Flickr. Nettet brukes ikke bare til piratvirksomhet, men kan også avsløre den – og viktigere – drøfte dens konsekvenser på direkten, med dem det angår.
Olav Anders peker på forvirringen som ofte oppstår når folk flest fortolker opphavsretten. I tilfellet med det opprinnelige bildet er saken krystallklar: enhver publisist plikter å sjekke om det hefter begrensninger på bruken, og copyright-symbolet med “All rights reserved” er lett synlig til høyre for bildet. Men hvordan stiller det seg med Flickr-Kaare? Han publiserte også bildet, vel vitende om opprinnelsen og tilsynelatende uten å spørre om tillatelse først. Når han så oversetter BT-artikkelen om saken og så gjengir den på Flickr, gjøres det selvsagt i beste hensikt. Men har han ikke spurt opphavsmannen om tillatelse (og lite tyder på at det er gjort), er det et like klart lovbrudd som Unge Høyres overtramp.
Olav Anders har rett: det er kronglete med opphavsrett. Men her er en enkel hovedregel: såsant en kilde ikke merket med en CC-lisens (som dette nettstedet og mine Flickr-bilder) bør du spørre om tillatelse. Det vil i praksis si nesten alltid. Jeg har gjort det talløse ganger i forbindelse med innhenting av illustrasjoner til bokprosjekter, og takket være kjekke oppfinnelser som epost, IM og mobil er det lettere enn noensinne (fotografens profesjonelle nettsted med epost og mobilnummer er faktisk førstetreff i Google).
Det er til og med lov til å forklare omstendighetene rundt bruken, og be om spesielle vilkår hvis bruken er til opplysnings- eller utdanningsformål. Uttrykket “educational purposes” er nyttig i så måte, selv om Unge Høyre nok ikke hadde sluppet unna med det. ;-)
Oppdatering: Dette er også blitt en sak på tysk TV. Spørsmålet blir da uunngåelig: hvem la ut Google-videoklippet med reportasjen, og har vedkommende bedt om tillatelse fra TV-selskapet? ;-)
Cory Doctorow til Oslo!
Og dermed er det klart for å annonsere årets teknologi-begivenhet i Oslo:
Polyteknisk Forening inviterer til foredrag med Cory Doctorow: “The Economics of Openness”
Tid: 9. mai kl 19:00-20:30 med påfølgende uformelt samvær.
Sted: Aulaen, BIs senter for lederutdanning (Sjømannsskolen på Ekeberg – kartreferanse ), Karlsborgveien 4 (parkering tilgjengelig, Ljabru-trikken fra byen).
Åpne standarder og tilgang på informasjon er ikke bare et spørsmål om tenåringers mulighet til å laste ned MP3-filer. Historisk sett har åpenhet i ordets videste forstand vært en viktig forutsetning for suksess: åpne samfunn opplever gjennomgående større velstandsvekst og stabilitet enn lukkede. Til tross for dette ser vi idag tendenser til at offentlige og private aktører arbeider for å begrense informasjonsstrømmen, både med teknologiske og lovmessige midler.
Polyteknisk forening har invitert den kanadiske forfatteren og aktivisten Cory Doctorow til å snakke om åpenhet som grunnlag for økonomisk vekst og innovasjon, med etterfølgende debatt. Doctorow er for tiden ansatt av Electronic Frontier Foundation (EFF), en organisasjon som arbeider for beskyttelse av brukerrettigheter i det digitale rom, og har som EFFS representant observert prosessen i organer som WIPO (World Intellectual Property Organization) og EU-parlamentet på nært hold.
Cory Doctorow er selv en ivrig bruker av moderne informasjonsteknologi, og han er også innholdsprodusent. I tråd med prinsippene om åpenhet gjør han alle sine verk (inklusive bøker) tilgjengelig i åpne formater på nettstedet craphound.com. Han er også en fast bidragsyter til gruppe-webloggen boingboing.net, en av Internetts mest leste sider. Doctorow er en levende og engasjert taler, som svært gjerne svarer på spørsmål fra salen.
Gratis adgang, påmelding til sekretariatet i Polyteknisk Forening, via elektronisk post (til polyteknisk@polyteknisk.no) eller via telefon 22 42 68 70. (Eller, for den saks skyld, ved å skrive en kommentar til dette innlegget.)
————-
Dette er en kopi av innlegget til Espen. Si fra til alle som kunne ha interesse av dette (og hvilke blogglesere ville nå ikke det?), og post hele eller deler av ovenstående tekst i din egen blogg.
