Arkiv for Undervisningsressurser

Verdens mest forurensende land

co2-utslippere

Kina har nå overtatt USAs førsteplass som det mest forurensende landet på kloden – i absolutte tall. Per innbygger er det ennå lenge igjen til kinesernes utslipp av CO2 med mere passerer amerikanerne, men for Jordas klima er akkurat dette faktum til liten trøst. The New Ecologist har samlet gode faktaplakater om utslipp i forkant av København-møtet, de finner du her.

Share/Bookmark

Blir verden bedre eller dårligere?

En av de eldste av alle menneskelige diskusjoner forsøkes her belyst i et enkelt diagram i New Scientist. Diagrammet oppsummerer en rekke indikatorer på menneskelig livskvalitet, og indikerer om tendensen er positiv eller negativ med å vise en tommel opp eller ned (klikk for stor utgave).

27250901

Hovedinntrykket som gis av søyle diagrammene er positivt: tall for så viktige livsnødvendigheter som rent vann, underernæring, barnedødelighet, absolutt fattigdom og utdanningsnivå peker alle i samme positive retning. Likeså tallene for BNP per innbygger, og antall ofre for infeksjonssykdommer.

At det trengs et eget sett med søyler for Afrika sør for Sahara viser likevel at den positive utviklingen ikke er jevnt fordelt: denne delen av verden scorer gjennomgående mye dårligere enn andre utviklingsland. Blant de mest negative globale tendensene er økningen i CO2-utslipp, avskoging og antall konflikter på verdensbasis.

Norges areal dekket av solceller dekker verdens energibehov

solar-panels

Denne figuren viser stort areal man må dekke med fotovoltaiske celler (solceller som produserer elektrisitet) for å dekke hele Jordas behov for energi. I 2008 var arealet som trengtes 10 % større enn Norges landareal, i 2030 trengs et areal tilsvarende Spania. Fordelen med solceller er at de godt kan ligge i ørkenområder, der de er til minimal sjenanse for mennesker og dyr. 18 % av Saharas areal kan dekke hele Europas energibehov, f.eks.

Ulempen med solceller er at de i lang tid fremover vil være kostbare og ressurskrevende å produsere. De vil ikke levere strøm om natten, og derfor trengs det også enorm batteri- eller varmelagringskapasitet i tillegg. Kartets påstand om at denne satsingen vil bli karbonnøytral må dermed tas med en solid spade salt. Men det kartet demonstrerer er at kloden vår har plass til alternative energikilder, også de som er mye mer plasskrevende enn de konvensjonelle.

Når halve folket er under 15

Medianalderen er definert som alderen som deler en befolkning inn i to numerisk like store grupper. I statistikken kan medianen være et nyttig utgangspunkt når man vil skildre hovedtendensen i et materiale uten å skjele for mye til ekstremverdiene. NationMaster har samlet tall fra CIA World Factbook (alltid en god kilde) i en kolonne som sorterer verdens land etter medianalder – fra øverst til nederst.

Rangeringen er i seg selv ikke veldig overraskende: eldrebølgens Japan ligger helt i  toppen (bare slått av Monaco), med en medianalder på 43,8. Deretter følger land i det rike nord som perler på en snor, med Norge på en delt 36. plass med en medianalder på 39 år (23 % av vår befolkning var barn/unge i 2009).  Likeledes havner mange av verdens aller fattigste land, som gjerne også er landene med høyest vekst i folketallet, nederst på listen.

medianage

Det nederste landet er Uganda, med en medianalder på 15 år, altså 30,5 år lavere enn Monaco. Tallet vitner om et land der halvparten av folket er 15 eller yngre, noe som i sin tur påvirker svært mange aspekter ved dagliglivet i Uganda: skole, helsevesen, arbeidsmarked, konfliktnivå og kriminalitet (unge mennesker står for mye kriminalitet, og rekrutteres ofte som soldater i fattige land).

I en henvendelse til undertegnede påpeker Håkon Styri, som blant mye annet blogger interessant om solteknologi beregnet på utviklingsland,  om en konsekvens av lav medianalder vi sjelden tenker på: teknologi som er ment å forandre livet til folk på i den tredje verden, bør også være barnevennlig fordi det med stor sannsynlighet er barn eller unge tenåringer som skal bruke den.

Medianalderen sier også endel om et lands demografiske framtid. Lav medianalder er et varsel om fortsatt høy befolkningsvekst i lang tid fremover: selv om fødselstallene også har begynt å falle i de fattige landene nederst på listen, vil det likevel være så mange unge som kommer til å stifte familie at en kraftig økning de kommende tiårene knapt er til å unngå.

I fattige land med knapphet på dyrkbar mark og få arbeidsplasser utenfor jordbruket, blir emigrasjon ofte eneste alternativ under slike forhold (slik det var for hundretusener av nordmenn i det jordfattige og uindustrialiserte Norge på 1800-tallet). Derfor er det ikke vanskelig å spå at vi vil se enda flere unge afrikanere som er villige til å risikere  livet i forsøket på å kommet seg til Europa i de kommende tiårene.

Det er ikke bare fossile brennstoffer som er mangelvare

26051202

Denne interessante plakaten fra New Scientist (klikk for full størrelse) viser at de kjente forekomstene av en rekke viktige metaller er mindre enn vi kanskje liker å tenke på. Den stjerneformede figuren i midten viser hvor mange års forbruk som er igjen av diverse metaller med dagens forbruk, og dersom vi tenker oss at gjennomsnittsverdensborgeren konsumerer det halve av gjennomsnittsamerikaneren.

Da vil verdens kjente forekomster av kobber vare i henholdvis 61 og 38 år, mens vi går tom for uran senest i 2068. Selvsagt kan nye funn og mer effektiv bruk øke tidsperspektivet for disse viktige metallene, men økt etterspørsel kan også redusere tidsperspektivet tilsvarende. Det gjelder f.eks. uran dersom kjernekraft tar av som alternativ til kullkraftverk, og det gjelder platina dersom brenselcelleteknologi blir utbredt.

Først og fremst minner denne plakaten om at kloden er full av ikke-fornybare ressurser, noe vi bl.a. vil oppdage den dagen vi skal erstatte oljen med noe annet. De største forekomstene av grunnstoffet litium, som er utgangspunktet for litium-ion-batteriene som brukes i PCer, og som er vårt beste håp om å gi elektriske biler lang rekkevidde, finnes i  Bolivia.

Idag er vi opptatt av den politiske stabiliteten i oljeproduserende land i Midtøsten – om et par tiår kan situasjonen i Bolivia oppta oss langt mer.

The Age of Stupid: sterk på nåtiden, svak på fremtiden

Filmen The Age of Stupid har vakt en viss oppsikt i det siste, og er regissøren Franny Armstrongs (kjent for dokumentaren McLibel) forsøk på å advare mot klimatrusselen. Rammefortellingen er en arkivar (spilt av Pete Postlethwaite) som reflekterer over fortiden fra sitt hjem i et oljeplattformliknende museum over menneskehetens historie nær Nordpolen i år 2055. Via klipp som hentes fram på skjermen av den ensomme arkivaren, får vi et innblikk i hvordan hans verden oppsto i vår tid.

age-of-stupid-new-001

2055: En molefunken Pete Postlethwaite ser filmklipp fra fortiden

Klippene ser ut til å være reportasjer laget de siste par årene, og beskriver bl.a. hvordan oljeindustrien ødelegger livet til fattigfolk i Niger-deltaet, skaper kriger som bl.a. driver irakere på flukt til Jordan, får breer til å smelte i Frankrike og er årsaken til “Katrina” som ødela New Orleans. Filmtittelen stammer fra intervjuobjektet i sistnevnte by, en mann som jobber på en oljeplattform i Mexicogolfen og dermed blir representant for den ofte paradoksale livsstilen i det rike nord.

Reportasjene er gjennomgående gode, men skjemmes dessverre av slett scenariearbeid. Når man først har valgt å legge rammefortellingen til fremtiden og temaet er klima, trengs det langt mer enn to-tre raske klipp av katastrofer som vil intreffe på veien mot 2055 (Operahuset i Sydney brenner, Las Vegas dekkes av sanddyner). Selv intervjuobjektet Mark Lynas, som i boka Six Degrees oppsummerer mange og svært dystre klimaprognoser, vil nøle med å hevde at sivilisasjonen er redusert til en plattform nær nordpolen om et halvt hundreår.

På sitt vis blir The Age of Stupid et talende eksempel på en univariat tenkning jeg også har støtt på her til lands: fremtiden blir en funksjon av temperaturen alene, og fremtidstenkning sett på som ekvivalent med å fortolke konsekvensene av klimaprognoser. En seriøs analyse som tar hensyn til alle de andre viktige drivkreftene – befolkning, teknologi, økonomi, politikk – ville neppe ha endt opp med å plassere Pete Postlethwaite alene ved Nordpolen.

Gigantisk FN-database fritt tilgjengelig

UNdata er navnet på et nettsted som ble lansert for litt over et år siden, og som tilgjengeliggjør store mengder data fra FN-systemet. Det dreier seg om 22 ulike databaser med 60 millioner poster, om alt fra fødselsrater til forbruk av flybensin. I tillegg til søkefunksjon, finnes også glossar, wiki og pekere til ulike lands statistiske tjenester, inklusive vårt eget SSB.

undata

Dataene leveres i stor grad som tallkolonner, men fordi de er fritt tilgjengelige kan andre gi statistikken en mer  brukervennlig form. Et eksempel på dette er Progress: A Graphical Report on the State of the World, som remikser FN-data til fine diagrammer. Ta for eksempel dette med globale befolkningsdata (alltid en favoritt i denne bloggen).

Interaktiv presentasjon av innvandring til USA

immigrasjonsutforsker

New York Times har startet en serie om innvandring til USA, og presenterer blant annet denne interaktive applikasjonen som viser sammensetningen av folkegruppene som er kommet til landet siden 1880, basert på folketellinger. Ved å legge muspekeren over et fylke, får man presise tall.

Litt fikling med kontrollene viser tydelig hvordan immigrasjonen har endret karakter på 120 år. Ikke overraskende er det svært mange innvandrere fra Europa tidlig i statistikkperioden, mens Latinamerika blir dominerende når vi nærmer oss vår egen tid. De geografiske forskjellene er også interessante: latinamerikanere ser ut til å foretrekke det sørlige USA, mens (øst)europeere og asiater i større grad bosetter seg i nord. Hvis disse trendene vedvarer, kan det få interessante konsekvenser på sikt.

Nanoteknologi-sangen

I “The Nano Song” gjennomgås grunnprinsippene for nanoteknologi på tre minutter, men munter sang og dukketeater. Sangen deltar i en konkurranse om å lage den mest kreative presentasjonen av nanoteknologi, flere bidrag finnes her. :-)

Techonology Review har forøvrig en oppsummering av noen produkter som tar i bruk et av de viktigste resultatene av nanoforskningen så langt: de supersterke, supertynne karbonnanorørene.

(Via Boing Boing)

Konsepttegninger av fremtidens fly

personal-air-transport

Jeg har lenge ment at flygebilen er en fremtidsvisjon som ikke kommer til å bli virkelighet, fordi den blir for dyr og energikrevende sammenlignet med bakkebaserte transportmidler (og batteridrevet kan den aldri bli). Men NASA ser ut til å mene noe annet, ifølge tegningen over.

Den ble funnet på AirSpace, som har en flott oversikt over avanserte flytyper som kan komme til å dukke opp på himmelen i løpet av noen tiår. Blant mulighetene man tenker seg er gigantiske amfibiefly, kjernkraftdrevne fly, modulbaserte modeller, gigantiske transportfly som suser noen meter over bakken og passasjerfly som flyr i flokk for å spare drivstoff.

Vi har solenergi så det holder!

[earthsolarbudget.jpg]

Denne figuren oppsummerer det totale solenergiregnskapet for Jorda, det vil si enkeltmekanismene som tilsammen gir oss summen av innfallende og utstrålt energi. Det globale oppvarmingsproblemet oppsummeres av de oransje pilene midt på og lengst til høyre på figuren: “radiation absorbed by atmosphere” er faktoren som øker i takt med mengden CO2 og metan.

Solenergien vi har tilgjengelig for produksjon av elektrisk strøm er den som når ned til bakken og idag stort sett absorberes av hav og land, det vil si tallet 89 PW nederst på figuren. PW står her for petawatt, det vil si 1015 watt. Menneskehetens samlede energiforbruk er idag er på rundt regnet 15 TW (terawatt eller 1012 watt i snitt, hvilket vil si at vi kunne dekke hele forbruket vårt ved å utnytte 0,02 prosent av den innfallende solenergien.

De 10 mest profetiske science fiction-filmene gjennom tidene

Popular Mechanics har laget en liste der de rangerer science fiction-filmer etter hvor godt de traff i sine skildringer av fremtiden. Det ser ikke ut til at man har tatt høyde for at regissører og forfattere ikke nødvendigvis leker spåmenn når de skildrer framtiden – kunstnere av Stanley Kubricks format er ofte vel så opptatt av å bruke fremtiden som et utgangspunkt for å si noe viktig om vår egen tid. Likevel er det mye interessant å lese på listen over fulltreffere, skivebommer og uavklarte spådommer.

Kubricks 2001: A Space Odyssey er et godt eksempel i så måte: manuskriptet ble skrevet i samarbeid med forfatteren Arthur C. Clarke, som var ingeniør og kjent for å vektlegge realisme i fremtidsskildringene sine. Filmen virker ekstremt realistisk, og ifølge Clarke var konseptstudier utført av NASA en del av grunnlaget for manuskriptet og spesialeffektene. Ved å inkludere et årstall i tittelen, har Kubrick og Clarke gjort det ekstra enkelt å sammenligne science fiction-virkeligheten med det som faktisk skjedde:

  • Handlingen tar utgangspunkt i at vi oppdager tegn på en fremmed sivilisasjon. I slippåret 1968 hadde man lett etter signaler fra fremmede intelligenser i flere år. Letingen ga ikke resultat før 2001 (og har ennå ikke gjort det), men det kunne utvilsomt ha hendt.
  • En av hovedpersonene er den intelligente datamaskinenHAL 9000. Kunstig intelligens ble lenge sett på som et nærmest uunngåelig resultat av datautviklingen – jo større og kraftigere maskinene ble, desto smartere ville de bli. Nå vet vi at kunstig intelligens er uhyre vanskelig å få til.
  • Månebasen som dukker opp i begynnelsen av filmen kunne ha eksistert, dersom NASA hadde kunnet videreføre Apollo-programmet. I 1968 virket det ikke urimelig, men fire år etter var det åpenbart at USAs myndigheter så på Apollo som et “flag and footprints”-prosjekt.
  • Det meste av filmen er en skildring av en romferd til Jupiter. Ikke utenkelig i det optimistiske 1968, men fullstendig urealistisk idag. Atomrakettmotorene som kreves, har aldri kommet lengre enn til et tidlig utviklingsstadium.
  • Romflyet som frakter passasjerer opp til romstasjonen i begynnelsen av filmen var under planlegging da filmen ble laget, og har vært under planlegging siden den gang. Det kunne ha eksistert i 2001, dersom pengene og interessen hadde vært der.
  • Videotelefonen som brukes i filmen fantes i 2001, og finnes i høyeste grad idag (jeg skyper jevnlig). Men utbredt er det ikke, hvilket hovedsaklig skyldes at folk ikke ønsker å se på den de snakker med.
  • Stemmegjenkjenning brukes i en scene i filmen. Selv om den spesifikke teknologien ikke er blitt en suksess, er biometrisk identifikasjon blitt stadig viktigere. Jeg kan logge meg på PCen, åpne døra til inn til bankboksen og gå ombord i et fly ved hjelp av pekefingerskanning.

Resten av Popular Mechanics liste inkluderer filmer som Soylent Green, 1Blade Runner og Minority Report. Alle sammen svært severdige, og utmerkede utgangspunkter for drøfting av spørsmål om fabulering kontra genuine forsøk på å forutse fremtiden.

Time Magazine kårer de beste oppfinnelsene fra 2008

Denne listen over årets beste oppfinnelser gir noen interessante hint om hvor den teknologiske utviklingen går i den nære fremtiden. Årets vinner er en avansert DNA-test du kan ta hjemme, levert av firmaet 23andMe. Med denne tjenesten kan hvem som helst kartlegge sitt arvestoff i stor detalj, og blant annet finne ut om de hører til i grupper med høyere risiko for kreft, alkoholisme og depresjon.

På andreplass kommer Tesla Roadster, en elektrisk sportsbil til den nette sum av $100 000 (i USA!) Selv om kostnaden plasserer bilen langt hinsides det de fleste av oss kan drømme om, er teknologien bak den (da særlig de kraftige og avanserte batteriene) et frampek mot elektriske biler med en fart og en rekkevidde som kan matche en typisk bensinbil.

Den globale frøbanken på Svalbard rangeres som nummer 6. I en verden der biodiversiteten blir mindre for hvert år som går, kan frøbanken vise seg å bli helt uvurderlig for våre barnebarns barn. Nummer 11 er  et algebasert biobrensel fra Arizona State University som er svært likt bensin. Om universitetet lykkes, kan vi om få år ha et alternativ til bensin som ikke krever at hele olje-infrastrukturen byttes ut.

Nummer 14 er en robot-protesehånd som er utviklet av firmaet Touch Bionics, og som i motsetning til tidligere robothender er istand til å gripe fatt i tynne, flate objekter som kredittkort. Nummer 16 er The Dynamic Tower, verdens første bevegelige skyskraper som også kan produsere sin egen energi med vindkraft, mens nummer 19 er Montreals bysykkelsystem. Slik fortsetter listen nedover, med en bred oversikt over feltene det forskes på for tiden. Vel verdt en gjennomlesing.

Kinas CO2-utslipp kan dobles før 2030

FuturePundit melder at utslippene av CO2 fra Kina vokser i en slik takt at økningen fram mot 2030 kan bli større enn USAs samlede utslipp. Per idag er Kinas utslipp på 1,8 milliarder tonn CO2 i året, større enn USAs 1,6 milliarder tonn, og de kan komme til å bli nærmere 4 milliarder tonn i 2030. Verdens samlede CO2-utslipp i fjor var på 8,5 milliarder tonn.

De norske utslippene var ifølge miljostatus.no på opp imot 50 millioner tonn. Selv om vi mer enn seks ganger høyere utslipp per innbygger enn Kina, er det lett å bli motløs når man ser hvor stor virkningen av den kinesiske veksten blir. FuturePundit peker på at oljetoppen vil bidra lite til å redusere kinesiske utslipp, slik enkelte har håpet, da hele 77 % av utslippene kommer fra brenning av kull. Det er en ressurs det vil finnes rikelig av i lang tid framover.

Scenarier for Norges klima om 100 år

Miljostatus.no, som er en god kilde til statistikker om miljø og klima, har en nettside som tar for seg scenarier om hvordan Norges klima er om 100 år. Selve siden inneholder lite informasjon utover rammene for scenariene (de “belyser sårbarhet og effekter for havnivå, landbruk, skogbruk, fiske, energi- og kraftproduksjon, energietterspørsel, bygg og anlegg, transport, turisme, naturulykker, urfolk, helse og biologisk mangfold”).

Men den har en direktepeker til en PDF-versjon av rapporten Betydningen for Norden av
2 grader global oppvarming
. Rapporten er på 157 sider, og er en svært grundig – om ikke veldig tilgjengelig – samling av det vi vet om klimaprognoser her og nå.