Category Archives: Undervisningsressurser

Verdens mest forurensende land

co2-utslippere

Kina har nå overtatt USAs førsteplass som det mest forurensende landet på kloden – i absolutte tall. Per innbygger er det ennå lenge igjen til kinesernes utslipp av CO2 med mere passerer amerikanerne, men for Jordas klima er akkurat dette faktum til liten trøst. The New Ecologist har samlet gode faktaplakater om utslipp i forkant av København-møtet, de finner du her.

Blir verden bedre eller dårligere?

En av de eldste av alle menneskelige diskusjoner forsøkes her belyst i et enkelt diagram i New Scientist. Diagrammet oppsummerer en rekke indikatorer på menneskelig livskvalitet, og indikerer om tendensen er positiv eller negativ med å vise en tommel opp eller ned (klikk for stor utgave).

27250901

Hovedinntrykket som gis av søyle diagrammene er positivt: tall for så viktige livsnødvendigheter som rent vann, underernæring, barnedødelighet, absolutt fattigdom og utdanningsnivå peker alle i samme positive retning. Likeså tallene for BNP per innbygger, og antall ofre for infeksjonssykdommer.

At det trengs et eget sett med søyler for Afrika sør for Sahara viser likevel at den positive utviklingen ikke er jevnt fordelt: denne delen av verden scorer gjennomgående mye dårligere enn andre utviklingsland. Blant de mest negative globale tendensene er økningen i CO2-utslipp, avskoging og antall konflikter på verdensbasis.

Norges areal dekket av solceller dekker verdens energibehov

solar-panels

Denne figuren viser stort areal man må dekke med fotovoltaiske celler (solceller som produserer elektrisitet) for å dekke hele Jordas behov for energi. I 2008 var arealet som trengtes 10 % større enn Norges landareal, i 2030 trengs et areal tilsvarende Spania. Fordelen med solceller er at de godt kan ligge i ørkenområder, der de er til minimal sjenanse for mennesker og dyr. 18 % av Saharas areal kan dekke hele Europas energibehov, f.eks.

Ulempen med solceller er at de i lang tid fremover vil være kostbare og ressurskrevende å produsere. De vil ikke levere strøm om natten, og derfor trengs det også enorm batteri- eller varmelagringskapasitet i tillegg. Kartets påstand om at denne satsingen vil bli karbonnøytral må dermed tas med en solid spade salt. Men det kartet demonstrerer er at kloden vår har plass til alternative energikilder, også de som er mye mer plasskrevende enn de konvensjonelle.

Når halve folket er under 15

Medianalderen er definert som alderen som deler en befolkning inn i to numerisk like store grupper. I statistikken kan medianen være et nyttig utgangspunkt når man vil skildre hovedtendensen i et materiale uten å skjele for mye til ekstremverdiene. NationMaster har samlet tall fra CIA World Factbook (alltid en god kilde) i en kolonne som sorterer verdens land etter medianalder – fra øverst til nederst.

Rangeringen er i seg selv ikke veldig overraskende: eldrebølgens Japan ligger helt i  toppen (bare slått av Monaco), med en medianalder på 43,8. Deretter følger land i det rike nord som perler på en snor, med Norge på en delt 36. plass med en medianalder på 39 år (23 % av vår befolkning var barn/unge i 2009).  Likeledes havner mange av verdens aller fattigste land, som gjerne også er landene med høyest vekst i folketallet, nederst på listen.

medianage

Det nederste landet er Uganda, med en medianalder på 15 år, altså 30,5 år lavere enn Monaco. Tallet vitner om et land der halvparten av folket er 15 eller yngre, noe som i sin tur påvirker svært mange aspekter ved dagliglivet i Uganda: skole, helsevesen, arbeidsmarked, konfliktnivå og kriminalitet (unge mennesker står for mye kriminalitet, og rekrutteres ofte som soldater i fattige land).

I en henvendelse til undertegnede påpeker Håkon Styri, som blant mye annet blogger interessant om solteknologi beregnet på utviklingsland,  om en konsekvens av lav medianalder vi sjelden tenker på: teknologi som er ment å forandre livet til folk på i den tredje verden, bør også være barnevennlig fordi det med stor sannsynlighet er barn eller unge tenåringer som skal bruke den.

Medianalderen sier også endel om et lands demografiske framtid. Lav medianalder er et varsel om fortsatt høy befolkningsvekst i lang tid fremover: selv om fødselstallene også har begynt å falle i de fattige landene nederst på listen, vil det likevel være så mange unge som kommer til å stifte familie at en kraftig økning de kommende tiårene knapt er til å unngå.

I fattige land med knapphet på dyrkbar mark og få arbeidsplasser utenfor jordbruket, blir emigrasjon ofte eneste alternativ under slike forhold (slik det var for hundretusener av nordmenn i det jordfattige og uindustrialiserte Norge på 1800-tallet). Derfor er det ikke vanskelig å spå at vi vil se enda flere unge afrikanere som er villige til å risikere  livet i forsøket på å kommet seg til Europa i de kommende tiårene.

Det er ikke bare fossile brennstoffer som er mangelvare

26051202

Denne interessante plakaten fra New Scientist (klikk for full størrelse) viser at de kjente forekomstene av en rekke viktige metaller er mindre enn vi kanskje liker å tenke på. Den stjerneformede figuren i midten viser hvor mange års forbruk som er igjen av diverse metaller med dagens forbruk, og dersom vi tenker oss at gjennomsnittsverdensborgeren konsumerer det halve av gjennomsnittsamerikaneren.

Da vil verdens kjente forekomster av kobber vare i henholdvis 61 og 38 år, mens vi går tom for uran senest i 2068. Selvsagt kan nye funn og mer effektiv bruk øke tidsperspektivet for disse viktige metallene, men økt etterspørsel kan også redusere tidsperspektivet tilsvarende. Det gjelder f.eks. uran dersom kjernekraft tar av som alternativ til kullkraftverk, og det gjelder platina dersom brenselcelleteknologi blir utbredt.

Først og fremst minner denne plakaten om at kloden er full av ikke-fornybare ressurser, noe vi bl.a. vil oppdage den dagen vi skal erstatte oljen med noe annet. De største forekomstene av grunnstoffet litium, som er utgangspunktet for litium-ion-batteriene som brukes i PCer, og som er vårt beste håp om å gi elektriske biler lang rekkevidde, finnes i  Bolivia.

Idag er vi opptatt av den politiske stabiliteten i oljeproduserende land i Midtøsten – om et par tiår kan situasjonen i Bolivia oppta oss langt mer.

The Age of Stupid: sterk på nåtiden, svak på fremtiden

Filmen The Age of Stupid har vakt en viss oppsikt i det siste, og er regissøren Franny Armstrongs (kjent for dokumentaren McLibel) forsøk på å advare mot klimatrusselen. Rammefortellingen er en arkivar (spilt av Pete Postlethwaite) som reflekterer over fortiden fra sitt hjem i et oljeplattformliknende museum over menneskehetens historie nær Nordpolen i år 2055. Via klipp som hentes fram på skjermen av den ensomme arkivaren, får vi et innblikk i hvordan hans verden oppsto i vår tid.

age-of-stupid-new-001

2055: En molefunken Pete Postlethwaite ser filmklipp fra fortiden

Klippene ser ut til å være reportasjer laget de siste par årene, og beskriver bl.a. hvordan oljeindustrien ødelegger livet til fattigfolk i Niger-deltaet, skaper kriger som bl.a. driver irakere på flukt til Jordan, får breer til å smelte i Frankrike og er årsaken til “Katrina” som ødela New Orleans. Filmtittelen stammer fra intervjuobjektet i sistnevnte by, en mann som jobber på en oljeplattform i Mexicogolfen og dermed blir representant for den ofte paradoksale livsstilen i det rike nord.

Reportasjene er gjennomgående gode, men skjemmes dessverre av slett scenariearbeid. Når man først har valgt å legge rammefortellingen til fremtiden og temaet er klima, trengs det langt mer enn to-tre raske klipp av katastrofer som vil intreffe på veien mot 2055 (Operahuset i Sydney brenner, Las Vegas dekkes av sanddyner). Selv intervjuobjektet Mark Lynas, som i boka Six Degrees oppsummerer mange og svært dystre klimaprognoser, vil nøle med å hevde at sivilisasjonen er redusert til en plattform nær nordpolen om et halvt hundreår.

På sitt vis blir The Age of Stupid et talende eksempel på en univariat tenkning jeg også har støtt på her til lands: fremtiden blir en funksjon av temperaturen alene, og fremtidstenkning sett på som ekvivalent med å fortolke konsekvensene av klimaprognoser. En seriøs analyse som tar hensyn til alle de andre viktige drivkreftene – befolkning, teknologi, økonomi, politikk – ville neppe ha endt opp med å plassere Pete Postlethwaite alene ved Nordpolen.