Arkiv for Teknologi og samfunn

60 Minutes om tankelesing

Det anerkjente programmet 60 Minutes har en svært interessant reportasje om utviklingen innen tankeleserteknologi (13 minutter), som jeg blogget om i mai ifjor.  Journalistene har besøkt nevrologene Marcel Just og Tom Mitchell ved Carnegie Mellon University, som nå er istand til å gjenkjenne enkelttanker ved hjelp av FMRI-teknologi.

Forskerne kaller det riktignok ikke for tankelesing men tankeidentifikasjon, men innrømmer like ut at de mener de står på terskelen til å kunne identifisere mer komplekse tanker, følelser (de mener de har funnet tankemønsteret for f.eks. empati og kjærlighet) og intensjon. Marcel Just tror ikke vi snakker om et tiårsperspektiv, men snarere tre til fem år.

60 Minutes tar også opp de etiske sidene ved teknologien. FMRI brukes allerede i forbindelse med nevromarkedsføring (neuromarketing), der bedrifter skanner hjerner for å avsløre skjulte preferanser og intensjoner. Selskapet No Lie MRI selger allerede løgndetektortjenester basert på FMRI, og det er all mulig grunn til å tro at etterretningstjenester verden over er svært interessert.

Share/Bookmark

5,5 millioner personlige tjenesteroboter i 2008

Salget av roboter som hjelper oss med å utføre viktige oppgaver har tatt av, ifølge Popular Science:

In an essay in the journal Science, robotics expert Noel Sharkey notes that an estimated 5.5 million professional and personal service robots (a category that doesn’t include industrial robots) were sold in 2008, and says sales are likely to reach 11.5 million by 2011.

I tillegg til de populære støvsugerrobotene, som nå også selges av store elektrokjeder i Norge, kan man kjøpe roboter som passer på barn, tar seg av gamle og yter støtte under kamp.

Dagens kontrafaktiske: Slik stoppet nettet Hitler

Via Dagbladet fant jeg nyheten om at Nobelprisvinneren i litteratur, Jean-Marie Gustave Le Clézio, har uttalt at nettet kunne ha stoppet Hitler om det hadde eksistert på hans tid. Med tanke på at fjorårets vinner sluttet seg til den endeløse rekken av papirforfattere som beklager seg over nettet, er det forfriskende å høre slikt fra en skribent i verdensklasse:

Hvem vet? Hvis internett hadde eksistert den gang, er det ikke sikkert Hitler ville ha lyktes med sin kriminelle plan. Latterliggjøring kunne ha hindret den fra å se dagens lys.

The Independent peker på at sitatet gjør liten ære på kjernebudskapet i Le Clezios Nobeltale, og lister opp årsaker til at internett umulig kunne ha fungert undergravende (porno, blablabla). Som nettentusiast og interessert i kontrafaktisk historie syns jeg imidlertid tanken er fascinerende. Hvordan ville situasjonen ha sett ut, om noe som tilsvarer vårt internett hadde vært tilgjengelig i 1925, da Hitler nettopp var ute av Landsberg fengsel, utga første bind av Mein Kampf og var i full gang med å gjenreise det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (NSDAP)?

Kontrafaktisk historie er mer enn et artig utgangspunkt for science ficion-historier om hva som kunne ha skjedd om Hitler vant krigen. Det er en historiografisk metode som har vært brukt av historikere som Øystein Sørensen og Niall Ferguson: ved å se på alternativene til hva som faktisk skjedde, kan historikere lære mye om hvordan faget selv håndterer drivkrefter i historien. Kontrafaktisk historie kan også ses på som scenariebygging i revers, og har de samme kravene til presisjon som scenarier.

De skal for eksempel holde seg innenfor rammene av kjente naturlover, og det vi vet om historie, økonomi, demografi og teknologi. Så la oss ta det første først: ville det i det hele tatt ha vært mulig å bygge en internett-aktig struktur for over 80 år siden? Tom Standages utmerkede The Victorian Internet gir et hint om at det mentale, sosiale og økonomiske grunnlaget var tilstede. I 1925 var telegrafen en gammel teknologi, som forlengst hadde demonstrert verdien av å binde kontinentene sammen. Det er det viktigste utgangspunktet for det kontrafaktiske scenariet som følger, sammen med kunnskapen om at mye av teknologien vi regner som moderne, har gamle røtter.

- – -

Bakgrunnen for den Personlige Telegrafen

Etter omfattende investeringer i kabling under Den store krigen (1914-1916) fantes den nødvendige infrastrukturen da den første Personlige Telegrafen ble lansert i USA i 1923. PTen, som den raskt ble forkortet til, besto av sammenkoblete analytiske maskiner fra det amerikanske selskapet IBM. Selskapet var det første som klarte å bygge en vellykket kommersiell utgave av Charles Babbages opprinnelige Analytical Engine, som ble fullført i 1875 og tatt i bruk av det britiske forsvarsdepartementet i årene som fulgte.

Den første utgaven av PTen besto av et tastatur, en sylinder hvor 24 roterende hjul med tall og bokstaver kunne vise fram tekst og selve den analytiske prosessoren, som besto av ti tusen ørsmå tannhjul, stenger og andre mekaniske komponenter. (En interessant digresjon: etterspørselen etter smøreolje av høyeste kvalitet som ble skapt av PTen, regnes som hovedårsaken til at verdens hvalstammer på det nærmeste var utryddet i 1940).

Tastaturet inneholdt alfabetets bokstaver, tall og andre tegnsymboler, i tillegg til mer enn hundre spesialtaster. Hver spesialtast utløste en spesifikk sekvens av handlinger i prosessoren, eller såkalte kommandolister. For eksempel kunne man trykke på en tast merket med et symbol som forestilte en liten telegrafnøkkel for å sende en beskjed til en venn. Kombinerte man telegrafnøkkeltasten med tasten som viste to ansikter, kunne man sende samme beskjed til flere venner.

IBM lanserte opprinnelig PTen med slagordet “Telegrafi – ikke bare for de store anledningene”, men da maskinen vant allmenn utbredelse oppdaget viste det seg raskt at brukerne fant andre bruksområder enn å sende billige tekstmeldinger til venner og slektninger. Et eksempel var de mange “teletorgene” som spratt opp som paddehatter. Dette var diskusjonslister hvor folk med felles interesser kunne melde seg på, og kommunisere med alle andre på listen via telegrafmeldinger. Et annet var “televisene”, nyhetstjenester som sendte ut jevnlige bulletiner til abonnenter.

Den store interessen for slike tjenester ble drivkraften bak det neste spranget: å erstatte bokstavsylinderen med et apparat som ble funnet opp av Philo Farnsworth i 1928. Farnsworths elektroniske skjerm var basert på katoderøret, og kunne projisere insformasjon sendt via PTen som ensfargete bilder. Det ble utgangspunktet for neste generasjon av maskiner fra IBM, som ble lansert i 1935 under navnet PT-AT, der AT er en forkortelse for “Advanced Telescreen”.

AM-boomen og tysk politikk

Utvikling av analytiske maskiner (forkortet AM) og kommandolister var lenge begrenset til USA og det britiske imperiet, og folk flest ble ikke oppmerksomme på teknologien før AMene ble utslagsgivende i Den store krigen. Det er bred enighet om at britenes store forsprang innen analytisk basert logistikkhåndtering og strategisk planlegging var den direkte årsaken til at de alliertes avgjørende Somme-offensiv ble en suksess. Dette avspeilet seg også i kapitulasjonsforhandlingene i Strasbourg i 1917, hvor et av hovedpunktene var et generelt forbud mot utvikling av analytisk teknologi i Tyskland og Østerrike-Ungarn.

Resultatet var at den tyske økonomien ikke kunne nyte godt av “AM-boomen” som fulgte etter krigen. Frankrike og Russland (hvor et forsøk på revolusjon ble slått ned med bistand fra britiske, AM-støttede styrker) hev seg på bølgen, med den følge at Tyskland ble liggende som en teknologisk bakevje midt i Europa. Misnøyen ulmet, og det politiske klimaet var gunstig for ekstremister. Et av partiene som dro nytte av dette var NSDAP, som ble ledet av den karismatiske Adolf Hitler.

Image:Bundesarchiv Bild 119-0289, München, Hitler bei Einweihung "Braunes Haus".jpg

Hitler var veteran fra Den store krigen, og gjorde kampen mot det han kalte “den internasjonale jødedommen” til sin fanesak. Han argumenterte med at Tyskland hadde fått for dårlige vilkår etter kapitulasjonen, og la mye av skylden for nederlaget på “plutokrater og sionistiske regnemaskiner”. Etter et mislykket kuppforsøk ble Hitler fengslet, og NSDAP stagnerte.

Hitler satt fremdeles i fengsel da forbudet mot analytiske maskiner i Tyskland ble opphevet, og landet gjennomførte sitt store “teknologiske bukkehopp”. Som så mange andre land i samme situasjon gikk landet nærmest rett fra regnemaskiner til IBMs Personlige Telegraf, som ble lansert med brask og bram i Europa i 1924. PTen var i første omgang myntet på næringslivet og velstående middelklassefamilier, men også i det politiske miljøet skjønte mange verdien av å kunne holde kontakten med store grupper av tilhengere samtidig. I 1926 arrangerte Sosialdemokratene sin første demonstrasjon via PT-meldinger.

Det eneste vesentlige unntaket var NSDAP. I ettertid virker det ubegripelig at et kommunikasjonstalent av Adolf Hitlers kaliber ikke så verdien av PTen. Historikere har to hovedhypoteser: Hitler kan virkelig ha trodd på sine egne uttalelser om PTen som en “avskyelig jødisk oppfinnelse”, eller han følte seg ukomfortabel med et medium som baserer seg på toveis kommunikasjon. Folket skulle lytte andektig til Føreren, ikke svare frekt tilbake.

“Bartemannen” og valget i 1930

Hvorom alt er, kom avgjørelsen til å koste ham dyrt. Etter valget i 1928, der partiet bare fikk 2,6 % av stemmene, begynte Hitlers meteoraktige ferd mot toppen av tysk politikk. Den lange boomen i verdensøkonomien var over, og de dårlige økonomiske tidene i Tyskland ga NSDAP god drahjelp. Mye tyder på at partiet kunne ha fått mellom 20 og 30 % av stemmene i 1930, om ikke det hadde vært for virkningene av PTen.

På dette tidspunktet så tyskere flest på Hitler med skrekkblandet fryd: selv om budskapet var skremmende, var mannens teatralske fremtoning også “Gefundenes Fressen” for vitsemakere. Rundt 1926 begynte de første vitsene om den illsinte “Bartemannen” å gå sin seiersgang på PT-nettverket. Det ble opprettet egne Bartemann-teletorg, og derfra spredte vitsene seg til aviser og radiostasjoner. Hitlers forsøk på motangrep avfødte bare nye vitser, og ga ham etterhvert tilnavnet “den humørløse”.

Vitsene i seg selv hadde neppe vært nok til å stoppe NSDAPs fremmarsj. Men opplysningene som dukket opp på det største Bartemann-teletorget 1929 kom til å bli avgjørende. Det begynte med en vits som omtalte Ernst Röhm som homofil. Den ble raskt fulgt av flere, og deretter av innlegg fra folk som hevdet å ha sikker informasjon om at en av partiets frontfigurer og veteraner levde stikk i strid med partiets prinsipper.

NSDAP svarte med en rasende motkampanje, og klarte å true flere av Tysklands største aviser til å la være å trykke opplysningene. Men skaden var allerede skjedd: de som ikke hadde tilgang til PT, hørte Röhm-vitsene av venner og kolleger. Bartemann-torgene flommet over av beskyldninger om seksuelle utskeielser, korrupsjon og andre kriminelle handlinger i miljøet rundt Hitler. Spikeren i kisten ble vitsen “Bartemannens jul”, som avslørte at Hitler hadde et mildest talt besynderlig forhold sin niese Geli Raubal.

Man har aldri klart å avdekke kilden til vitsen, da den ble sendt fra en offentlig PT-terminal i et bibliotek. Men sikkert er det at summen av denne opplysningen og de andre som fremkom via PT-nettverket, endret valgkampens gang. Hitler ble ikke bare latterliggjort, men håndterte situasjonen på en slik måte at publikums verste mistanker ble bekreftet: man hadde å gjøre med en ustabil mann som lå langt fra den tyske normalen.

NSDAP fikk 7 % av stemmene i valget, og ble i årene som fulgte holdt utenfor storkoalisjonene som styrte Tyskland gjennom den store krisen. Hitler trakk seg fra politikken i 1935 (mange mener at sammenfallet med lanseringen av den bildebaserte PT-AT ikke var tilfeldig), flyttet tilbake til Østerrike og livnærte seg resten av sine dager med å male visjonære bilder av et tenkt “Stor-Germania”. Bartemannen gikk raskt i glemmeboken, i den grad at Charlie Chaplin få år etter tapte store summer på en komedie om en hissig diktator med bart.

Time Magazine kårer de beste oppfinnelsene fra 2008

Denne listen over årets beste oppfinnelser gir noen interessante hint om hvor den teknologiske utviklingen går i den nære fremtiden. Årets vinner er en avansert DNA-test du kan ta hjemme, levert av firmaet 23andMe. Med denne tjenesten kan hvem som helst kartlegge sitt arvestoff i stor detalj, og blant annet finne ut om de hører til i grupper med høyere risiko for kreft, alkoholisme og depresjon.

På andreplass kommer Tesla Roadster, en elektrisk sportsbil til den nette sum av $100 000 (i USA!) Selv om kostnaden plasserer bilen langt hinsides det de fleste av oss kan drømme om, er teknologien bak den (da særlig de kraftige og avanserte batteriene) et frampek mot elektriske biler med en fart og en rekkevidde som kan matche en typisk bensinbil.

Den globale frøbanken på Svalbard rangeres som nummer 6. I en verden der biodiversiteten blir mindre for hvert år som går, kan frøbanken vise seg å bli helt uvurderlig for våre barnebarns barn. Nummer 11 er  et algebasert biobrensel fra Arizona State University som er svært likt bensin. Om universitetet lykkes, kan vi om få år ha et alternativ til bensin som ikke krever at hele olje-infrastrukturen byttes ut.

Nummer 14 er en robot-protesehånd som er utviklet av firmaet Touch Bionics, og som i motsetning til tidligere robothender er istand til å gripe fatt i tynne, flate objekter som kredittkort. Nummer 16 er The Dynamic Tower, verdens første bevegelige skyskraper som også kan produsere sin egen energi med vindkraft, mens nummer 19 er Montreals bysykkelsystem. Slik fortsetter listen nedover, med en bred oversikt over feltene det forskes på for tiden. Vel verdt en gjennomlesing.

Den virkelige hundredollars-PCen

De siste dagene har jeg snakket mye om hvordan datamaskiner til fem hundre kroner eller mindre kan komme til å endre verden, fordi de gjør det mulig for millioner av medlemmer av den nye middelklassen i Kina og India å komme seg på nettet. ASUS Eee, den lille bærbare som ble lansert til rundt tusenlappen i Asia, satte standarden, og nå følger et kinesisk firma opp med en bærbar til $98, HiVision miniNote.

Maskinen er utstyrt med trådløsnettverk, 1GB lagringsplass, en liten skjerm på 7 tommer, 3 USB-porter og en minnekortleser. Med en så lav pris er det åpenbart ikke mulig å betale for en Windows-lisens, og derfor er maskinen utstyrt med gratissystemet Linux. Dette er ikke en maskin du kan spille tunge dataspill på, men vanlig nytteprogramvare som nettleser, epost og tekstbehandler er forhåndsinstallert.

E-handel hjelper kenyanere å hjelpe dem der hjemme

Timbuktu Chronicles skriver om babawatoto.com, et nettsted som kan erstatte mange av tjenestene som leveres av pengeoverføringstjenester som Western Union. Via Babawatoto kan kenyanere i f.eks. Norge betale skolepenger, kjøpe vouchere som kan byttes i matvarer eller drivstoff, eller kjøpe ringeminutter til mobilen til slektninger i hjemlandet. Alt man trenger for å bidra er et debitkort eller kredittkort, og mottakerens telefonnummer og adresse.

Med enkel teknologi hopper man effektivt bukk over et ofte svært ineffektivt og korrupt bankvesen. Den store mobiloperatøren Safaricom lar allerede sine kunder sende ringeminutter via SMS, noe som har ført til at mobilen er blitt et alternativt betalingsmiddel i fattige områder. I Norge er muligheten til å utføre banktjenester via mobilen et artig alternativ, i land som Kenya kan det bli en viktig drivkraft i økonomien i tiårene framover.

Salget av elektriske sykler tar av

Høy oljepris fører ikke bare til mindre bilkjøring og økt salg av alternativer til bensinbilen, men også til en kraftig vekst i interessen for lettere transportmidler. EcoGeek melder at salget av elektriske sykler har gjort et kraftig hopp oppover. Ikke overraskende er det Nederland som ligger på topp, med 89 000 solgte elsykler ifjor og et forventet salg på over 120 000 i år.

Fra et miljøsynspunkt har elsykler en stor fordel framfor elektriske biler: de er svært mye lettere, og dermed kreves bare en brøkdel av energien for å frakte passasjeren. Typisk energiforbruk for en elsykkel er 100-150 Watt, eller en femtedels hestekraft på det meste. Batteriene som driver motoren kan som regel lett byttes ut og leveres inn for gjenbruk.

Det finnes et bredt spekter av elektriske sykler å velge i, men de fleste modellene bruker elmotoren som hjelpekraft. Det gir større rekkevidde (opptil seks mil på én lading), det sørger for at syklisten kommer fram til sitt mål uten å være svett og utslitt, og det er i tråd med norsk veitrafikklovgivning. Nå finnes det også et alternativ for den som vil kjøre lovlig på offentlig vei på en elektrisk tohjuling, nemlig electrisk scooter.

Kilder
- EcoGeek: The Whole World’s Hopping on Electric Bikes | EcoGeek
- Wikipedia: Motorized bicycle
- VG Nett: Elektrisk scooter i Oslo
- Amerikansk nettsted: Electric Bikes
- Fordeler med elsykler: Electric Bike Advantages

Forsterket virkelighet

Forsterket eller utvidet virkelighet (Augmented Reality, eller AR) handler om å kombinere inntrykk fra den ytre virkeligheten med ulike former for data. Forskning på AR har i stor grad vært konsentrert om militære bruksområder, der piloter kan få projisert kartdata på en skjerm foran vinduet de ser gjennom, på en slik måte at det datagenererte kartet legger seg oppå det virkelige landskapet.

Medisin og arkitektur er også områder som kan få nytte av AR, og nå vokser interessen for å utvikle slike tjenester for vanlige forbrukere. Under ledelse av framtidsforsker Jamais Cascio har designgruppen Adaptive Path laget scenarier for framtidens nettjenester for Mozilla Foundation, som bl.a. utvikler nettleseren Firefox). Prosjektet kalles Aurora, og ideen er at nettet integreres med alle fysiske gjenstander, mens nettleseren blir utgangspunktet for å legge informasjon oppå virkeligheten vår.

Bildet nedenfor viser hvordan en AR-tjeneste kan se ut på en framtidig mobiltelefon. Når en plate holdes opp, vil den overlagre nyttige tjenester på et bilde av det telefonen peker mot. Retter du telefonen din mot en bussholdeplass, vil du se rutetider for bussene som ankommer holdeplassen. Peker telefonen mot en butikk, vil den vise deg åpningstider og tilbud på produkter du er interessert i. I skjermbildet kan du også få retningsvisere til andre steder av interesse og dagens værvarsel, for eksempel.

De mest avanserte telefonene på markedet har allerede det som trengs for å levere AR-tjenester – et akselerometer som gjør at telefonen “vet” hvilken vinkel den holdes i, GPS, mobilkamera og tilgang til nettet via bredbånd. Videoen nedenfor viser en applikasjon for iPhone, som lar deg vekselvirke med objekter telefonen “ser” ved å trykke på skjermen.

Førstegenerasjons AR-tjenester vil fokusere på steder, bygninger og andre døde gjenstander. Men det er lett å tenke seg AR i kombinasjon med ansiktsgjenkjenning. Rett kameraet mot en person, og du får vite hva vedkommende heter. Trykk på telefonen, og du har lagt til personen i din kontaktliste, eller koblet deg til vedkommendes nettsted, Facebook-profil eller lignende. Folk av min generasjon vil kvie seg for å bli gjenkjent på denne måten, men i ungdomsgruppa kan dette bli en vinner.

Kilder
- Wikipedia: Augmented reality
- Jamais Cascio: Mozilla Scenarios- Adaptive path – Aurora concept video
- Institutt for Energiteknikk: Prosjekt innen utvidet virkelighet
- Augmented reality app running on iPhone

Bokhandleren i Bamako – en digital pioner

AfriGadget forteller om en innovativ løsning på et vanlig problem i Afrika: selv om nettilgang finnes i prinsippet, er det i praksis ofte dyrt og vanskelig å laste ned. Selv ganske små filer blir dermed utilgjengelige for folk flest. Bokhandleren Mamadou Coulibaly i Bamako i det vestafrikanske landet Mali har laget sitt eget system, en hjemmesnekret boks kalt “La Source”, der kundene kan overføre musikk, wikipedia-artikler, tekster, programvare og spill til USB-minnepinner via tre enkle knapper.

Som skjermdumpen nedenfor viser, baserer systemet seg på Ubuntu Linux, et operativsystem som støttes og ledes av den sørafrikanske entreprenøren Mark Shuttleworth. Selv om “La Source” ser primitiv ut, er den et slående eksempel på at gratis og åpent innhold kan senke barrieren for nyskapning. Linux er ikke bare gratis men åpent, hvilket vil si at hvem som helst kan tilpasse det et hvilket som helst behov uten å bryte noen lover.

Ubuntu Mali

Om du skulle befinne deg i Bamako, finner du The Source her.

Telenærvær i hjemmet snart en realitet?

Telenærvær (eng. telepresence,) er ideen om at man kan ha en tilstedeværelse som observatør eller utøver på et annet sted enn der man fysisk sett befinner seg. Teknologien kan brukes til en radikal oppgradering av konseptet om telekonferanser, NASA har forsket på telenærvær i rommet og varianter av det brukes til å fjernstyre roboter som brukes i farlige situasjoner, som f.eks. til å detonere bomber i Afghanistan og Irak.

En av leverandørene av roboter til de to sistnevnte krigene er iRobot Corporation, som med modellen ConnectR satser for fullt på telenærvær i hjemmet. Roboten, som i design minner om støvsugerroboten Roomba, er utstyrt med kamera, mikrofon og høyttaler, og kan fjernstyres via nettet. Slik kan man gå på “virtuelt besøk” i hjemmet, og interagere med familiemedlemmer og kjæledyr.

Telenærvær har, i likhet med det relaterte feltet virtuell virkelighet, slitt med å vinne aksept i markedet. Det er derfor godt mulig at ConnectR forblir et nisjeprodukt som forsvinner etter en tid. Men dersom det skulle få noe i nærheten av samme gjennomslag som Roomba-serien, kan vi få en utvikling der telenærvær brukes i langt flere situasjoner enn idag. Et eksempel: CO2-frie telereiser til eksotiske reisemål, der turisten sitter hjemme i sin egen stue og styrer en robot.

En enkel oppfinnelse som kan forandre verden

Google-gründer Larry Page snakker med Fortune Magazine om mulighetene for innovasjon som kan løse menneskehetens største utfordringer, som mangel på rent vann, det enorme helseproblemet trafikkulykker utgjør og mangel på billig solenergi. Hans hovedargument er at dagens mentalitet i det rike nord – mangel på disiplin og vilje til å ta sjanser – hindrer innovasjon som virkelig kan bedre menneskenes lodd:

We forget that it really does matter that we don’t have to carry our water; it’s not that much fun to walk miles and miles to try to find water and then carry it back under human power. Do we have energy? Can we make things? My argument is that people aren’t thinking that way. Instead, it’s sort of like “We are captives of the world, and whatever happens, happens.”

Pages poenger er svært viktige i en tid da mange synes å tro at vi har brukt opp alle våre muligheter. I virkeligheten finnes det et betydelig potensiale for innovasjon – teknisk, økonomisk, sosial – som kan forbedre livene til milliarder av mennesker. Tørkebestandig “gyllen” hvete som nå plantes i tørre områder av Kenya er et eksempel, mikrokredittprosjekter av typen Grameen Bank et annet, eller hva med Hipporoller?

Denne enkle konstruksjonen (bildegalleri) tar sikte på løse et problem som Larry Page omtaler over: det faktum at fattigfolk verden over – ikke minst kvinner – må frakte familiens vann over lange avstander i beholdere båret på hodet. Mens en gjennomsnittskvinne kan bære 20 liter vann, kan den samme kvinnen relativt lett rulle 90 liter med vann i Hipporoller. Et daglig slit kan bli en mindre anstrengende oppgave to ganger i uken. Teknologien er enkel, kostnaden er lav, den er testet ut i målområdene og kan bidra til å redusere belastningsskader hos dagens vannbærere.

Problemet med Hipporoller, som med så mange av de enkle og smarte ideene som dekkes av blogger som Timbuktu Chronicles, er at de som trenger dette mest ofte ikke har råd til noe så enkelt en plasttønne med stålhåndtak. Eller for den saks skyld bor slik til at de kan kjøpe seg en Hipporoller. Teknologisk innovasjon for dette markedet kan derfor ikke bare handle om selve den tekniske løsningen, men også om alternative måter å finansiere og distribuere teknologien på.

(Via Undercurrent)