Arkiv for Religion

Nei, Jorda går ikke under lille julaften 2012

For tiden er det ingen spådommer om fremtiden som får større oppmerksomhet enn 2012-fenomenet. Selv har jeg etterhvert begynt å få mange spørsmål fra lesere, journalister og tilhørere, og jeg kan knapt gå inn i et klasserom uten at en elev rekker opp hånden og spør meg om det faktisk er slik at Jorda kommer til å gå under i 2012. Kortsvaret får du her: Nei. En lengre begrunnelse følger under.

Hva er det folk prater om, egentlig?
2012-fenomet er en populær myte om at Jorda vil gå under mot slutten av 2012, som regel mellom datoene 21. og 23. desember. Årstallet og datoene er hentet fra kalenderen til de gamle maya-indianerne i Mellom-Amerika. Mayaene var kjent som dyktige matematikere og astronomer, og utviklet en imponerende presis kalender. Det er i manges øyne med på å gi det påståtte profetiet en spesiell troverdighet.

275px-la_mojarra_inscription_and_long_count_date

Stein med datoer fra maya-kalenderen (fra Wikipedia)

Det har alltid eksistert dommedagsprofetier, men 2012-varianten har fått kraftig drahjelp av nettet og Hollywood. Det vrimler av YouTube-filmer og nettsteder som hevder å presentere sannheten om den kommende katastrofen, og regissør Roland Emmerich (mannen bak klimakatastrofefilmen “The Day After Tomorrow”) har gitt det hele et ekstra løft med storproduksjonen “2012”.

Sjelden har et dommedagsprofeti fått så bred mediadekning, og vi må regne med å høre mye om dette i tre år framover, til det hele stilner av etter 1. januar 2013. Ja, for akkurat som mediene mistet interessen i januar 2000, så snart det ble klart at samfunnet likevel ikke brøt sammen ved overgangen til det nye tusenåret (se nedenfor), vil journalistene fort holde opp å skrive om 2012-affæren etter at de har gjort seg ferdig med å intervjue skuffede profeti-tilhengere.

Det finnes ikke én 2012-spådom, men mange – og alle er like gale
Selv om 2012-spådommene sies å være mer enn 1000 år gamle, brukes gjerne moderne vitenskap til å forklare det som skal skje. I og for seg er det intet i veien for å bruke vitenskap til å forstå religion, men da er det viktig at vitenskapen stemmer. Når astronomer forsøker å forklare Betlehemsstjernen som en samling av planeter noen år før vår tidsregning, er det med utgangspunkt i ordentlig vitenskap (om ikke religionshistorie). Slik er det ikke med 2012-forklaringene, imidlertid:

Kontinentene flyttes rundt på jordkloden i høyt tempo
Det hele skal visstnok utløses av sterk stråling fra Sola, kombinert med at vår stjerne og galaksekjernen står på linje (se punkt nedenfor), og fører til at tropiske områder på kort tid flyttes opp til nordpolen. At kontinentene kan flytte seg gradvis over millioner av år er velkjent, og har solid vitenskapelig forankring. Men det finnes ingen kjent mekanisme som kan flytte kontinenter på denne måten i løpet av noen dager eller uker.

Sola og Melkeveiens sentrum “står på linje”
Ifølge enkelte 2012-tilhengere vil en samstilling av Sola og sentrum av vår galakse (der det finnes et enormt, svart hull) føre til at tyngdekreftene fra himmellegemene forsterker hverandre så mye at det utløser katastrofen. Her er problemet at den kombinerte tyngdekraften ikke er i nærheten av å være sterk nok til å gi et så dramatisk resultat, pluss at Sola står slik i forhold til galaksen ved juletider hvert eneste år. Om påstanden stemte ville vi neppe kalle jula for den stille høytid, med andre ord.

En planet vil kollidere med Jorda
Enkelte 2012-tilhengere påstår at en stor ukjent planet, kalt X eller Niburu, vil utløse katastrofen når den kolliderer med eller passerer svært nær Jorda. At planetkollisjoner kan utløse katastrofer er forsåvidt sant – vår egen Måne kan ha blitt til ved at en klode på størrelse med Mars kolliderte med Jorda for 4,5 milliarder år siden. Men en stor planet som skal treffe oss om tre år ville forlengst vært oppdaget av astronomene som nå leter etter islegemer i solsystemets yttergrenser og jordkryssende asteroider. Det er opp til tilhengerene av planet Nibiru å bevise at den finnes – og det har de ikke klart å gjøre.

Solstormer kombinert med et polskifte vil føre til at jordoverflaten “stekes”
Her har man å gjøre med nok en forklaring som inneholder noen korn av sannhet. Når vår Sol er aktiv, kan den ha energiutbrudd (også kjent som flares) som tilsvarer milliarder av atombomber på én gang. Vi beskyttes mot de verste virkningene av slike utbrudd av Jordas magnetfelt, som fanger opp de energirike partiklene fra utbruddene. Med ujevne mellomrom vil imidlertid dette magnetfeltet reverseres – den magnetiske nord- og sørpolen bytter plass i det som av og til kalles et polskifte. Jorda har gjennomgått mange polskifter, og mye tider på at vi er på vei mot et nytt i løpet av de neste tusen årene eller så.

flare_and_after-flare_prominence

Bilde av flare-utbrudd ved solranda

Når det inntreffer, blir Jordas magnetfelt i en periode antagelig svakere enn det er idag, og det burde gjøre oss mer sårbare for strålingsutbrudd på Sola. Problemet er at det ennå ikke er funnet noen klar forbindelse mellom utdøing av liv på Jorda og polskifter. Jorda har faktisk gjennomgått flere polskifter mens menneskene har utviklet seg på Jorda, og vi har tydeligvis klart oss godt – sammen med millioner av andre arter. Det er heller intet som tyder på at polskiftet er nært forestående, eller at Sola vil ha kraftige utbrudd i 2012. Her ligger bevisbyrden nok engang på 2012-tilhengerne, med andre ord.

2012-spådommene baserer seg på feiltolking av gammel mayareligion
Datoen vi kaller 23. desember 2012 var utvilsomt viktig i de gamle mayaenes kalender. Anthony Aveni, mayaekspert og arkeoastronom ved Colgate University i Hamilton, New York, sier det slik til National Geographic: “Det er tidspunktet da den største syklusen i maya-kalenderen —1 872 000 dager eller 5125,37 år —slutter og en ny syklus begynner.”

Kalender-syklusen som nå går mot sin slutt begynte 11. august 3114 fvt, en dato mayaene selv skrev som 13.0.0.0.0. Slutten på en syklus innebærer ikke at verden forsvinner, sier Aveni. “Tanken er at tiden blir fornyet, at verden blir fornyet igjen — ofte etter en stressende periode — på samme måte som vi fornyer tiden på første nyttårsdag eller til og med på mandag morgen”.

I likhet med så mange andre gamle kulturer etterlot mayaene seg også en visjon av verdens undergang. Den finnes i et dokument kalt Dresden-kodexen, men er ikke spesifikt knyttet opp mot året 2012. Det samme kan sies om innholdet i kodexen som om Bibelen: vi snakker om en gammel religiøs tekst som er et produkt av sin tid og kultur, ikke en moderne fagbok i astronomi eller geologi. Å lese slike tekster helt bokstavelig med et moderne blikk, blir simpelthen feil.

Selv om tolkningen var riktig, er det ingen grunn til å tro at mayaene har rett
Nå vil det være dem som mener at religion inneholder visdom som ikke dekkes av naturvitenskapen. Men også da vil man ha et stort forklaringsproblem: blant de mange tusen religionene på Jorda er det altså bare én som hevdes å påstå at Jorda går under i desember 2012. Ingen av de “tre store” – kristendommen, islam og hinduismen – inneholder et tilsvarende profeti, for eksempel.

Den gamle maya-religionen er utdødd forlengst (den klassiske maya-sivilisasjonen nådde sitt klimaks under vår vikingtid), men likevel skal altså dens profeti overtrumfe visdommen til nålevende religiøse tenkere. For tilhengere av den individorienterte New Age-bevegelsen er dette ikke et problem, men for  flertallet som er tilknyttet organiserte trossamfunn skaper det både religiøse og filosofiske konflikter. For å si det veldig enkelt: Man kan ikke samtidig kalle seg en kristen og ta en hedensk religions spådommer på alvor.

Historien er full av feilslåtte dommedagsprofetier – hvorfor skulle dette være annerledes?
Vår kultur er gjennomsyret av forestillingen om dommedag, preget av den apokalyptiske kristendommen som den tross alt er (dommedag omtales f.eks. i trosbekjennelsen som leses i norske statskirker). 2012-profetiene er derfor ikke de første, og garantert ikke de siste i rekken. National Geographic har en kjekk oversikt over tidligere dommedagsprofetier som ikke slo til. Et lite utvalg:

1666
I den kristne verden så mange på dette året med frykt, fordi tallet 666 er “dyrets tall“. I Storbritannia var angsten spesielt stor etter den store pesten i 1665. Bybrannen i 1666 ble av mange sett på som et undergangstegn, lilksom Svartedauen i sin tid ble det.

1914
Den kristne sekten Jehovas Vitner mente at Jorda ville gå under dette året. Nå skal det sies at verden faktisk ble rammet av en stor katastrofe (første verdenskrig), men noen undergang dreide det seg tross alt ikke om.

Mars 1997
Kometen Hale-Bopp var synlig på himmelen, noe den lille religiøse sekten “Heaven’s Gate” tolket som at Jordas undergang var nær. I dette tilfellet hadde dommedagsprofetiet tragiske konsekvenser, da 39 medlemmer av sekten tok livet av seg.

31. desember 1999
Det var en kjerne av sannhet i spådommene om at samfunnet kunne gå i stå ved årtusenskiftet, fordi mange dataprogrammer – også slike som styrte f.eks. strømforsyningen vår – ikke var tilpasset overgangen. Dermed ble Y2K-hysteriet et sjeldent eksempel på et nyttig dommedagsprofeti, da alt oppstusset nok bidro til at man gjorde en ekstra innsats for å rydde opp i potensielt skadelig programvare.

5. mai 2000
Ifølge boka ICE: The Ultimate Disaster, skrevet av forfatteren Richard Noone i 1997, ville planetene på denne dagen stå på linje. Det ville føre til at is fra polene ville strømme mot ekvator og utrydde livet på Jorda.

Betyr det at Jorda ikke går under?
Nei. Det finnes reelle trusler mot livet på Jorda og selve planeten vår. Dramatiske klimaendringer, kontinentaldrift og kollisjoner med store asteroider og kometer kan før eller siden utslette livet på Jorda, og til sjuende og sist blir planeten vår ulevelig takket være den langsomt økende temperaturen til Sola. Klodens endelige skjebne er å forsvinne inn i Sola når den en dag blir en rød kjempestjerne.

Men ingen av disse katastrofene kommer til å inntreffe i 2012. Utslettelsen av livet på Jorda ligger hundrevis av millioner år inn i framtiden, og Jordas endelige undergang kommer om 5000 millioner år. Disse kommende katastrofene er, i motsetning til 2012-spådommene, basert på solid vitenskap utført av forskere verden over. Og menneskeheten har svært god tid på seg til å hindre at vi går med i dragsuget.

Er det noe å lage oppstuss rundt?
Mange – sannsynligvis det overveldende flertallet – trekker på skuldrene av det hele. Men ikke alle. Jeg vet jeg ikke er alene om å få henvendelser fra mennesker som blir oppriktig vettskremt av dette, slik jeg fikk det den gang det ble hevdet at Jorda kunne bli “grillet” av en eksploderende stjerne, eller at Large Hadron Collider i CERN kunne skape svarte hull.

Denne siden er motivert av noe en lærer sa til meg i forbindelse med den sistnevnte hendelsen: “hva skal jeg si til de av elevene mine som tror at de kommer til å dø om noen dager?” Det man skal si, er altså at all forskning og sunn fornuft tilsier at innspurten til jula 2012 blir fullstendig normal. Innholdet er publisert med en Creative Commons-lisens, hvilket vil si at du fritt kan spre og bruke det du leser her.

Andre kilder:

Share/Bookmark