Arkiv for Økonomi

E-handel hjelper kenyanere å hjelpe dem der hjemme

Timbuktu Chronicles skriver om babawatoto.com, et nettsted som kan erstatte mange av tjenestene som leveres av pengeoverføringstjenester som Western Union. Via Babawatoto kan kenyanere i f.eks. Norge betale skolepenger, kjøpe vouchere som kan byttes i matvarer eller drivstoff, eller kjøpe ringeminutter til mobilen til slektninger i hjemlandet. Alt man trenger for å bidra er et debitkort eller kredittkort, og mottakerens telefonnummer og adresse.

Med enkel teknologi hopper man effektivt bukk over et ofte svært ineffektivt og korrupt bankvesen. Den store mobiloperatøren Safaricom lar allerede sine kunder sende ringeminutter via SMS, noe som har ført til at mobilen er blitt et alternativt betalingsmiddel i fattige områder. I Norge er muligheten til å utføre banktjenester via mobilen et artig alternativ, i land som Kenya kan det bli en viktig drivkraft i økonomien i tiårene framover.

Share/Bookmark

Sementforbruk som indikator

The Oil Drum presenterer den nedenstående oversikten over hvilke land på kloden som bruker mest sement.

Bare i tilfelle noen var i tvil om hvor vi vil se den største økonomiske veksten i årene framover…

Tegn i tiden 2

Hosletoppen ungdomsskole i Bærum vil fra høsten av tilby kinesisk som valgfag for 12-åringer.

"En dollar om dagen" byttes ut

A dollar a day” eller en dollar om dagen har lenge vært et anerkjent mål på fattigdom på kloden (det brukes blant annet av FNs milenniumsprosjekt): mennesker som disponerer mindre enn det som i skrivende stund er 5 kroner per dag, kan sies å leve i absolutt fattigdom. Det ble tatt i bruk av Verdensbanken tidlig på 1990-tallet, og er utgangspunktet for studiene som viser at vi siden 1990 har klart å redusere antall fattige på Jorda med over 270 millioner (siden Jordas befolkning vokste med over en milliard i samme periode, er det reelle tallet mye høyere).

The Economist
skriver om en internasjonal undersøkelse av prisnivået i 146 land, som viser at prisene gjennomgående er en god del høyere enn tidligere antatt. Det var spesielt tydelig i Kina, der resultatet av undersøkelsen var at landets økonomi “krympet” med 40 %, fordi folk reellt sett hadde mindre kjøpekraft. Forskerne bak undersøkelsen har forsøkt å sette en ny standard for absolutt fattigdom, og er kommet til at den nye, internasjonale fattigdomsgrensen er $ 1,25 per dag.

Med dette som utgangspunkt viser det seg at Kina har 130 millioner flere fattige enn med det gamle anslaget. Men den nye modellen viser at landet likevel er på rett kurs – fra 1990 til 2004 ble antall fattige i Kina redusert med over 400 millioner. Vi er fremdeles et godt stykke unna FNs millenniumsmål om å halvere andel mennesker som lever på en dollar om dagen innen 2015, og inflasjon som bl.a. drives av olje- og matvareprisene, gjør det ikke lettere. Men det går fremdeles riktig vei.

Oljetoppen og oljeprisen

Aftenposten skriver om en rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI), som bl.a. konkluderer med at en økning i bensinprisen til 25 kroner literen er nødvendig for å kutte CO2-utslippene med en tredel innen 2020. Deretter har avisen snakket med en rekke norske politikere, blant annet SVs Inga Marte Thorkildsen, som kommenterer en fordobling av bensinprisen slik:

Det er helt urealistisk. Vi lever i et land der folk er avhengige av å bruke bil. Vi kan ikke tvinge folk som ikke har andre alternativer, til å gå over til hest og kjerre.

Det mest interessante med denne saken (bortsett fra at vi har å gjøre med en stortingsrepresentant som tror alternativet til bensin er hest og kjerre) er ikke anslagene fra TØI, men snarere forestillingen om kontroll som legges for dagen av Aftenposten og aktørene avisa snakker med. Bensinprisen ses på som noe som vedtas i Stortinget, og ikke som et produkt av tilbud og etterspørsel på verdensmarkedet, eller for den saks skyld et produkt av et globalt økonomisk, politisk og teknologisk kappløp.

Spørsmålet er ikke om oljeproduksjonen etterhvert vil avta, men om vi klarer å utvikle rimelige og effektive alternativer til bensin før oljemangel driver prisen langt over smertegrensen. Optimistene peker på at vi er godt igang med tiltak som energiøkonomisering, biobrensel, og batteriteknologi, mens pessimistene minner om at vi ikke bare skal dekke dagens behov for drivstoff, men også en sterk vekst i etterspørselen i India og Kina. I det perspektivet er den indiskproduserte billigbilen Tata Nano et varsel om det som vil komme.

Det er også viktig å huske på at en fordobling av bensinprisen i 2008-kroner ikke vil innebære at bensinutgiftenes andel av husholdningsbudsjettet blir fordoblet, om inntektsutviklingen de kommende tolv årene er noe i nærheten av det vi har sett de siste tolv. Summa summarum: det er godt mulig at hendelser utenfor vår kontroll vil drive bensinprisen opp i både 25 og 30 2008-kroner i 2020. Det kan til og med tenkes at det er en bra ting. Nordmenn flest vil likevel være istand til betale det bensinen koster. Og ergre seg når de gjør det.