Category Archives: Økonomi

Pengeoverføring via mobilen kan hjelpe utviklingsland

Financial Times skriver om fremveksten av alternativer til pengeoverføring via banker. I 2o08 ble det overført 280 milliarder dollar til fattige land fra innbyggere som arbeider i vår del av verden. I Kenya utgjorde pengeoverføring av dette slaget en større kilde til utenlandsk valuta enn turismen. Men pengeoverføring kan ofte være kostbart og upraktisk, ikke minst hvis mottakerne bor på landet.

http://www.worldchanging.com/MPESA.jpg

For millioner av kenyanere fungerer mobiltelefonen allerede som en bankkonto via systemet M-PESA fra mobilleverandøren Safaricom, som lar brukerne sende, motta og overføre penger via SMS. Nå utvides denne tjenesten til også å kunne brukes fra utlandet. Resultatet er at kenyanere og etterhvert andre afrikanere som jobber i utlandet raskere, lettere og billigere kan overføre penger til slektninger i hjemlandet.

Dette er en del av den samme trenden jeg skrev om i postingen om mobilbaserte mikrolån i India: verdens fattige milliarder vil etterhvert få tilgang til mange av de samme finanstjenestene vi har tatt for gitt i årtier, men det vil skje på andre måter enn i her. Mobiltelefonen gjør det mulig å foreta “bukkesprang”, der brukerne hopper over en generasjon eller to med teknlogi -som fastlinjenett, ADSL og hjemmedatamaskiner.

Peter Schiffs krystallkule

At økonomi er det vanskeligste av alle viktige samfunnsfenomener å lage presise forutsigelser om, vet vi alle i disse dager. Like fullt kan man spørre seg om det tross alt kunne ha vært mulig å se den nåværende finanskrisen komme. Denne interessante samlingen av videoklipp fra de siste par årene viser hvordan Peter Schiff, direktør for Euro Pacific Capital, strever med å nå gjennom debattstøyen på Fox News med en spådom som nå er blitt realitet: boligmarkedet kommer til å kollapse, kursene vil falle og økonomien vil være på vei

Russlands demografiske katastrofe, og hva den betyr for Norge

The Economist skriver om den demografiske krisen i Russland. Landet har idag en befolkning på 142 millioner, som reduseres med 700 000 i året. I 2050 kan befolkningen ha falt til 100 millioner, mens russiske gutter som idag er 16 kan regne med å leve til de ser 60 – det laveste tallet i det rike nord, og relativt likt levealderen før den russiske revolusjon. Katastrofe er derfor ikke et upassende ord i denne sammenhengen.

Ethvert land som opplever en reduksjon av befolkningen på en drøy halv prosent i året vil stå overfor store problemer. Men i Russland sørger geografien for å gjøre de potensielle konsekvensene langt mer dramatiske. Verdens største land (Russland har et areal på 17 millioner kvadratkilometer) er også svært urbanisert, hvilket vil si at det meste av befolkningen (73 %) bor i byer i den vestlige eller europeiske delen av landet.

Image:Population of Russia 1950.png

Russlands befolkning fra 1950 til 2010 (Kilde: Wikipedia)

Det sies ofte at “demografi er skjebne”, og i Russlands tilfelle blir det åpenbart om man sammenligner med situasjonen da landet var en del av Sovjetunionen. Sovjetunionens befolkning vokste ganske jevnt, og rundet 293 millioner i året da landet brøt sammen. Landets befolkning var altså mer enn dobbelt så stor som Russlands, og vekstkurven for befolkningen pekte i motsatt retning. På sikt vil dette få en lett forutsigbar konsekvens: det vil bli stadig vanskeligere for Russland å opptre som en fordums supermakt, slik landet ofte gjør idag.

Dette vil også bli merkbart for Russlands naboer. Ved Sovjetunionens fall var befolkningen mer enn 70 ganger større Norges befolkning. I 2060 kan Russlands befolkning være knapt 11 ganger større enn de anslåtte norske tallene fra Statistisk Sentralbyrå. Det innebærer at Norge vil forholde seg til et mellomstort land med ekstremt lange grenser å forsvare. Selv om nordområdene fremdeles vil være viktige for Russland av strategiske og energimessige årsaker, vil landets evne til å vise styrke i nord være styrt av konfliktbildet i resten av landet.

Fram mot 2050 kommer Sibirs rolle i det bildet til å vokse betraktelig. Sibir utgjør tre firedeler av Russlands landareal, har et ensidig og dårlig utviklet næringsliv og en svak infrastruktur. Den drøye firedelen av Russlands befolkning som lever i Sibir er hovedsaklig bosatt i byer. Sibir blir dermed særlig sårbart for fall i befolkningen, og det er grunn til å tro at man vil få problemer med å holde samfunnsmaskineriet i gang i deler av det enorme området.

Samtidig er Sibir et område som kan komme til å “tjene” på framtidige klimaendringer, fordi høyere temperatur kan gjøre større deler delstaten beboelige gjennom hele året. Det vil ikke gå ubemerket hen i Kina, som deler en lang grense med Russland og som i 2050 vil ha en befolkning på over 1,4 milliarder mennesker. Kineserne som folk er mer enn villige til å flytte på seg, og Russland vil ha et stort behov for innvandrere om landet skal kunne oppebære økonomien.

Med andre ord: befolkningsutviklingen vil tvinge Russland til å rette fokus mot øst. Begrensede ressurser vil i sin tur innebære at landet vil være villig til å gå langt i å bevare fred og fordragelighet langs grensene i vest, inklusive den norske. Om ikke dette var en del av beslutningsgrunnlaget for Norges kjøp av Joint Strike Fighter, burde det ha vært det.

Robert Neuwirth om morgendagens byer

Hver dag migrerer 200 000 fra landsbygda inn til storbyene. De aller fleste av dem ender opp i områder der de strengt tatt ikke har lov til å bo. Idag lever 1 milliard mennesker ulovlig (som “squatters”) i og rundt byer, i 2030 vil tallet være ca 2 milliarder, i 2050 har det vokst til 3 milliarder – det vil si rundt en tredel av verdens befolkning i 2050. Eller halvparten av verdens samlede beregnede bybefolkning, om man vil. At dette er fremtidens byer, er utgangspunktet for forfatteren Robert Neuwirth, som har skrevet den fabelaktige boka “Shadow Cities”.

Neuwirth holdt en forelesning basert på boka på Ted-konferansen for noen år siden – den vises i vinduet over. Neuwirth har også en blogg der han skriver om de ulovlige byene, basert på egne erfaringer. Ja, for denne forfatteren har bodd mange år i noen av verdens største slumstrøk, som det beryktede Kibera i Nairobi i Kenya.

Et av Neuwirths hovedpoenger er at livet i disse “skyggebyene” ofte er bedre og mer vitalt enn vi får inntrykk av. Menneskets evne til å tilpasse seg og finne løsninger viser seg kanskje best på steder som dette, og over tid blir ofte bygningene forbedret og infrastruktur utviklet. Neuwirth kan fortelle om familier i favelaene rundt Rio som har levd rimelig godt i et par generasjoner, uten noensinne å ha blitt anerkjent som lovlige beboere av byens myndigheter.

For at slumstrøkene skal bli gode framtidsbyer, anbefaler Neuwirth på to helt konkrete tiltak: innbyggene trenger garantier for at de kan bli boende – noe som ikke nødvendigvis behøver å være det samme som eiendomsrett (i boken nevner Neuwirth Mumbai på hvor galt det kan gå når fattigfolk får sitt aller første skjøte uten å skjønne verdien av det). Og folk må ha tilgang til det politiske systemet, så de kan integreres det øvrige samfunnet. I Tyrkia kan områder med 2000 innbyggere kreve å bli anerkjent som lokalsamfunn, og få muligheten til politisk representasjon i bytte mot å betale skatter og avgifter.

Når mobilen møter mikrolånet

Technology Review har en svært interessant artikkel om utviklingen på mikrolånmarkedet i India. Utlånere som Grameen Koota inngår nå et samarbeid med mobiloperatører som mChek, for å underlette arbeidet med å håndtere små summer som skal fordeles til svært mange mennesker i noen av verdens fattigste områder. I praksis kan det ofte være slike problemer som står i veien for at flere enn de 200 millioner menneskene som idag har tilgang på mikrolån jorda rundt, får det:

To service its 160,000 borrowers, Grameen Koota maintains a staff of 600, most of them loan officers from 52 branches who must attend 5,000 such meetings each week. Beyond the heavy workload, the risk of robbery, embezzlement, or fraud plagues the process. “Today, every one of my loan officers is carrying about 50,000 to 100,000 rupees to these meetings,” says Suresh Krishna, Grameen Koota’s managing director.

I et pilotprosjekt skal 5000 av Grameen Kootas kunder bruke mobilen til å forvalte sine konti. Håpet er at det vil gjøre det mulig å øke utlånsvirksomheten til det firedobbelte innen 2010. Dersom prosjektet lykkes, kan det få konsekvenser for langt større grupper. Ved å tilby mobilbaserte banktjenester vil mange hundre millioner indere som idag lagrer sparepengene i madrassen, for første gang kunne sette  penger inn på en bankkonto. De vil kunne betale regninger og avdrag til f.eks. mikrolångivere som Grameen, og de vil kunne overføre penger til slektninger uten å måtte gå via kostbare mellommenn.

Mobile Phone User in Kerala, India

I et land som ikke har noe system for personnummer, er det å opprette en mobil- eller bankkonto en særlig viktig handling, da de i praksis kan bli utgangspunktet for identifikasjon senere i livet.Kanskje viktigst av alt: den som har en bankkonto, har også mulighet til å få kreditt. Selv små, uventede utgifter kan true økonomien til en som lever på en tier om dagen, og som i dag er henvist til rådyre kortidslån hos lokale ågerkarler.

Noen tall:

  • 4 milliarder av verdens 6,7 milliarder mennesker har i praksis ikke tilgang til banktjenester
  • 305 millioner av Indias 1,1 milliarder innbyggere har mobil, i 2012 forventes tallet å være 750 millioner
  • 400 millioner indere lever under fattigdomsgrensen på 25 rupier (ca NOK 3,50) per dag
  • 16 millioner indere oppretter en bankkonto for første gang hver måned
  • 9 millioner indiere skaffer seg et mobilabonnement hver måned
  • India har 638 000 landsbyer
  • 95 % av alle pengetransaksjoner i India foregår med kontanter