Arkiv for Robotikk

Asimov om 2014: Hva kan vi lære?

De siste dagene har en artikkel i New York Times fra 1964 gjort runden på nettet. Forfatteren er den anerkjente (og ubegripelig produktive) science fiction-forfatteren Isaac Asimov  og temaet for artikkelen er fremtiden. Under tittelen “Visit to the World’s Fair of 2014″ ser Asimov for seg hvordan et besøk på en verdensutstilling i vår tid vil fortone seg. Slate overdriver når de kaller forutsigelsene for “eerily accurate”, men bevares – det skorter ikke på treffsikre observasjoner. Her er et knippe:

Gadgetry will continue to relieve mankind of tedious jobs. Kitchen units will be devised that will prepare “automeals,” heating water and converting it to coffee; toasting bread; frying, poaching or scrambling eggs, grilling bacon, and so on. […] I suspect, though, that even in 2014 it will still be advisable to have a small corner in the kitchen unit where the more individual meals can be prepared by hand, especially when company is coming.

Om ikke Asimovs “autokitchen” er her ennå, er det liten tvil om at mange av oss har overlatt matlagingen til maskiner, jamfør ferdigmat-eksplosjonen.

Robots will neither be common nor very good in 2014, but they will be in existence. 

Sammenlignet med de selvgående robottjenerne som befolker Asimovs romaner, er dagens støvsugerroboter, droner og Asimo-aktige prototyper verken spesielt gode eller utbredte. Men eksisterer gjør de i høyeste grad.

An experimental fusion-power plant or two will already exist in 2014. 

ITER og National Ignition Facility, med andre ord. Som fysiker-ordtaket sier: et fungerende fusjonskraftverk er alltid minst 50 år unna.

Large solar-power stations will also be in operation in a number of desert and semi-desert areas — Arizona, the Negev, Kazakhstan.

Produksjon av solenergi fra store kraftverk i solrike regioner er utvilsomt et faktum idag.

The world of 50 years hence will have shrunk further. 

Dette høres selvsagt ut i vår tid, men Asimov skrev det et par år etter Kubakrisen, da den kalde krigen gjorde visjonen av en fremtid der verden har krympet (dvs at menneskene har kommet tettere på hverandre) høyst uviss. Han tar da også forbehold for at vi ikke er gått under i et kjernefysisk ragnarokk i begynnelsen av artikkelen.

crowded highways along which long buses move on special central lanes.

Denne ideen er realisert idag og kalles Bus Rapid Transit. Alle som har sittet i kø på kollektivtransport i Oslo-området i morgenrushet bør krysse fingrene for at norske politikere også oppdager konseptet.

There is every likelihood that highways at least in the more advanced sections of the world*will have passed their peak in 2014. 

Nok et fenomen vi ikke har hørt så mye om i vår velstående lille petrostat-boble, men altså: i det rike nord forøvrig er “Peak Car” – at den årlige kjørelengden har nådd sitt toppnivå og begynner å dale – velkjent.

Much effort will be put into the designing of vehicles with “Robot-brains”*vehicles that can be set for particular destinations and that will then proceed there without interference by the slow reflexes of a human driver. 

Google-bilen er bare det mest kjente av prosjektene hvis mål er selvkjørende biler med “robot-hjerner”.

Communications will become sight-sound and you will see as well as hear the person you telephone. The screen can be used not only to see the people you call but also for studying documents and photographs and reading passages from books. 

En grei skildring av noen av nettets mange funksjoner i det daglige, dette.

However, by 2014, only unmanned ships will have landed on Mars, though a manned expedition will be in the works

Blant science fiction-forfattere på Asimovs tid var det vanlig å anta at ferder til Månen og Mars var nær forestående, så dette er en av de mer imponerende spådommene.

In 2014, there is every likelihood that the world population will be 6,500,000,000 and the population of the United States will be 350,000,000.

Jordas og USAs befolkning reelle befolkning idag avviker med under 10% fra disse tallene, så som gjetning betraktet er dette utmerket.

The 2014 fair will feature an Algae Bar at which “mock-turkey” and “pseudosteak” will be served. It won’t be bad at all (if you can dig up those premium prices), but there will be considerable psychological resistance to such an innovation.

I 2013 ble den første hamburgeren lagd av “prøverørskjøtt” produsert. Den var svært dyr, og man antar at psykologi vil være en viktig barriere mot aksept av kjøtt produsert på denne måten. Blink, mao.

Not all the world’s population will enjoy the gadgety world of the future to the full. A larger portion than today will be deprived and although they may be better off, materially, than today, they will be further behind when compared with the advanced portions of the world. They will have moved backward, relatively.

Selv om en lavere andel av klodens befolkning idag lever i absolutt fattigdom og vi har sett enorme fremskritt innen utdanning og helse, kan man argumentere for at velstående land har økt gapet til de fattigste. Velstandsgapet gjelder ikke bare mellom nord og sør, men også innad i landene i det rike nord.

Well, the earth’s population is now about 3,000,000,000 and is doubling every 40 years. If this rate of doubling goes unchecked, then a World-Manhattan is coming in just 500 years. All earth will be a single choked Manhattan by A.D. 2450 and society will collapse long before that!

Det var sant da, og det er like sant nå. Den gode nyheten er at befolkningseksplosjonen i vår tid er i ferd med å dabbe av. Sannsynligvis vil vi aldri oppleve at dagens folketall på Jorda, som altså er i overkant av 7 milliarder, fordobles.

There are only two general ways of preventing this: (1) raise the death rate; (2) lower the birth rate. Undoubtedly, the world of A.D. 2014 will have agreed on the latter method. Indeed, the increasing use of mechanical devices to replace failing hearts and kidneys, and repair stiffening arteries and breaking nerves will have cut the death rate still further and have lifted the life expectancy in some parts of the world to age 85.

Nok en fulltreffer fra den gode doktoren. Siden Asimov skrev dette har verden opplevd et dramatisk fall i kvinners fruktbarhet, fra rundt 5 barn per kvinne til 2,5 i globalt snitt idag. Vi har definitivt valgt alternativ 2, som han skriver. Og joda, medisinske fremskritt har ganske riktig økt gjennomsnittlig levealder i noen deler av verden til nærmere 85 år.

The world of A.D. 2014 will have few routine jobs that cannot be done better by some machine than by any human being. Mankind will therefore have become largely a race of machine tenders.

Nei, vi er ikke helt der ennå. Men skal man tro forfatterne av “Race Against the Machine” (og jeg gjør det i stor grad) er det mest et spørsmål om tid.

Selvsagt bommer Asimov også på mye, som rimelig kan være når man spekulerer om verden femti år inn i fremtiden. Feilene han gjør er ganske typiske, og dermed også lærerike. Her er de viktigste:

Opphengthet i yndlingsteknologier
Er du som jeg nerd, har du antagelig noen teknologier som idag er lite utviklet, og som du håper og tror blir vanlige i fremtiden. Jeg er for eksempel fascinert av luftskip, og er skuffet over at ingen ennå har klart å gi zeppelinerne en ny vår. Jeg har også en kullsviertro på nevroteknologi, koblingen mellom menneske og maskin. Om dette i det hele tatt er fysisk mulig er høyst uvisst, men jeg skriver stadig om det okke som.

I New York Times-artikkelen skriver Asimov om hvordan vegger og tak i fremtidens hus vil lyse av seg selv, med farger som kan velges med et tastetrykk. Denne teknologien dukker også opp i romanene hans, i likhet med rullefortau som bytransportmiddel og de obligatoriske svevende kjøretøyene.

Dyptliggende personlige motiver eller drifter
Når Asimov skriver at “the surface […] argue, will be given over to large-scale agriculture, grazing and parklands, with less space wasted on actual human occupancy” motsier han egentlig befolkningstallene han presenterer senere i artikkelen. Ja, for selv om han ser for seg en fordobling av verdens og USAs innbyggertall, må Asimov vite at dette ikke på noen måẗe er mange nok til å tvinge folk under jorden.

Nå var det også slik at forfatteren Asimov var fascinert av ideen om underjordiske byer. Tydeligst kommer det frem i romanen “The Caves of Steel”, der tittelens stålhuler henviser til en fremtidig underjordisk megaby. I en av sine selvbiografier skriver Asimov at han alltid har likt ideen om å oppholde seg i trange avlukker under bakken, og nevner et barndomsminne av en avisselger på T-banen i New York som eksempel på det.

At svært mange mennesker ville oppleve en slik boform som fysisk ubehagelig ser rett og slett ikke ut til å falle ham inn. En personlig preferanse med dype røtter kommer her i veien for et bedre bilde av fremtidens boliger.

Determinisme
At det ene naturnødvendig følger av det andre er et svært utbredt tankesett, og det har en sterk tendens til å prege vårt syn på fremtiden. For eksempel blir det ofte tatt for gitt at befolkningsvekst og migrasjon med nødvendighet fører til et høyere konfliktnivå, til tross for forskningen som tyder på det motsatte. Asimov er ikke bedre enn undertegnede eller andre fremtidstenkere på dette området. Derfor går han f.eks. ut fra at

all the high-school students will be taught the fundamentals of computer technology will become proficient in binary arithmetic and will be trained to perfection in the use of the computer languages that will have developed out of those like the contemporary “Fortran” (from “formula translation”)

Et mer alvorlig eksempel følger rett etter:

Even so, mankind will suffer badly from the disease of boredom, a disease spreading more widely each year and growing in intensity. This will have serious mental, emotional and sociological consequences, and I dare say that psychiatry will be far and away the most important medical specialty in 2014. The lucky few who can be involved in creative work of any sort will be the true elite of mankind, for they alone will do more than serve a machine.

Her antar Asimov for det første at økt automatisering naturnødvendig leder til kjedsomhet, og for det andre at det ikke vil komme en motreaksjon mot den økte kjedsomheten. Han tegner et bilde av en verden der folk bare passivt godtar at slik er det, mens erfaringen gang på gang viser at vi reagerer og tilpasser oss slike situasjoner. Kjedsomheten bekjemper vi f.eks. med et batteri av elektroniske dingser som Asimov var helt ute av stand til å se for seg.

Manglende konsekvenstenkning 
Noen av de mest interessante uttalelsene i Asimov-artikkelen er av det litt mer generelle slaget, som “gadgetry will continue to relieve mankind of tedious jobs”. De er på sett og vis søylene i fremtidsvisjonen, som man så kan bygge mer spesifikke tanker på. Noen ganger klarer forfatteren å følge dette prinsippet, andre ganger svikter det. Som når han skriver “the world of 50 years hence will have shrunk further”.

Som nevnt over var dette ingen selvsagt tanke i 1964, men det er en tanke med store, store konsekvenser. Her foregriper Asimov i praksis vår globaliserte, “flate” verden, der en kombinasjon av teknologiske og sosiale endringer har skapt en situasjon hvor mennesker, penger og ideer er i friere flyt enn noensinne.

Isaac Asimov var selv en av talløse innvandrere til USA i forrige århundre og bodde det meste av sitt liv i New York, selveste smeltedigelen i innvandrernasjonen. Det ga ham et utmerket utgangspunkt for forutse noen åpenbare konsekvenser av en krympet verden (åpenbare fordi de allerede preget hans virkelighet), fra sterkt endrede matvaner og nye kulturimpulser til at innvandringsdebatten blir mer dominerende i samfunnet.

At Asimov i liten grad gjør det i denne artikkelen (og forsåvidt heller ikke gjør det i sine romaner i utstrakt grad) er ikke hans feil alene. Det er en svakhet vi alle har, og som gjør arbeidet med fremtidstenkning betydelig mindre fruktbart enn det kunne være. Jeg snakker av erfaring.

Share/Bookmark

Thomas Edison spår om 2011 i 1911

Selv om fremtidstenkning generelt ikke handler om å lage spådommer, faller vi alle for fristelsen av og til. Og når spådommene kommer fra Thomas Alva Edison blir de mer interessante enn ellers, ganske enkelt fordi Edison som sin tids ledende oppfinner og teknologiutvikler hadde en mer solid bakgrunn for egne meninger enn omtrent alle andre i samtiden. I 1911 var Edison travelt opptatt med å fortelle om hvordan han så for seg verden om 100 år, som i dette intervjuet. National Geographic har samlet flere av spådommene hans, og resultatet er lista under:

Papirbøker vil bli erstattet av nikkelbøker. Edison mente at den beste erstatningen for papir ville være tynnvalset nikkel: “a book two inches thick will contain forty thousand pages, the equivalent of a hundred volumes; six inches in aggregate thickness, it would suffice for all the contents of the Encyclopedia Britannica. And each volume would weigh less than a pound.” Den minst treffsikre av spådommene, dette. Katoderørskjermen var oppfunnet i 1911, men Edison så åpenbart ikke noe potensiale for å bruke den eller fremtidige skjermer til å vise tekst.

Jern vil erstatte tre i møblement.The house of the next century will be furnished from basement to attic with steel, at a sixth of the present cost — of steel so light that it will be as easy to move a sideboard as it is today to lift a drawing room chair.” Ikke helt heldig, denne heller. En gjennomgang av IKEA-katalogen viser at tre i forskjellige varianter fremdeles er umåtelig populært.

Armert betong blir det vanligste byggematerialet. Edison mente at følgende ville være et faktum før 1941: “all construction will be of reenforced concrete, from the finest mansions to the tallest skyscrapers.” Selv om betonghus er blitt en selvsagt del av bybildet, lever hus av tre og murstein i beste velgående. Og moderne skyskrapere er i stor grad glass- og metallkonstruksjoner.

“The Wizard of Menlo Park”
fortjener tilnavnet sitt av flere årsaker

Gull blir like billig som jern. “The day is near when bars of [gold] will be as common and as cheap as bars of iron or blocks of steel. We are already on the verge of discovering the secret of transmuting metals, which are all substantially the same in matter, though combined in different proportions. In the magical days to come there is no reason why our great liners should not be of solid gold from stem to stern; why we should not ride in golden taxicabs, or substituted gold for steel in our drawing room suites.” Det mest forbløffende med gull-uttalelsen er at Edison så for seg at det myke metallet skulle brukes i biler og skip. Ellers fikk han rett i at kjernefysisk transmutasjon av metaller gjør det mulig å lage gull, slik alkymistene drømte om. Problemet er at det er mye dyrere å lage det på denne måten, enn å grave det opp av bakken. Så se lenge etter gulltaxiene, med andre ord.

Raske og store fly vil være en vanlig langtransportform.[The traveler of the future]will fly through the air, swifter than any swallow, at a speed of two hundred miles an hour, in colossal machines, which will enable him to breakfast in London, transact business in Paris and eat his luncheon in Cheapside.” Med unntak av hastigheten, som er en faktor tre for lav, er dette godt sett i en tid da få trodde at aeroplanet ville bli noe mer enn en kuriositet for de rikeste.

Elektriske tog vil erstatte damplokomotivet. Som i tilfellet fly over var dette ikke en selvskreven forutsigelse i 1911, og damplokomotivet holdt stillingen i mange, mange tiår etterpå (i Kina ble de siste faset ut i 2005). Edison ser også for seg at de vil bli drevet med elektrisitet fra vannkraftverk, en idé norske togreisende kan nikke gjenkjennende til.

Maskiner overtar kroppsarbeid: [machinery] will make the parts of things and put them together, instead of merely making the parts of things for human hands to put together. En god beskrivelse av dagens industriroboter, dette.

Telefoner blir mye smartere: [telephones will] shout out proper names, or whisper the quotations from the drug market. Det finnes sikkert en smartfon-app som gjør akkurat dette. Om ikke det gjør det, er du hermed utfordret til å innfri Edisons spådom!

Teknologi vil utrydde fattigdommen. “There will be no poverty in the world a hundred years from now. Poverty was for a world that used only its hands. Now that men have begun to use their brains, poverty is decreasing.” Det er ingen tvil om at den globale fattigdommen er sterkt redusert de siste tiårene (jfr denne rapporten fra Brookings Institution), og at reduksjonen også skyldes at “men have begun to use their brains”. Men vi er minst én milliard jordboere unna Edisons mål, og man kan spørre seg om vi noensinne kommer til å leve i en fattigdomsfri verden.

Våpenteknologi vil gi oss verdensfred.[T]he piling up of armaments [will] bring universal revolution or universal peace before there can be more than one great war.” Nå vet vi at dette ble sagt tre år før krigen som nettopp fikk tilnavnet “The Great” i USA. Men i et lengre perspektiv har vi i det minste ett konkret eksempel på at opphoping av våpenteknologi kan hindre krig, navnlig den tredje verdenskrigen mellom USA og Sovjet som aldri kom – blant annet fordi begge land hadde enorme lagre av atomvåpen.

Landbruket vil bli transformert av teknologi. “[I]n place of the present farmer will come a shrewd businessman who will be at once a soil-chemist, a botanist, and an economist.” Det var en dristig påstand i en tid da bønder utgjorde over 35% av arbeidsstokken i USA, og rundt 40% av befolkningen bodde på nesten 6 millioner gårder. Og av alle Edisons spådommer, er det den som på mange måter treffer best.

Så hva kan vi lære av denne lille øvelsen? Først og fremst at et pinnsvin (i betydningen spesialist) av og til kan treffe vel så bra som en rev (i betydningen generalist).


Hvordan vil Homo Sapiens utvikle seg videre?

National Geographic har en interessant artikkel som forsøker å besvare et spørsmål jeg ofte får: hvordan vil det gå med menneskets utvikling i fremtiden? Arten Homo Sapiens er det foreløpige sluttproduktet av fire milliarder år med evolusjon på Jorda. At livet fortsetter å utvikle seg idag, er hinsides enhver tvil. Om vi får de dramatiske klimaendringene mange modeller tyder på, er det grunn til å tro at mange arter vil utvikle seg raskere enn tidligere for å tilpasse seg de nye forholdene. Men ikke alle arter. Og ikke nødvendigvis vår art.

21822042_c7c6966c3d

Endel science-fiction-visjoner ser for seg at menneskene blir
hårløse i fremtiden, som denne katten (kilde: Flickr)

Menneskets naturlige utvikling har stanset opp. Dette er det første svaret på spørsmålet i tittelen. Hvis menneskets evolusjon for tiden omtrent står stille, har det to hovedforklaringer. Da Darwin utga Artenes opprinnelse i 1859, døde omlag halvparten av hans landsmenn før de rakk å få barn. Idag overlever mer enn 99% til 21 års alder. Når omtrent alle som vil ha barn i den rike verden kan få det, reduseres sjansene for at mutasjoner som øker sjansen for forplanting, skal bli vanlige.

Vår globaliserte verden, med en stadig friere flyt av mennesker, bidrar også til dempe utviklingstakten ved at “øyeffekten” motvirkes. Geografisk isolasjon kan være en viktig drivkraft i evolusjonen, noe Darwin selv oppdaget da han kom til Galapagos-øyene og studerte det unike biologiske mangfoldet der. Etnisk isolasjon kan gi liknende resultater, et eksempel på dette er Tay-Sachs’ sykdom som i stor grad rammer askenasiske_jøder med opphav i Øst-Europa. En mer multietnisk verden vil redusere sjansen for at positive og negative mutasjoner befester seg i en befolkning.

Menneskets naturlige utvikling fortsetter. National Geographic peker til en studie som tyder på at kvinner i fremtiden kan bli kortere og kraftigere, fordi kvinner med slike genetiske egenskaper idag føder flere barn enn gjennomsnittet. Det kan også pekes på at seksuell seleksjon fortsetter å være en svært viktig drivkraft i evolusjonen. Geoffrey Miller ved universitetet i New Mexico mener f.eks. at intelligens gir så store fordeler i et stadig mer komplisert samfunn at det burde gi utslag på fødelsstatistikkene med tiden.

Ut fra samme argumentasjon er det mulig å konkludere med at en spådom fra eldre science-fiction-skildringer – at fremtidens mennesker ville ha store, skallete hoder – ikke vil slå til. En rask titt på amerikanske presidenter siden 1976 (eller Norges statsministere siden 1989) tyder på at tildels mye hår gir høy status i vår tid, for å si det slik. Et annet spørsmål er hva globalisering og folkevanderinger gjør med dagens vide spekter av hudfarger på sikt. Om ikke alle medlemmer av Homo Sapiens til slutt får samme hudfarge, er det god grunn til å tro andelen lysebrune mennesker vil vokse sterkt i århundrene fremover.

Utviklingen skyter fart takket være genteknologi. Allerede idag “sorterer” foreldre barn på bakgrunn av genetiske egenskaper som kjønn og arvelige sykdommer. Genteknologien vil etterhvert gjøre det mulig å sortere på langt flere egenskaper, og kan også gjøre det mulig å endre på det begfruktede eggets egenskaper før det blir implantert. Genmodifisering av mennesker vil først handle om helse (å finne og endre gener som disponerer for f.eks. kreft), men etterhvert kan radikal bruk av genteknologi føre til at det oppstår så store forskjeller mellom ulike samfunnslag at de ikke lenger kan få barn med hverandre.

Menneskets utvikling skyter fart i rommet. Om vi klarer å utvikle romskip som gjør det mulig å kolonisere andre planeter, er det sannsynlig at vi vil se øyeffekten i stor skala. Avstandene mellom planetene i Solsystemet, for ikke å si stjernene i galaksen, vil alltid være så stor at interplanetarisk og interstellar transport vil være begrenset. Miljøet på de ulike planetene kan dessuten være forskjellig, og dermed ligger forholdene til rette for mange ulike varianter av Homo Sapiens. Men fort behøver det ikke å gå – selv om indianene og europeerne som møtte hverandre i 1492 hadde vært adskilt i minst 14 000 år, hørte de fremdeles til samme art.

Nevroteknologi og robotikk gir oss Robo Sapiens. Vi har allerede satt evolusjonen delvis ut av spill med teknologien vår, men den kan også bidra til å drive menneskets utvikling videre. Biologiske kroppsdeler kan erstattes med teknologiske, slik at mennesker etterhvert utvikler seg til kyborger. Nevroteknologi kan gi oss så gode grensesnitt mellom nervesystem og datamaskiner at vi kan “utvide” hjernene våre elektronisk, og kanskje på sikt laste innholdet i hjernen over i maskiner. Denne tankeretningen kalles ofte for transhumanisme, og har som endelig mål å avskaffe sykdom, lidelse og til og med døden.

Panasonic presenterer menneskelig eksoskjelett

_telegraph_multimedia_archive_01514_dual-arm-power-amp_1514460cDet Panasonic-eide selskapet Activelink Co. lanserte nylig det robotbaserte eksoskjelettet, kalt Dual Arm Power Amplification Robot. Slike eksoskjeletter tar sikte på å kopiere det ytre skjelettet man finner i insektverdenen, og fungerer ved å sitte som en støttende og styrkende ramme rundt armer og bein.Med hydraulikk og robotikk kan et menneske i teorien få like stor løftekraft som f.eks. en gaffeltruck, men med langt større fleksibilitet.

Det er ingen tilfeldighet at eksoskjelettet utvikles i Japan, der man lenge har forsket på bruk av roboter som erstatning for menneskelig arbeidskraft i et land med raskt fallende befolkning. Teamet bak eksoskjelettet beskriver nytteverdien slik:

A team of six engineers, under Go Shirogauchi, has been working on the project since 2003 and aims to have the device, which is made of an aluminium alloy, ready to go into practical use by 2015. “The prime use for the arm will be in disaster zones, where wheeled vehicles are unable to operate but heavy weights need to be moved,” Shirogauchi said. When completed, the arm will serve as a common platform that will have a wide range of interchangeable parts that can easily be installed. Other potential applications include in warehouses and on construction sites.

Nok ord i denne omgang – eksoskjelettet må ses i virksomhet for å forstås:

(Via BoingBoing)

Også modellroboter rammes av slankehysteriet

Se video av roboten

International Herald Tribune skriver om roboten HRP-4C, som er nok et eksempel på den stadig bredere satsingen på humaniforme (menneskelignende) roboter i Japan. Den 158 centimeter høye HRP-4C er tenkt å brukes som modell under moteshow, men tross et kutt i vekten fra 58 til 43 kilo er den ennå ikke ikke godkjent for bruk blant mennesker.

Det mest interessante med denne roboten er at en basismodell (uten ansikt) skal selges for rundt $ 200 000. Modellen kan programmeres av brukerne, som kan utveksle morsomme og nyttige funksjoner med hverandre, på samme vis som brukerne av den programmerbare lekeroboten Robosapien gjør idag.

Et skritt videre for robothunden "Big Dog"

Denne reportasjen skildrer om neste trinn i utviklingen av robothunden “Big Dog” (tidligere omtalt i denne bloggen), som er ment å fungere som et kløvdyr for tropper til fots. Roboten har avanserte sensorer og hydrauliske bein som gjør at den kan bevege seg i ulendt terreng med samme letthet som en stor hund eller hest.

Siden “Big Dog” sist ble omtalt, har man gjennomført forsøk sammen med virkelige tropper. Behovet for bærehjelp ser definitivt ut til å være tilstede: ifølge reportasjen har vekten en typisk amerikansk soldat må bære økt fra 45 kilo til 65 kilo på få år. Ellers er det verdt å merke seg mannen med fjernkontroll i bakgrunnen: “Big Dog” er ikke mer avansert enn at et menneske fremdeles må styre den…

(Via Gizmodo)

Bygg et dronefly for $500

Forleden uke foreleste jeg på det årlige Luftmaktseminaret i Trondheim, og mitt tema var fremtidens romfart. Et av poengene mine var det faktum at rombaserte tjenester kan gi oss helt nye militære utfordringer. For eksempel: via Google Maps/Google Earth kan kan hvem som helst få tilgang til satellittdata, og det finnes lett tilgjengelig kommersiell og gratis programvare som kan bearbeide slike data.

2376388801_5f6150ecb9_b

Via Google-systemene kan man også få presise posisjoner som kan eksporteres til GPS-mottakere. Dette utnyttes nå av et voksende miljø av modellflyentusiaster. På nettsteder som DIY Drones kan man se hvordan teknologikompetente amatører kombinerer billig og lett tilgjengelig teknologi som mobiltelefoner med GPS og fjernstyrte modellfly, og bygger det om til noe som i praksis er selvstyrte dronefly.

For den som ikke vil fikle med å koble en mobiltelefon til et fly, selges kretskortet Ardupilot for 25 dollar på nettet. Det innebærer at en fungerende autonom drone kan bygges for under 500 dollar. Konsekvensene av hva som kan skje hvis (eller mer sannsynlig når) terror- og opprørsgrupper tar i bruk denne teknologien, gir seg selv.

Dette siste poenget bør ses i en videre sammenheng. I kjølvannet av IT-revolusjonen på 1990-tallet ble det fokusert mye på myndighetenes og bedrifters mulighet til å bruke teknologi mot enkeltindivider, med Datatilsynet som den mest synlige aktøren på området. Men den samme utviklingen gir også enkeltpersoner tilgang til verktøy som avansert kryptering, trafikkanalyseverktøy, satelittovervåking og bildebehandling.

Økt datakraft nødvendig for kunstig intelligens

Diagrammet over ble laget av dataforskeren Hans Moravec rundt 2000, og viser hvor mye data-regnekapasitet (regnet i MIPS, eller millioner instruksjoner per sekund) man får for 1000 dollar. Ikke overraskende viser kurven en voldsom økning over tid: i 2000 ville samme sum gi deg en million ganger mer regnekraft enn i 1970. Dette er imidlertid ikke Moravecs hovedpoeng. Til høyre i diagrammet har han nemlig plottet inn anslag for den tilsvarende regnekapasiteten hos ulike levende organismer.

Den viser at en god, gammel Commodore 64 hadde regnekraft som en meitemark, mens de heftigste hjemmemaskinene rundt årtusenskiftet landet et sted mellom fisk og små øgler. Moravecs hovedhensikt er å demonstrere et hovedpoeng fra bøker som f.eks. Mind Children: selve det fysiske utgangspunktet for intelligens, det vil si en innretning som kan håndtere og prosessere store mengder data, er på rask marsj fram mot datakapasiteten til menneskehjernen.

Ifølge diagrammet vil hjemmedatamaskiner passere dette punktet mellom 2020 og 2030. Det vil ifølge Moravec vil føre til at vi får intelligente hjemmeroboter rundt 2040. Moravecs argumentasjon er omstridt, som rimelig kan være. Regnekraft er åpenbart ikke det samme som intelligens, for eksempel. Selv den tåpeligste lille øgle oppviser betydelig mer intelligent oppførsel enn datamaskinen jeg skriver dette på. Intelligens er et fenomen vi ennå ikke forstår, og derfor er det vanskelig å se for seg at vi vil klare å skape Robo sapiens i løpet av noen tiår.

På den annen side har utviklingen på robotfeltet virkelig skutt fart siden dette diagrammet ble laget. Den amerikanske hæren har 12 000 roboter i aktiv bakketjeneste, og 5000 robotdroner patruljerende i luften. Stadig fler av disse er i ferd med å bli autonome, noe som innebærer at de velger den beste kursen, er i stand til å unnvike farer og gjenkjenne potensielle mål, og når målet er funnet kan ta en beslutning på selvstendig grunnlag om nødvendig. I det perspektivet er Moravecs forutsigelse om at roboter passererer musekapasitet innen 2020 mer treffsikker enn vi liker å tenke på.

Ubemannede fly overtar, langsomt men sikkert

I 2009 kommer det amerikanske luftforsvaret for første gang til å kjøpe inn flere ubemannede fly enn bemannede, meler NetworkWorld.com. Per idag er 85 % av USAFs ubemannede flystyrke utstasjonert i det sørvestlige Asia (les: Irak, Afghanistan og grenseområdene i Pakistan), og til enhver tid er 27 slike fly på patrulje i dette luftrommet. Planen er å fordoble antall fly innen 2012.

File:MQ-9 Reaper in flight (2007).jpg

Det ubemannede flyet MQ-9 Reaper (kilde: Wikipedia)

Og USAF er ikke alene: alt fra tollmyndigheter og Department of Homeland Security til NASA tar nå i bruk ubemannede fly i stadig større grad. Det er lett å forstå hvorfor: ubemannede fly (forkortet UAV for Unmanned Aerial Vehicles) er gjennomgående billigere i innkjøp og drift, kan holde seg i luften uten etterfylling av drivstoff mye lengre enn bemannede fly (modellen over flyr 14 timer i strekk, andre modeller klarer over et døgn), og utsetter ingen piloter for fare.

Små behøver de imidlertid ikke å være. MQ-9 Reaper har et vingespenn på 20 meter og en maksvekt ved takeoff på nesten 5 tonn. Hvilket må få oss til å spekulere på hvor langt denne prosessen kan gå. Northrop Grumman  X-47B er et ubemmanet reknognoseringsfly på størrelse med et konvensjonelt fly, det samme er Boeings jagerprototyp X-45. Begge er istand til å fly uten menneskelig kontroll, og vil kunne utsettes for belastninger langt hinsides det mennesker er istand til å tåle.

Det er ikke vanskelig å se for seg små og lette supersoniske utgaver av disse robotflyene, som kan skytes opp fra lastebiler eller mini-hangarskip til en brøkdel av prisen det koster å vedlikeholde dagens infrastruktur med flybaser osv. I det perspektivet er det grunn til å spørre seg om ikke regjeringen hadde gjort et annet valg enn F-35 om året var 2018 og ikke 2008.

5,5 millioner personlige tjenesteroboter i 2008

Salget av roboter som hjelper oss med å utføre viktige oppgaver har tatt av, ifølge Popular Science:

In an essay in the journal Science, robotics expert Noel Sharkey notes that an estimated 5.5 million professional and personal service robots (a category that doesn’t include industrial robots) were sold in 2008, and says sales are likely to reach 11.5 million by 2011.

I tillegg til de populære støvsugerrobotene, som nå også selges av store elektrokjeder i Norge, kan man kjøpe roboter som passer på barn, tar seg av gamle og yter støtte under kamp.

Kan robotarmer bli like gode som biologiske armer?

Og kommer vi en dag til å se at robotdeler blir så gode at også funksjonsfriske vil ønske å kjøpe seg en “oppgradering?” Det er spørsmålene som stilles i den tankevekkende filmen over.

Eksoskjelett som hjelpemiddel for uføre

Et israelsk høyteknologfirma har utviklet et hjelpemiddel som fungerer etter noenlunde samme prinsipp som insektenes eksoskjelett eller ytre skjelett. Den 41 år gamle israeleren Radi Kaiof har ikke vært istand til å gå ved egen hjelp etter at han ble skadet under tjeneste i hæren, men kan nå bevege seg uten rullestol takket være to brede, mekaniske skinner som er festet til beina.

Produktet markedsføres under navnet ReWalk, og inneholder motorer, batterier, sensorer og en datamaskin som analyserer brukerens bevegelsesmønster. Ved hjelp av komplekse matematiske formler beregner datamaskinen hvordan skinnene skal bevege seg. Brukeren velger ulike bruksmodi ved hjelp av en fjernkontroll på armen – om han skal gå i trapper, sette seg eller gå framover. Planen er å starte salget av ReWalk i 2010, til en pris på rundt 100 000 kroner.

Kilder:
– Wikipedia: Eksoskjelett
– Argo Medical Technologies: ReWalk
– Daily Mail: Paralysed man walks again thanks to Robocop-style exoskeleton

Robotene rykker inn i USAs flyvåpen

Strategy Page melder at US Air Force (USAF) for første gang konverterer en hel jagerskvadron fra bemannede fly til ubemannede robotfly. Den gamle arbeidshesten F-16 skal byttes ut med MQ-9 Reaper. I motsetning til det mindre ubemannede flyet Predator, som kan avfyre raketter men først og fremst brukes til reknognosering, er Reaper å regne som et fullverdig kampfly. Med et vingespenn på 22 meter kan Reaper frakte en nyttelast på opp mot halvannet tonn og holde seg i luften i 14 timer.

Kostnadsnivået er et viktig argument for å sette inn robotfly. En F-16 koster tre ganger så mye i innkjøp som en Reaper, og er langt dyrere i drift. Sistnevnte bruker langt mindre bensin, kan holde seg mye lengre oppe i luften av gangen, og utsetter ikke USAFs personnell for noen som helst fare. Store deler av kontrollsystemet kan plasseres i USA, hvor operatører kan fjernstyre flyet. Reaper er hovedsaklig beregnet på angrep mot bakkemål, men det arbeides nå med en rekke robotfly som kan fylle andre roller i framtiden.

Kilder:
– Strategy Page: The Rise Of The Droids
– Defenslink: Unmanned Aerial Vehicles
– Wikipedia: MQ-9 Reaper
– Konseptdesign for framtidig robotfly: Unmanned Combat Air Vehicle (UCAV)

Telenærvær i hjemmet snart en realitet?

Telenærvær (eng. telepresence,) er ideen om at man kan ha en tilstedeværelse som observatør eller utøver på et annet sted enn der man fysisk sett befinner seg. Teknologien kan brukes til en radikal oppgradering av konseptet om telekonferanser, NASA har forsket på telenærvær i rommet og varianter av det brukes til å fjernstyre roboter som brukes i farlige situasjoner, som f.eks. til å detonere bomber i Afghanistan og Irak.

En av leverandørene av roboter til de to sistnevnte krigene er iRobot Corporation, som med modellen ConnectR satser for fullt på telenærvær i hjemmet. Roboten, som i design minner om støvsugerroboten Roomba, er utstyrt med kamera, mikrofon og høyttaler, og kan fjernstyres via nettet. Slik kan man gå på “virtuelt besøk” i hjemmet, og interagere med familiemedlemmer og kjæledyr.

Telenærvær har, i likhet med det relaterte feltet virtuell virkelighet, slitt med å vinne aksept i markedet. Det er derfor godt mulig at ConnectR forblir et nisjeprodukt som forsvinner etter en tid. Men dersom det skulle få noe i nærheten av samme gjennomslag som Roomba-serien, kan vi få en utvikling der telenærvær brukes i langt flere situasjoner enn idag. Et eksempel: CO2-frie telereiser til eksotiske reisemål, der turisten sitter hjemme i sin egen stue og styrer en robot.

Konflikter mellom kjæledyr og hjemmeroboter

Dette er faktisk blitt noe man må ta hensyn til, kan Wall Street Journal berette. Roomba-serien av støvsuger- og vaskeroboter og lekerobotene fra Wowee er blitt solgt i så mange millioner eksemplarer verden rundt at tusenvis av hunder og katter har måttet forholde seg til slike teknologiske inntrengere. For sikkerhets skyld inntrengere de ikke har noen naturlige forutsetninger for å forstå, og resultatet kan bli som i denne YouTube-videoen.

Dette problemet har jeg erfaring med. Som eier av en Roomba-støvsugerrobot og samboende med to katter, har jeg kunnet observere kjæledyrenes respons på roboten på nært hold. Deres første møte med Roombaen er dokumentert her – som bildet over viser var det en viss nervøsitet å spore, men etterhvert har det gått seg fint til. Nå virker det som om Roombaen blir sett på som et rart dyr. Ikke farlig nok til å måtte unngås, men for stort til å angripes. Observasjon og lusking på trygg avstand er stikkord, og Roombaen foretrekkes klart framfor den vanlige, bråkete støvsugeren.