Arkiv for Nanoteknologi

Our Future World: det australske forskningsrådet ser på fremtiden

Det australske motstykket til vårt forskningsråd, CSIRO, publiserte nylig en 26 siders rapport om fremtidstrender. Our Future World er basert på innspill fra over 40 forskere og forretningfolk, som så ble drøftet på en workshop i fjor og samlet i en PDF-fil på 26 sider. Selv om ordet “scenario” brukes i beskrivelsen, er dette i hovedsak en oppsummering av fem “megatrender” og åtte “megasjokk”. 

De fem trendene er fremstilt i figuren over. Selv om dokumentet er tilpasset australske forhold, er trendene i høyeste grad relevante for Norge:

  1. Mer ut av mindre: tilgangen til en rekke ressurser vil minke, samtidig som verdens befolkning – og den andelen av den som kan kalles middelklasse – fortsetter å vokse. Det vil tvinge fram teknologisk, økonomisk og sosial innovasjon. Vinnerne kan bli dem som idag er sterke på “frugal innovation” (ikke nødvendigvis landene i det rike nord).
  2. Det personlige preget: Tjenestesektorens vekst i det rike nord blir fulgt av en ny innovasjonsbølge, der hovedtrykket vil ligge på tilpassede løsninger. Alt fra medietilbud til medisinsk behandling vil i fremtiden bli “skreddersydd”.
  3. Demografigapet: Befolkningen i det rike nord blir stadig eldre, og sliter med velstandsrelaterte sykdommer. Samtidig vil en rekke land i det fattige sør fortsatt ha svært høye fødselstall, og streve med mangelsykdommer og overbefolkning.
  4. Folk i farta: Urbaniseringen vil fortsette med uforminsket styrke. Men fremtidens byboere vil ikke bli værende på ett sted – isteden vil de stadig oftere flytte på seg i forbindelse med jobb, studier og endringer i livssituasjonen.
  5. iVerden: Etterhvert vil ikke bare alle data, men alle ting vi omgir oss med bli knyttet til nettet. Trenden i retning av mer regnekraft og lagringsplass vil fortsette i lang tid fremover.

Disse trendene er svært sterke, og det er gode grunner til å tro at de vil virke i mange tiår fremover. Men man må likevel ta høyde for viktige hendelser som kan motvirke trendene, her kalt “megasjokk”. CSIRO-gruppen har identifisert åtte:

  1. Kollaps i finanssektoren: Australia er like sårbar for økonomisk kollaps som andre vestlige økonomier, med en sterkt gjeldstynget befolkning.
  2. Kinesisk stagnasjon: Kina er nå Australias viktigste handelspartner, og selv små endringer i den kinesiske økonomien får stor virkning.
  3. Ekstreme olje- og gasspriser: Som nettoimportør av fossile brennstoffer er Australia like sårbar som andre industri- og jordbruksland.
  4. Ekstremvær: Langvarig tørke, flom og sykloner kan få stor virkning på et land der de fleste bor konsentrert i sårbare kystområder.
  5. Global pandemi: Selv en begrenset pandemi kan ramme den australske økonomien, ikke minst turistsektoren, svært hardt.
  6. Biologisk mangfold: Australias unike flora og fauna er svært sårbar for introduserte arter, og landet må derfor anstrenge seg mer enn de fleste.
  7. Terrorisme: Selv om terroren ikke rammer Australia direkte, er det flyavhengige landet utsatt. 2001-angrepene i USA førte til et inntektstap i Australia på 5 % av BNP i 2003.
  8. Nanoteknologi: Den raske utviklingen i nanoteknologisektoren kan føre til at det utvikles materialer vi ikke får god nok kontroll med.

Denne listen vil nok ikke oppleves som like relevant i et norsk perspektiv. Takket være olje- og gassøkonomien vår, er vi mindre sårbare for de to første punktene. Punkt 3 vil faktisk gavne oss, takket være vår heldige geografiske plassering er punkt 4 heller ikke vår største bekymring. De fire siste punktene er derimot verdt å merke seg for norske fremtidstenkere.

Share/Bookmark

Nanoteknologi-sangen

I “The Nano Song” gjennomgås grunnprinsippene for nanoteknologi på tre minutter, men munter sang og dukketeater. Sangen deltar i en konkurranse om å lage den mest kreative presentasjonen av nanoteknologi, flere bidrag finnes her. :-)

Techonology Review har forøvrig en oppsummering av noen produkter som tar i bruk et av de viktigste resultatene av nanoforskningen så langt: de supersterke, supertynne karbonnanorørene.

(Via Boing Boing)

Forskere skaper svømmende mikroboter med nanoteknologi

Kanadiske forskere har skapt en svømmende mikrobot ved å kombinere mikroskopiske “perler” med levende bakterier, melder Technology Review. Forskerne ved École Polytechnique de Montréal tok utgangspunkt i et bakterieslag som fra naturens side er utstyrt med magnetiske partikler, og som brukes av bakteriene som et kompass som hjelper dem til å styre mot dypere vann. Ved hjelp av magnetresonansteknologi (MRI) har forskerne klart å styre bakteriene til å svømme i en ønsket retning.

Bakteriene har kraftige, korketrekkerformede svømmehaler, og er så små at de kan passere gjennom menneskekroppens tynneste blodårer. Det gjør det mulig å styre bakteriene til hvilket som helst mål dypt inne i menneskekroppen, som en kreftsvulst. I tillegg har forskergruppen greid å behandle nanopartikler som måler 150 milliarddels meter i tverrsnitt, med antistoffer som gjør at de fester seg til bakteriene. Med noen endringer kan partiklene fylles med medisiner, som så fraktes til målet ved hjelp av bakterie-mikrobotene.

For at konseptet skal fungere må det også utvikles en mikroskopisk “ubåt” som kan frakte bakteriene gjennom de store blodårene i kroppen, hvor blodet strømmer for raskt til at bakteriene kan svømme motstrøms. Forskergruppen mener den har utviklet en metode som gjør det mulig å styre en mikro-ubåt frem til en svulst, hvor den slipper ut bakteriene før den går i oppløsning. En annen utfordring er kroppens immunforsvar, som vil angripe de fremmede bakteriene. Her mener man mikrobotene vil nå målet så raskt at kroppen ikke rekker å utslette dem.