Arkiv for Vann

Har vi egentlig en vannkrise i verden?

Spørsmålet er mer provoserende enn man skulle tro, da ferskvann i tiår har vært regnet som en av ressursene det vil bli økende mangel på i fremtiden, med “vannkonflikter” som uunngåelig resultat. Men ifølge den internasjonalt anerkjente vannforskeren Asit Biswas, som intervjues av gruppebloggen BoingBoing har vi egentlig ikke vannmangel i verden.

Vannmangel er ifølge ham først og fremst et spørsmål om dårlig infrastruktur og ledelse. Utgangspunktet hans er at alle idag faktisk får nok drikkevann (mennesker dør svært fort uten), problemet er kvalitet og pris, noe som igjen kan tilskrives et enormt sløseri med ressursene. I storbyer i den tredje verden er det vanlig at 50-60 % av vannet forsvinner på vei fra reservoarene til forbrukerne. Årsakene er ymse, men de to viktigste er lekkasjer og vannsnyltere.

151636939_2b662c32b4

Jordbruket er en storforbruker av ferskvann (Kilde: Flickr)

Dårlig infrastruktur og sløseri er også et stort problem i jordbruket, som er den største forbrukeren av ferskvann. I India anslo landbruksministeren ifjor at rundt halvparten av frukten og grønnsakene som ble produsert, aldri nådde forbrukeren på grunn av ineffektiv transport og manglende kjøleanlegg. Asit Biswas’ poeng er at det ligger et enormt potensiale i effektivisering og resirkulering.

Eksempelet han bruker er Kambodsjas hovedstad Phnom Penh, som i 1993 hadde et korrupt og ineffektivt vannverk med en svinnprosent på over 70. Etter at man ryddet opp i ledelsen, ble forholdene dramatisk forbedret. Idag er kostnadene til forbruker ifølge Biswas redusert med 80% og svinnprosenten nede i 6 % – en firedel av det man finner i byer som London, for eksempel. Biswas oppsummerer det hele slik:

Stop wastage and get food and water to the people. You increase the amount that’s actually available by half without extra water, and without extra land.

I et fremtidsperspektiv er dette interessante tanker. Det innebærer at det faktisk ikke er en umulig oppgave å skaffe ferskvann og mat nok til de 9 milliardene som vil leve på kloden rundt 2050. Det er mulig å skaffe fattige mennesker tilgang til rent vann uten teknologiske gjennombrudd eller enorme pengeoverføringer fra rike land.

Share/Bookmark

SODIS: like livreddende som det er enkelt

Mangel på rent drikkevann er et av de største helseproblemene vi står overfor i vår tid, og fører blant annet til at 1,8 millioner barn dør hver år. Fordi en tredel av befolkningen i fattige land ikke har tilgang til trygt drikkevann, trengs det billige og desentraliserte metoder. Stort billigere og mer desentralisert enn SODIS kan et tiltak neppe bli. SODIS er en forkortelse for SOLar water DISinfection, det vil si desinfisering av drikkevann med sollys.

File:Indonesia-sodis-gross.jpg

SODIS-prosjekt i Indonesia (kilde: sodis.ch)

AfriGadget oppsummerer metoden slik: man trenger en brusflaske i klar PET-plast, vann som har stått lenge nok til bunnfall er utfelt og et sted der flaskene kan stå i sollys i seks timer kontinuerlig. Det er UV-strålingen i sollyset og den økte temperaturen som tilsammen dreper farlige mikroorganismer (liste over bakterier finnes her). Ved å legge flaskene på et varmt tak eller øke oksygenmengden i vannet ved å riste det i flasken først, blir prosessen mer effektiv.

File:Hippo-vs-head.jpg

Hippo Roller versus konvensjonell vannbæring (kilde: Wikipedia)

Ved å bruke SODIS spares store mengder ved og annet brennstoff som ville gått med til koking, og dermed beskytter man også det lokale miljøet. Om ikke SODIS er en universallløsning, er det et godt eksempel på at teknolologi ikke behøver å være veldig avansert for å bety mye for folk flest. Det er fremdeles rom for oppfinnelser som ikke er stort mer komplekse enn blyanten og gaffelen, for å si det slik. Et annet eksempel er den tidligere omtalte “hippo roller”, en vanntønne man ruller ved hjelp av et håndtak, og som dermed sparer kvinner i fattige land for mye tung vannbæring.

Kina må kutte vannforbruket med 60 % innen 2020

Kina har vært rammet av tørke i lengre tid, og må ifølge New Scientist nå sette inn en rekke tiltak for å redusere forbruket av vann:

Water resources minister Chen Lei said it would cut the amount of water needed to produce each dollar of GDP by 60% by 2020. With the economy on course to grow by 60% by then, that effectively means it wants to consume no more water then than today.

Verst er problemene nord i landet, der det mye av matproduksjonen foregår. Det burde være mulig å redusere forbruket av vann ganske betydelig, da kinesisk jordbruk er kjent for å være lite effektivt.

Befolkningsveksten – tabubelagt ressurstyv

Robert Criss, professor i geovitenskaper ved Washington University i St. Louis im USA, mener at befolkningsveksten som kilde til miljøproblemer er et tabubelagt emne, blant annet i den pågående presidentvalgkampen. TIl Washington Universitys informajonstjenese sier han blant annet:

The United States has over 305 million people of the 6.7 billion on the planet. We are dividing a finite resource pie among a growing number of people on Earth. We cannot expect to sustain exponential population growth matched by increased per capita use of water and energy. It’s troubling. But politicians and religious leaders totally ignore the topic.

Criss har forsket på vann som ressurs, og peker på at 150 millioner amerikanere – det vil si nesten halve folket – er avhengige av grunnvannskilder som stort sett ikke er fornybare. Grunnvannsbruken i USA, og særlig vest i landet, minner mest om gruvedrift eller oljeutvinning: i takt med at man tømmer reservene, kreves det stadig mer energi for å hente opp det som er igjen. Energien kommer i stor grad fra fossilt brennstoff, noe som i sin tur er med på skape en tempeaturøkning som øker etterspørselen etter grunnvann.

Problemet Criss omtaler gjelder i enda større grad på global skala, selvsagt. Det er vanskelig å snakke om befolkningsvekst eller befolkningseksplosjon, blant annet fordi så å si alle gjenværende land med rask befolkningsvekst nå ligger i Afrika og Midt-Østen, jamfør kartet over (tallene er hentet fra CIA World Factbook for 2006). Diskusjonen om befolkningsvekst kan bli rotet sammen med en debatt om etnisitet og religion, noe som erfaringsmessig ikke gir de ønskede resultatene.

Det interessante med Criss’ perspektiv er at han praksis sier at et rikt land med lav befolkningsvekst kan gjøre vel så stor skade som et fattig land med høy vekst, fordi velstående mennesker belaster miljøet i en helt annen grad enn fattige.

Verdens ferskvannsressurser

UNEP, FNs miljøprogram, har lagt ut en flott figur over verdens vannsressurser. Utsnittet nedenfor fokuserer på den ørlille brøkdelen av vannet (0,4 %) som de fleste landlevende organismer på Jorda er avhengige av, nemlig vann på overflaten og i atmosfæren:

UNEP legger tydeligvis vekt på formidling. På denne siden finnes svært mange tabeller og figurer som handler om miljø, som energiforsyning per innbygger for ulike verdensdeler, oversikt over risproduksjonen i Asia, det globale havstrøm-samlebåndet og denne morsomme visualiseringen av hvor mye plass ulike transportmidler krever.

En enkel oppfinnelse som kan forandre verden

Google-gründer Larry Page snakker med Fortune Magazine om mulighetene for innovasjon som kan løse menneskehetens største utfordringer, som mangel på rent vann, det enorme helseproblemet trafikkulykker utgjør og mangel på billig solenergi. Hans hovedargument er at dagens mentalitet i det rike nord – mangel på disiplin og vilje til å ta sjanser – hindrer innovasjon som virkelig kan bedre menneskenes lodd:

We forget that it really does matter that we don’t have to carry our water; it’s not that much fun to walk miles and miles to try to find water and then carry it back under human power. Do we have energy? Can we make things? My argument is that people aren’t thinking that way. Instead, it’s sort of like “We are captives of the world, and whatever happens, happens.”

Pages poenger er svært viktige i en tid da mange synes å tro at vi har brukt opp alle våre muligheter. I virkeligheten finnes det et betydelig potensiale for innovasjon – teknisk, økonomisk, sosial – som kan forbedre livene til milliarder av mennesker. Tørkebestandig “gyllen” hvete som nå plantes i tørre områder av Kenya er et eksempel, mikrokredittprosjekter av typen Grameen Bank et annet, eller hva med Hipporoller?

Denne enkle konstruksjonen (bildegalleri) tar sikte på løse et problem som Larry Page omtaler over: det faktum at fattigfolk verden over – ikke minst kvinner – må frakte familiens vann over lange avstander i beholdere båret på hodet. Mens en gjennomsnittskvinne kan bære 20 liter vann, kan den samme kvinnen relativt lett rulle 90 liter med vann i Hipporoller. Et daglig slit kan bli en mindre anstrengende oppgave to ganger i uken. Teknologien er enkel, kostnaden er lav, den er testet ut i målområdene og kan bidra til å redusere belastningsskader hos dagens vannbærere.

Problemet med Hipporoller, som med så mange av de enkle og smarte ideene som dekkes av blogger som Timbuktu Chronicles, er at de som trenger dette mest ofte ikke har råd til noe så enkelt en plasttønne med stålhåndtak. Eller for den saks skyld bor slik til at de kan kjøpe seg en Hipporoller. Teknologisk innovasjon for dette markedet kan derfor ikke bare handle om selve den tekniske løsningen, men også om alternative måter å finansiere og distribuere teknologien på.

(Via Undercurrent)