Arkiv for Klimaendringer

Bryggen i Bergen kan stå under vann i 2050

Det er den dramatiske meldingen fra klimaforskere i Bergen, melder NRK:

De siste beregningene som er gjort tyder på at havnivået vil stige 60-110 centimeter innen utgangen av dette århundret. Det mest sannsynlige tallet er 80 centimeter, ifølge professor i geologi og forsker ved Bjerknessenteret for klimaforskning Atle Nesje. – I tillegg synker jo Bryggen 6-8 millimeter i året. Hvis denne utviklingen fortsetter kan vi regne med at tidevannet kommer inn på Bryggen rundt år 2050, mener Nesje.

Man vil ikke nødvendigvis se den samme utviklingen andre steder i landet. På Østlandet stiger landet med opptil 3 mm i året, så den nybygde Operaen i Oslo bør f.eks. være tryggere enn Bryggen.

Share/Bookmark

Kan hvite tak bremse den globale oppvarmingen?

Los Angeles Times skriver om et forslag som ble lansert på en årlig klimaendringskonferanse (Climate Change Research Conference) i California nylig: siden det er velkjent at lyse bygninger reduserer behovet for luftkondisjonering fordi de reflekterer sollys, burde en massiv kampanje for å utstyre de 100 største byene på kloden med hvite hustak og lys betong istedenfor mørk asfalt, føre til at den globale oppvarmingen bremses.

Satellite dishes on the rooftops of Sousse by you.

Hvite og avkjølende hustak i Sousse, Tunisia

Den samme virkningen er velkjent fra naturen, der is, snø og skyer senker temperaturen ved å reflektere sollys tilbake mot verdensrommet. I California har man hatt påbud om hvite tak på forretningsbygg siden 2005, og fra neste år skal nye boliger også være utstyrt med lysreflekterende tak. Ifølge forskning ved Lawrence Berkeley National Laboratory kan et tak på drøyt hundre kvadratmeter gi en nedkjølingseffekt som tilsvarer et kutt i CO2-utslipp på 10 tonn.

Skalert opp til verdens 100 største byer, ville slike tiltak kunne gi en nedkjøling tilsvarende 44 milliarder tonn CO2, som er mer enn klodens samlede, årlige utslipp.Ifølge Hashem Akhbari, en av fysikerne bak studien, vil man også oppnå to ander viktige ting: man reduserer behovet for luftkondisjonering og energiforbruket, og en reduksjon av lufttemperaturen i byene vil også gjøre smogproblemet mye mindre.

I stor skala er dette et tiltak som definitivt kan klassifiseres som geoengineering. Men i motsetning til forslagene om å sende opp speil i verdensrommet, pumpe atmosfæren full av svoveldioksid eller generere kunstige skyer, kan dette gjennomføres ved å bruke teknikker som mennesker i varme deler av verden allerede har utnyttet i tusenvis av år.

(Via tips fra Olav Anders Øvrebø)

Skygenererende skip kan dempe drivhuseffekten?

Physicsworld skriver om et av de mer interessante forslagene til geoengineering eller terraforming av Jorda: å øke skyenes evne til å reflekere sollys (det kalles reflektiviteten eller albedoen) ved å pumpe ørsmå dråper av saltvann opp i skylaget. Det er John Latham ved National Center for Atmospheric Research in Boulder, Colorado som foreslår dette, og han mener man på denne måten kan “oppheve” virkningene av en fordobling av CO2-nivået i atmosfæren om nødvendig.

Latham foreslår å bygge 1500 skip, hver på 300 tonn, som styrer seg selv automatisk og som drives fram av 20 meter høye sylindere kalt Flettner-rotorer. Rotorene fungerer som et mer effektivt alternativ til seil, og kan samtidig brukes til å lede saltholdige dråper opp i luften via mikroskopiske dyser. Energien som trengs til å pumpe vannet lager man ved hjelp av vindturbiner.

Hvis skipene fungerer som modellene tyder på, vil man få en lokal nedkjøling rundt skipene. Derfor mener Latham at det er lurt å teste dem ut i områder som allerede rammes av global oppvarming, som i Arktis eller nær korallrev. Hvert skip vil koste mellom 10 og 20 millioner kroner, og flåten kan gradvis bygges opp i takt med behovet.

Dette sees også på som den store fordelen med prosjektet. I motsetning til andre geoengineering-tiltak, som forslaget om å sende speil opp i verdensrommet eller pumpe svoveldioksid opp i atmosfæren, har dette lave startkostnader og ingen kjente bivirkninger. Om det skulle vise seg at mer havvann i skyene ikke gir de ønskede resultatene, kan man alltids skrote båtene.

Bruk Google Earth til å formidle framtidsstoff

Google Earth er et gratisprogram som lar deg fly virtuelt over hele Jorda og se på satellittbilder, kart, tredimensjonale modeller av bygninger og byer, og til og med vende blikket oppover mot himmelen. I utgangspunktet er Google Earth et fabelaktig eksempel på de mange avanserte programmene med høy pedagogisk potensiale, som solsystemsimulatoren Celestia og planetarieprogrammet Stellarium.

Men dette er bare begynnelsen. For Google Earth har også utviklet et filformat som lar brukere lage data som kan integreres i selve programmet. Formatet heter KML, en forkortelse for Keyhole Markup Language, og er det samme for Google Earth som HTML er for nettlesere. Det vil si at du legge til ny informasjon og interaktivitet i Google Earth, rett og slett ved å lage din egen KML-fil og la brukerne klikke på den.

Google Earth Gallery inneholder en rekke gode eksempler på pedagogisk bruk av KML-filer, som en grafisk gjengivelse av hva som skjer hvis havet stiger som følge av global oppvarming, en oversikt over oljeforbruket fra land til land og befolkningstettheten Jorda rundt. Google Earth har til og med en egen innebygd flysimulator (tilgjengelig via Tools-menyen), som kan gi nok en spennende innfallsvinkel til å utforske geografibaserte data.

Kilder:
– Google Earths hjemmeside: Google Earth
– Oversikt over KML-filer: Google Earth Gallery
– Noen framtidsrelevante filer: Verdens oljeforbruk, havstigning, avskoging og befolkningstetthet
– Yr.no har en KML-fil med norske værdata
– Slik lager du din egen KML-fil: KML Tutoria
– Wikipedia: Google Earth
Celestia og Stellarium

Amerikansk etterretning: klimaendringer gir ustabil verden

En rapport som ble sluppet av amerikanske etterretningsjenester i juni, varsler om at klimaendringer kan føre til ustabile forhold verden over, melder Los Angeles Times. En rekke regimer har allerede et ganske skjørt fundament, preget av fattigdom, sosial ulikhet, dårlig lederskap og svake politiske institusjoner som de er (Zimbabwe peker seg ut som et trist, aktuelt eksempel). Tørke, flom eller andre utslag av klimaendringer kan være det som skal til for å velte slike regimer.

Land sør for Sahara, i Midtøsten og Sentral- og Østasia er spesielt utsatt, og rapportforfatterne henviser til modeller som tyder på at jorbruksproduksjonen i enkele områder av Afrika kan falle med opptil 50 % i tiårene framover. Dette vil i sin tur skape enda flere økonomiske flyktninger, samtidig som en rekke av mottakerlandene vil være ute av stand til å håndtere den nye flyktningestrømmen. Innen 2020 kan 50 millioner mennesker være truet av sult, mens 1,2 milliarder vil slite med vannforsyningen.

Resultatet kan bli en økning i illegal innvandring, etnisk vold og andre humanitære kriser. Rapporten, hvis innhold ble framlagt i en kongressøring, finnes i sin helhet her.

Cheeseburgere, Paul McCartneys Lexus og karbonregnskap

Karbonregnskap er noe vi ville måtte forholde oss til stadig oftere i framtiden. I en oljebasert økonomi vil alle produkter ha et “karbonavtrykk”, og kompleksiteten i moderne produksjonsprosesser kan gi overraskende resultater. Bente Kalsnes’ blogg peker på regnskapet for kjøttproduksjon, som gir et så antiintuitivt resultat (lammekjøtt gir fire ganger mer utslipp enn kylling) at man forstår at Åslaug Haga gjorde sin brøler.

Open the Future ser på detaljene i karbonregnskapet til en av USAs favorittretter, cheeseburgeren. Regnestykket viser hvorfor rødt kjøtt kommer så dårlig ut på utslippslistene. CO2-utslippene fra transport, tilberedning, drift av hamburgerrestauranter osv blir tilsammen mellom 1 og 3 kilo per burger, avhengig av energikilden (kull kommer verst ut). Men når man også tar i betraktning metanutslipp (“kufjert” og “kurap”) og regner om til CO2-ekvivalenter, blir tallet mellom 3,6 og 6,1 kilo. Slik gir cCheeseburgerkonsumet alene like store utslipp som alle USAs 16 millioner SUVer.

Poplegende, vegetarianer og aktivist Paul McCartney har også havnet i et karbonregnskapsuføre. Han har kjøpt seg en luksushybrid fra Lexus, som i prinsippet skal gi 1,2 liter på mila (konvertert med denne kjekke kalkulatoren). I utgangspunktet ikke veldig bensinsnål, men når man også regner med drivstoffet som gikk med til frakte bilen med fly fra Japan, blir regnestykket riktig ressursuvennlig. De første 9500 kilometrene brukte bilen nesten 6 liter på mila, uten at sjåføren satt i den.

Argumentet er høyst relevant for debatten som for tiden pågår i USA om hvordan man skal redusere bensinforbruket ned mot det vedtatte målet om 0,67 liter på mila innen 2020 (eller 35 mpg). Ser man på det totale karbonregnskapet, er det ikke gitt av Toyota Prius og andre hybrider kommer best ut. En bensinsnål bruktbil kan faktisk ha et bedre totalregnskap.

Geoengineering kan utløse ozon-katastrofe?

Blant klimatologer er det velkjent at vulkanutbrudd kan føre til global nedkjøling. Når et utbrudd slynger ut millioner av tonn med avgasser som svoveldioksid (SO2), kan det dannes aerolsoler i stratosfæren som reflekterer sollys og senker temperaturen på bakken. NASAs informasjonsside peker blant annet på det ekstremt kraftige Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815, som sannsynligvis førte til “året uten sommer” i 1816, da Nord-Amerika og Europa ble rammet av en matkrise som følge av frost midt i vekstsesongen.

Den nedkjølende effekten er utgangspunktet for et foreslått geoengineering-tiltak som tar sikte på å dempe den globale oppvarmingen. Hovedtalsmannen for ideen er Paul Crutzen, Nobelprisvinner og atmosfærekjemiker, som har tatt til orde for at man “sår” stratosfæren med SO2. Forslaget har vært møtt med skepsis fra starten av, fordi SO2-utslipp også fører til sur nedbør og helseproblemer – en hovedårsak til at man har kuttet i utslippene de siste tiårene.

En ny studie i tidsskriftet Science bekrefter at kjemikaliet har et annet stort problem: det kan gjøre stor skade på ozonlaget. De kraftige kuttene i utslippene av KFK-gasser som for noen år siden stoppet uttynningen av ozonlaget er den største suksesshistorien på miljøfronten de senere årene, men ifølge studien ville man raskt komme tilbake til en situasjon med “ozonhull” over polene og økt stråling på midlere breddegrader, om Crutzens forslag ble iverksatt.

Det vektigste argumentet mot å pumpe mer SO2 opp i atmosfæren er kanskje likevel dette: tiltaket vil ikke gjøre noe for å redusere drivhusgassene. I likhet med forslagene om å sende opp romspeil eller å skape kunstige skyer ville man bare maskere virkningen av klimagassene, og om tiltakene av en eller annen grunn ble stanset kunne resultatet bli en plutselig og sterk oppvarming.

Kan oljetoppen bremse den globale oppvarmingen?

Det er arbeidshypotesen i et paper av James Hansen og Pushker A. Kharecha (PDF). Utgangspunktet er rimelig nok: i takt med at oljeproduksjonen topper seg og begynner å falle, vil en hovedkilde til CO2-utslipp også fases ut. Om man i tillegg forutsetter at det i løpet av et par tiår settes inn tiltak for å kutte utslipp fra fossile alternativer som kullkraftverk, er det mulig at CO2-nivået vil toppe seg under de 450 ppm (deler per million) som ofte regnes som et farlig vippepunkt.

Den store usikkerhetsfaktoren er hvordan vi velger å utnytte alternative fossile energikilder. Et eksempel er de store forekomstene av oljeskifer i Nord-Dakota, Montana og Canada, som ifølge optimistiske anslag kan romme olje tilsvarende 500 milliarder fat. Selv med en lav utnyttelsesgrad kan den nordamerikanske oljeskiferen levere mer olje enn det legendariske Ghawar-feltet i Saudi-Arabia. Det er ikke gitt at en framtidig verden i permanent oljekrise greier å motstå fristelsen til å forlenge oljealderen med enda noen år…

(Via Open the future)