Karbonkutt | Astronewth: IT, vitenskap, kultur | Page 2

Arkiv for Karbonkutt

Lyntog skal utkonkurrere innenriksfly i Danmark

01/12/2008 Eirik 2020, Karbonkutt, Tog, Transport No comments

Dansk hurtigtog av merket IC4

Den danske avisen Børsen melder at statsminister Fogh Rasmussens plan for å bygge lyntog mellom Danmarks største byer i praksis vil føre til at det blir vanskelig å drive innenriks flyruter i landet innen 2020. Som transportforsker Per Homann Jespersen fra Roskilde Universitetscenter sier det:

Hvis rejsetiden med tog kommer ned på tre timer mellem København og Aalborg, vil der ikke længere være grundlag for indenrigs lytrafik i Danmark lige med undtagelse af ruten til Bornholm.

Ifølge Jyllandsposten vil hurtigtogsatsingen koste rundt 20 milliarder danske kroner til investeringer i nye skinner og signalanlegg. Men for å full CO2-gevinst må det sannsynligvis investeres langt mer, da mange danske tog idag drives av dieselmotorer.

Scenarier for Norges klima om 100 år

28/10/2008 Eirik 2050, 2108, Karbonkutt, Klimaendringer, Statistikk, Undervisningsressurser No comments

Miljostatus.no, som er en god kilde til statistikker om miljø og klima, har en nettside som tar for seg scenarier om hvordan Norges klima er om 100 år. Selve siden inneholder lite informasjon utover rammene for scenariene (de “belyser sårbarhet og effekter for havnivå, landbruk, skogbruk, fiske, energi- og kraftproduksjon, energietterspørsel, bygg og anlegg, transport, turisme, naturulykker, urfolk, helse og biologisk mangfold”).

Men den har en direktepeker til en PDF-versjon av rapporten Betydningen for Norden av
2 grader global oppvarming. Rapporten er på 157 sider, og er en svært grundig – om ikke veldig tilgjengelig – samling av det vi vet om klimaprognoser her og nå.

James Hansen ser mørkt på klimautviklingen

08/10/2008 Eirik Karbonkutt, Klimaendringer, Miljøtiltak 4 comments

Det er spørsmålet klimaforsker James Hansen stiller i en spesialutgave av Scientific American kalt Earth 3.0. Hansen mener at Charney-sensitiviteten, en viktig matematisk modell i klimaforskningen som blant annet brukes av FNs klimapanel, gir for lave anslag for temperaturøkningen. Ifølge denne modellen vil en dobling av CO2-innholdet i Jordas atmosfære fra 280 ppm (parts per million, eller deler per million) til 560 ppm gi en temperaturøkning på 3 grader Celsius i snitt.

Problemet er ifølge James Hansen at modellen ikke tar hensyn til at temperaturøkningen gir virkninger som fører til ytterligere temperaturøkning, eller tilbakekoblingseffekter. Det dreier seg blant annet om smelting av breer og havis, forandringer i mengden av sot og støv i atmosfæren og havets evne til å absorbere karbondioksid, som vi nå vet avtar med økende temperatur. Hansen mener at dagens CO2-nivå på 380 ppm på sikt vil føre til at havnivået stiger flere meter, og ikke noen desimeter som modellene hittil har tydet på.

Om vi passerer 560 ppm blir virkningene virkelig katastrofale, ifølge Hansen. Da vil før eller siden all innlandsis på Grønland og Antarktis smelte bort, og havet kan stige med mange titalls meter. Det vil i praksis sette en stor andel av verdens storbyer under vann. Mange av klimaforskerne Scientific American har snakket med, er enige i Hansens kritikk av Charney-sensitiviteten, men støtter ikke nødvendigvis de dramatiske konklusjonene:

“Jim’s analysis is very shrewd,” says Michael Oppenheimer, a professor of geosciences and international affairs at Princeton University. “It’s something we all should be thinking about, but the uncertainties are so large that it’s a weak point.” Schneider, too, offers praise overall but caution about specifics. “Jim’s doing great work,” he says, “but I wish he’d get off absolute numbers. It’s not as though the world is okay with 1.8 degrees of warming but turns into a pumpkin at 2.2 or something.”

Spesialutgaven har forøvrig mange andre interessante artikler, deriblant en om å kombinere energiproduksjon med en løsning på problemet med vannmangel, om å dyrke mat i skyskrapere og om å ta vare på det biologiske mangfoldet i en overbefolket og varm framtid.

USA kan halvere brennstofforbruket innen 2035

18/09/2008 Eirik 2035, Bil, Energisparing, Karbonkutt, Transport No comments

Gas 2.0 omtaler en rapport fra Massachusetts Institute of Technology (MIT), som spår at det det vil være mulig å kutte drivstofforbruket i USA med 30-50% i løpet av de neste tre tiårene. Til å begynne med kan det gjøres ved å gå over til mindre og mer effektive biler, og hybridbiler. Etterhvert mener studien at plugginnhybrider og kanskje også hydrogendrevne brenselsceller vil bidra til å redusere forbruket og utslippene kraftig.

Men studiens forfattere gjør det helt klart at effektivisering av teknologien ikke er nok. I en lang overgangsperiode vil alternativene til bensin produsert av olje, som etanol, biodiesel eller bensin produsert av tjæresand fra Canada, gi en minimal reduksjon i utslippene. Og ingen enkeltteknologi kan løse alle problemer. Derfor må det satses på bred front for finne flere bærekraftige løsninger.

En slik løsning kan være det tidligere omtalte lyntoget i California, som ifølge produsenten kan gjøres fullstendig CO2-nøytralt om man driver det med elektrisitet fra fornybare energikilder. Gitt at hele togsystemet som vil binde San Fransisco, San Diego og Los Angeles sammen, vil forbruke 1 % av delstatens elektrisitetsproduksjon, virker dette målet helt realistisk.

Kan hvite tak bremse den globale oppvarmingen?

15/09/2008 Eirik Geoengineering, Karbonkutt, Klimaendringer One comment

Los Angeles Times skriver om et forslag som ble lansert på en årlig klimaendringskonferanse (Climate Change Research Conference) i California nylig: siden det er velkjent at lyse bygninger reduserer behovet for luftkondisjonering fordi de reflekterer sollys, burde en massiv kampanje for å utstyre de 100 største byene på kloden med hvite hustak og lys betong istedenfor mørk asfalt, føre til at den globale oppvarmingen bremses.

Satellite dishes on the rooftops of Sousse by you.

Hvite og avkjølende hustak i Sousse, Tunisia

Den samme virkningen er velkjent fra naturen, der is, snø og skyer senker temperaturen ved å reflektere sollys tilbake mot verdensrommet. I California har man hatt påbud om hvite tak på forretningsbygg siden 2005, og fra neste år skal nye boliger også være utstyrt med lysreflekterende tak. Ifølge forskning ved Lawrence Berkeley National Laboratory kan et tak på drøyt hundre kvadratmeter gi en nedkjølingseffekt som tilsvarer et kutt i CO2-utslipp på 10 tonn.

Skalert opp til verdens 100 største byer, ville slike tiltak kunne gi en nedkjøling tilsvarende 44 milliarder tonn CO2, som er mer enn klodens samlede, årlige utslipp.Ifølge Hashem Akhbari, en av fysikerne bak studien, vil man også oppnå to ander viktige ting: man reduserer behovet for luftkondisjonering og energiforbruket, og en reduksjon av lufttemperaturen i byene vil også gjøre smogproblemet mye mindre.

I stor skala er dette et tiltak som definitivt kan klassifiseres som geoengineering. Men i motsetning til forslagene om å sende opp speil i verdensrommet, pumpe atmosfæren full av svoveldioksid eller generere kunstige skyer, kan dette gjennomføres ved å bruke teknikker som mennesker i varme deler av verden allerede har utnyttet i tusenvis av år.

(Via tips fra Olav Anders Øvrebø)

Sement som CO2-kilde og -deponi

03/09/2008 Eirik Karbonkutt 2 comments

SF Gate skriver om professor Brent Constantz ved Stanford-universitetet i USA, som ønsker å gjøre noe med de store CO2-utslippene fra sementproduksjonen. For hvert tonn sement som produseres, slippes det ut et tonn med CO2. Årlig produseres det 2,5 milliarder tonn sement og en tilsvarende mengde CO2, hvilket tilsvarer 5 % av verdens samlede utslipp. Det i sin tur gjør sement til en større CO2-kilde enn flytransporten, for eksempel.

Brent Constanz, som har mer enn 60 patenter på medisinsk sement, har patentert en prosess som i utgangspunktet fjerner CO2-utslippene fra sementproduksjonen, og som ved bruk av havvann kan gjøre det mulig å deponere et halvt tonn karbon i hvert tonn med produsert sement. Hvert tonn med sement får altså sin egen negative CO2-kvote på et halvt tonn, som kanskje kan bli en del av den internasjonale handelen med kvoter.

Det er mange hindringer i veien før den “grønne sementen” kommer på markedet. Den viktigste er at den nye sementvarianten må testes og godkjennes før den kan brukes, noe som også betyr at den må bevise at den kan tåle vær og vind i tiår etter tiår. Og det er altså store mengder sement som skal byttes ut med grønn sement: den årlige produksjonen tilsvarer en åtte felts motorvei fra Jorda til Månen og tilbake igjen – to ganger.

Den eggleggende ullmelkegrisen

02/08/2008 Eirik Energisparing, Karbonkutt, Transport No comments

Bremen i Tyskland er en by på rundt 540 000 innbyggere som har greid det man fremdeles er langt unna å få til i Norge: å skape et totalintegrert trafikksystem. Med ett enkelt kort får innbyggerne i Hansabyen tilgang til trikk, tog, buss og leiebil. Kortet kan også bruks i minibanker, og den enestående allsidigheten har gitt opphav til reklamene med fabeldyret over: det du ikke får av den eggleggende ullmelkegrisen, er ikke verdt å ha.

Selvsagt er Bremen også sykkelvennlig (jeg har besøkt byen selv, og kan gå god for det), med sykkelstier overalt, rett til å kjøre mot kjøreretning i enveiskjørte gater og sykkelstativer på Mobilpunkt-stasjoner, hvorfra man også kan ta trikken eller leie en bil. Det finnes integrerte trafikksystemer i en rekke andre storbyer, som Tokyo, hvor man kan kjøpe alle transporttjenester via mobiltelefon. Det interessante med Bremen er imidlertid at sykkel er en så viktig del av det hele: en av fem reiser i Bremen går med muskelkraft. Bra for miljøet, helsa og økonomien for folket i byen.

(Via The City Fix)

Bioetanol fra alger i meksikansk ørken

17/06/2008 Eirik 2009, Biobrensel, Etanol, Karbonkutt 2 comments

Det er stor aktivitet på biodrivstoff-feltet for tiden, med nærmest daglige lanseringer av nye konsepter. CNET melder om en interessant variant fra Mexico, der firmaet Algenol skal sette igang produksjon av bioetanol basert på alger. Flertallet av algebaserte prosjekter har oljeproduksjon som siktemål, men Algenol mener det er mer effektivt å la algene produsere etanol.

Produksjonsanlegget skal plasseres nær et kraftverk i Sonora-ørkenen, og dra nytte av CO2-utslipp fra verket. Ved å pumpe CO2 inn i bioeraktorene som rommer algene, skal etanolproduksjonen ifølge Algenol bli 16 ganger høyere per hektar enn ved produksjon av etanol fra mais. Når produksjonen starter til neste år, vil det gi en literpris på etanol som er rundt 25 % lavere enn dagens bensinpris i det amerikanske markedet. I så måte er denne saken en påminnelse om hvor viktig dagens prisnivå på bensin er for innovasjon i biobrenselmarkedet. Som det sies i CNET-artikkelen:

Algenol’s technology was first developed in the mid 1980s. When oil hit $50 a barrel in 2006, Woods stepped up efforts to commercialize it.

Pekertipset kom fra Paal, som også foreslår at vi gjør noe tilsvarende med våre egne gasskraftverk. Siden vi allerede utnytter alger industrielt til alginatproduksjon, og det er kommet forslag om å dyrke alger for biobrenselproduksjon langs kysten, virker dette som et fornuftig forslag.

Oppfinnsomme tiltak som kan redde verden

16/06/2008 Eirik 2013, Energi, Geoengineering, Karbonkutt No comments

Popular Science skildrer 10 dristige ideer som ifølge bladet kan bidra til å redde verden fra energikrise og klimaendringer. Noen av forslagene er av det tåpeligere slaget, andre kan faktisk ha noe for seg:

Produsere solenergi i geostasjonær bane. I verdensrommet er det aldri overskyet, og solceller kan bli opptil ti ganger mer effektive. Ifølge Popular Science skal det japanske romfartsbyrået JAXA begynne å sende opp prototyper i 2013, med målsetning om full produksjon i 2030. Ulempen med konseptet: det blir dyrt å bygge kilometerstore satellitter, og energien må overføres til Jorda i form av mikrobølger…
Senke Jordas gjennomsnittstemperatur med hårete planter. Ifølge Christopher Doughty fra University of California reflekterer planter som er dekket av fint hår mesteparten av den infrarøde strålingen fra Sola, mens synlig lys slipper gjennom og driver fotosyntesen som normalt. Vanlige matplanter har ikke slike hår, men om man krysser fram hårete varianter man senke temperaturen med mellom en og halvannen grad Celsius.
Produsere bensin av atmosfærisk CO2 med kjernekraft. Hydrokarbonene vi putter på tanken består av atomer som allerede finnes i luft og vann, og forskere ved Los Alamos utvikler nå et anlegg som kan fange inn CO2 fra atmosfæren, spalte vann til hydrogen og oksygen med elektrolyse og lage metan og mer kompliserte hydrokarboner ved å kjøre CO2 og hydrogen via katalysatorer. Planen er å ha et kommersielt anlegg i drift i 2013.
Deponere CO2 i plastsekker på havbunnen. Det har lenge vært foreslått å deponere CO2 på store havdyp i fri tilstand – i prinsippet vil det store trykket sørge for at karbondioksiden holder seg på plass. Men det finnes ingen garantier for at den flytende gassen ikke setter seg i bevegelse, derav forslaget om å pumpe CO2 inn i lange plastslanger eller sekker, som så senkes ned på store havdyp. Løsningen vil gi langt bedre sikkerhet for at gassen holder seg på plass, men blir svært kostbar – hvert sekund slippes det ut 800 tonn med CO2.

Globale grenser for energi fra biomasse

14/06/2008 Eirik Biobrensel, Energi, Karbonkutt 5 comments

Science Daily skriver om en artikkel i tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution, der man forsøker å få oversikt over det globale potensialet for biomassebasert energi. Resultatet er definitivt til ettertanke:

Den totale mengden CO2 som bindes av dyrket mark hvert år er rundt 7 milliarder tonn, mens våre samlede utslipp er på 7,7 milliarder tonn
For å masseprodusere biomasse og redusere CO2, og unngå konkurranse med matproduksjon, må man finne dyrkbar mark som nå ligger brakk, og som ikke er satt av til f.eks. byutvikling
Omlag fire millioner kvadratkvadratkilometer av Jordas landareal fyller dette kravet i dag, som tilsvarer noe over halvparten av Australias størrelse
Biomasse som dyrkes på denne marken kan gi 27 exajoule med energi, eller motstykket til 172 millioner oljefat
Det svarer til to dagers forbruk av råolje i 2008 (85 millioner fat per dag)

Summa summarum: det er ikke realistisk å erstatte oljebaserte produkter i sin helhet med biomasse produsert på land. Som med de fleste andre alternative energikilder, vil bidraget til verdens samlede energiproduksjon begrense seg til ensifrede prosenttall.

Cheeseburgere, Paul McCartneys Lexus og karbonregnskap

28/05/2008 Eirik Karbonkutt, Klimaendringer, Transport No comments

Karbonregnskap er noe vi ville måtte forholde oss til stadig oftere i framtiden. I en oljebasert økonomi vil alle produkter ha et “karbonavtrykk”, og kompleksiteten i moderne produksjonsprosesser kan gi overraskende resultater. Bente Kalsnes’ blogg peker på regnskapet for kjøttproduksjon, som gir et så antiintuitivt resultat (lammekjøtt gir fire ganger mer utslipp enn kylling) at man forstår at Åslaug Haga gjorde sin brøler.

Open the Future ser på detaljene i karbonregnskapet til en av USAs favorittretter, cheeseburgeren. Regnestykket viser hvorfor rødt kjøtt kommer så dårlig ut på utslippslistene. CO2-utslippene fra transport, tilberedning, drift av hamburgerrestauranter osv blir tilsammen mellom 1 og 3 kilo per burger, avhengig av energikilden (kull kommer verst ut). Men når man også tar i betraktning metanutslipp (“kufjert” og “kurap”) og regner om til CO2-ekvivalenter, blir tallet mellom 3,6 og 6,1 kilo. Slik gir cCheeseburgerkonsumet alene like store utslipp som alle USAs 16 millioner SUVer.

Poplegende, vegetarianer og aktivist Paul McCartney har også havnet i et karbonregnskapsuføre. Han har kjøpt seg en luksushybrid fra Lexus, som i prinsippet skal gi 1,2 liter på mila (konvertert med denne kjekke kalkulatoren). I utgangspunktet ikke veldig bensinsnål, men når man også regner med drivstoffet som gikk med til frakte bilen med fly fra Japan, blir regnestykket riktig ressursuvennlig. De første 9500 kilometrene brukte bilen nesten 6 liter på mila, uten at sjåføren satt i den.

Argumentet er høyst relevant for debatten som for tiden pågår i USA om hvordan man skal redusere bensinforbruket ned mot det vedtatte målet om 0,67 liter på mila innen 2020 (eller 35 mpg). Ser man på det totale karbonregnskapet, er det ikke gitt av Toyota Prius og andre hybrider kommer best ut. En bensinsnål bruktbil kan faktisk ha et bedre totalregnskap.

Kutt CO2-mengden ved å begrave trær

21/05/2008 Eirik Geoengineering, Karbonkutt, Miljøtiltak No comments

De tyske forskerne Fritz Scholz og Ulrich Hasse ved universitetet i Greifswald har lansert et nytt geoengineering-forslag til løsning på CO2-utslipp i atmosfæren, melder Eurekalert. Om vi ønsker å kutte i de 32 gigatonnene med CO2 som årlig slippes ut i atmosfæren, kan det mest effektivt gjøres i stor skala ved å utnytte fotosyntesen. Forslaget går ut på å dyrke skoger som ene og alene har til formål å binde karbondioksid.

(C) Wiley-VCH 2008

For å unngå at karbondioksidet slippes ut igjen ved forbrenning eller kompostering, mener forskerne det er helt nødvendig å grave trestammene ned i bakken. En mulighet er å legge trærne i forlatte dagbrudd for kull, stein eller mineraler, og så dekke dem med jord. Gjøres dette forsvarlig, kan tremassen bli liggende i svært lang tid uten å frigjøre CO2, og eventuelt graves opp for å utnyttes som brensel av en fremtidig sivilisasjon.

Scholz og Hasse har regnet ut at man må plante en millard hektar skog for å kompensere for alle menneskeskapte CO2-utslipp. Det tilsvarer 10 millioner kvadratkilometer, like mye som arealet av urskogene som ble hogd ned i forrige århundre. Her ligger også hovedproblemet med forslaget: arealet er også like stort som Canada, og det skal godt gjøres å frigjøre så mye plass til å dyrke skog i en verden med stadig flere munner å mette.

Plugginn-hybrider krever strøm tilsvarende Kårstø-verket

17/04/2008 Eirik Energisparing, Karbonkutt, Transport No comments

Ifølge Teknisk ukeblads papirutgave (11/08), kan to tredeler av bensinforbruket i Norge erstattes av elektrisitet om alle dagens biler erstattes med bensindrevne plugginhybrider. Det er fordi 70 % av kjøreturene i Norge er på mindre enn 10 km, og dermed lett kan dekkes av elektromotoren i hybridene. Overgangen fra bensin til strøm vil kreve en økning i produksjonen på rundt 4 Twh, i størrelsesorden det samme som maksimalkapasiteten til gasskraftverket på Kårstø.

Hvis all transport går over til strøm vil forbruket dobles, til et nivå som tilsvarer årsforbruket til 400 000 husstander, eller rundt 8 % av den samlede kraftproduksjon i Norge. Dersom elektrisiteten produseres CO2-fritt vil det resultere i et kutt på 20 % i landets samlede utslipp (som var 53,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2006). Det er lite å vinne på å la dagens Kårstø-anlegg produsere strømmen, rimeligvis, mens tilhengerne av CO2-rensing, vindkraft og thorium har fått nok et sterkt argument for økt satsing.

Kan oljetoppen bremse den globale oppvarmingen?

10/04/2008 Eirik Karbonkutt, Klimaendringer, Olje, Oljetoppen No comments

Det er arbeidshypotesen i et paper av James Hansen og Pushker A. Kharecha (PDF). Utgangspunktet er rimelig nok: i takt med at oljeproduksjonen topper seg og begynner å falle, vil en hovedkilde til CO2-utslipp også fases ut. Om man i tillegg forutsetter at det i løpet av et par tiår settes inn tiltak for å kutte utslipp fra fossile alternativer som kullkraftverk, er det mulig at CO2-nivået vil toppe seg under de 450 ppm (deler per million) som ofte regnes som et farlig vippepunkt.

Den store usikkerhetsfaktoren er hvordan vi velger å utnytte alternative fossile energikilder. Et eksempel er de store forekomstene av oljeskifer i Nord-Dakota, Montana og Canada, som ifølge optimistiske anslag kan romme olje tilsvarende 500 milliarder fat. Selv med en lav utnyttelsesgrad kan den nordamerikanske oljeskiferen levere mer olje enn det legendariske Ghawar-feltet i Saudi-Arabia. Det er ikke gitt at en framtidig verden i permanent oljekrise greier å motstå fristelsen til å forlenge oljealderen med enda noen år…

(Via Open the future)

Netthandel gir karbonkutt

07/04/2008 Eirik 2017, Karbonkutt, Kommunikasjon No comments

Amazon Kindle - fra Wikipedia.org Den amerikanske forbrukerorganisasjonen American Consumer Institute har sluppet en rapport (PDF-format) med tittelen “Broadband Services: Economic and Environmental Benefits”, som tar for seg miljøgevinstene ved bruk av bredbånd. Studiens konklusjon er at omfattende nettbruk over en tiårsperiode kan gi en reduksjon i utslippene på opp imot 1 milliard tonn CO2. Satt opp mot USAs årlige utslipp på over seks milliarder tonn virker det ikke veldig imponerende, men alle monner drar: ifølge rapporten kan reduksjonen gi energisparing tilsvarende 11 % av landets oljeimport.

De viktigste bidragsyterne til reduksjonen er e-handel, telependling og telekonferanser, reduksjon i papirbasert post og bruk av plastemballasje på CDer og DVDer. Overgang fra papiraviser til nettaviser alene vil bidra med drøyt 50 millioner tonn CO2. Dersom produkter som er basert på ekstremt energieffektivt elektronisk blekk tar av i årene som kommer, kan publiseringsbransjen bidra med enda større kutt. I dette perspektivet er leseplater som Amazon Kindle også interessant.

« Eldre innlegg Siste innlegg »