Arkiv for Gjenbruk

Grønn og selvforsynt skyskraper

Inhabitat skriver om EDITT-tårnet (Ecological Desing In The Tropics), en skyskraper som nå planlegges bygd i Singapore med støtte fra det lokale universitetet. EDITT er et eksempel på en interessant trend blant arkitekter og byplanleggere: miljøvennlig arkitektur må ta hensyn til at vi bor i en verden der et stadig større flertall kommer til å bo tett på hverandre i byer, og der miljøvennlige eneboliger av det slaget vi nå bygger i Norge, vil være forbeholdt et lite mindretall.

t.r. hamzah & yeang, sustainable skyscraper, editt tower, singapore sustainable architecture, living walls, solar power, biogas power, green building

EDITT vil bli 26 etasjer høyt, og være utstyrt med solceller som dekker 39 % av bygningens energibehov, naturlig ventilasjon istedenfor luftkondisjonering, et biogassanlegg som produserer metan av kloakk og “hengende hager” med lokal vegetasjon som dekker halve bygningen. Huset skal også samle inn regnvann og gjenvinne avløpsvann, slik at det blir 55 % selvforsynt med denne ressursen.

Share/Bookmark

Ziggurat – en million mennesker i én bygning

Nettstedet Ecogeek skriver om en konsepttegning av et pyramideformet bygningskompleks med plass til én million mennesker, som skal presenteres på en eiendomskongress i Dubai i oktober. Utviklerne av konseptet understreker at byen skal være karbonnøytral og i størst mulig grad selvforsynt med energi, og i tillegg være istand til å håndtere sitt eget avfall. Og alt skal skje innen en flate på 2,3 kvadratkilometer.

Dette er ikke første gang man foreslår å bosette folk i kjempebygninger (japanerne ser ut vil å være særlig tiltrukket av tanken), og det blir sikkert ikke den siste. Det er selvsagt ikke vanskelig å peke på ulempene ved å samle så mange mennesker på så lite plass: støyplagene, smittefaren, risikoen for sosial forslumming og – kanskje ikke minst – faren for at innbyggerne utvikler psykiske plager av å bo så tett på så mange mennesker, døgnet rundt.

Men fordelene er også mange. Man sparer svært mye energi til oppvarming ved at de fleste innbyggerne vil dele tak, vegger og gulv med naboene. Fordi hele byen kan nås til fots kuttes energibruken til transport dramatisk – det lille behovet folk måtte ha (vesentlig heiser og rulletrapper) drives med elektromotorer. Det er også mye lettere å gjennomføre sentraliserte miljøtiltak når alle bor på ett sted, og ikke minst: sivilisasjonen tar mye mindre plass på denne måten.

I en verden der mesteparten av den levelige delen av landjorda allerede er satt av til menneskelig bruk, vil hver eneste kvadratkilometer som ikke brukes av mennesker, være til nytte for andre organismer. I diskusjonen om miljø og klima har vi lett for å glemme virkningen av befolkningseksplosjonen: det blotte faktum at vi blir rundt 75 millioner flere av oss hvert år, betyr at vi fortrenge stadig flere av våre medskapninger.

Kilder:
– Ecogeek: Om Ziggurat-byen
– Inhabitat: X-SEED 4000 – japansk supertårn med plass til en million innbyggere
– Wikipedia: Shimizu Mega-City Pyramid, med plass til 750 000 innbyggere
– The Oil Drum: Global Land Use – om hvordan vi bruker landjorda
– New Scientist om hvor mye jord som er dekket av veier: Concrete jungle

60 kilo

Det er navnet på denne filmen, som handler om de mange søppelplukkerne som sørger for å resirkulere en stor del av avfallet i Indias storbyer. Det vanligste transportmiddelet for denne uglesette gruppen er sykkel-rickshawer, trehjulssykler som ofte frakter 60 kilo søppel eller mer. I takt med velstandsvekst har også biltrafikken eksplodert, med den følge at sykler forbys på stadig fler veier. Problemet for India er søppelplukkerne ikke nødvendigvis erstattes med alternativer som er like effektive og miljøvennlige, eller har samme sysselsettingseffekt. I land med mye og billig arbeidskraft kan desentraliserte, menneskebaserte systemer være vel så gode som mekaniserte. (Via The City Fix)